Høstmøte med landets fylkesmenn

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen

Dette er mitt første møte med fylkesmennene i min nye rolle som statssekretær i departementet.  Dettet departementet har ansvar for mange viktige områder som berører folks hverdag.

Derfor er denne jobben så viktig. Jeg går inn i den med både ydmykhet og nysgjerrighet.

Jeg vet at den tidligere politiske ledelsen, ledet av Anniken Huitfeldt, har satt i gang mye viktig arbeid. Dette arbeidet vil vi selvfølgelig følge opp. Men som ny politisk ledelse vil vi også se hvordan vi kan videreutvikle politikk som gir barn og familier som trenger det, hjelp. Vi ønsker også et fortsatt fokus på arbeidet for et mer likestilt samfunn og et mer inkluderende samfunn.

Derfor har Audun Lysbakken og jeg sagt nei til det aller meste av invitasjoner denne høsten, fordi vi vil bruke tida til å bli kjent med BLD sine områder. Vi vil finne ut hva som skal være vårt viktigste budskap før vi kommer med de store programerklæringene.

Men noen anledninger synes vi ikke kan gå fra oss, og høstmøte med landes fylkesmenn syntes vi var en slik.  Nettopp fordi fylkesmennene er en viktig lyttepost for oss og et bindeledd mellom stat og kommune.

Dere er regjeringens representant i fylket og skal bidra til en helhetlig og samordnet statlig politikk overfor kommunesektoren. Dette er en viktig og krevende oppgaver.

Selv om vi nå er i en periode hvor målet er å lytte og lære mye, så er det jo også slik at mye politikk for neste år allerede er lagt gjennom budsjettet, mens andre områder er vi allerede trygge på at kommer til å viktige for oss som politisk ledelse. Jeg skal derfor gå gjennom noe av det vi mener det blir viktig å få til et samarbeid med dere om i året som kommer.

Nye oppgaver i BLD: Som de fleste av dere er kjent med har departementet fått noen nye oppgaver og vi er gang med å se på hvordan departementet skal organiseres.  1. Januar 2010 er startdatoen for formelle endringer.

Vi arbeider nå med hvordan vi kan få til en optimal utnyttelse av folk og fag for å få til en departementsstruktur som avspeiler våre politiske målsetninger.

1)Integrering og inkluderingsområdet (IMA)
En viktig endring er at dette departementet nå har fått overført ansvaret for integreringssaker fra tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) gjennom overføring av én avdeling: Integrerings- og mangfoldighetsavdelingen, eller bare IMA, som avdelingen kalles på departementalt språk.

Dette er grep vi har tatt for å synliggjøre politikken på integrerings- og inkluderingsområdet på en ny og bedre måte. Gjøre et forsøk på å få en konstruktiv debatt om viktige spørsmål rundt hvordan det norske samfunnet skal utvikle seg i forhold til mangfold og etnisitet, og i forhold til hvordan vi skal møte en verden som er veldig annerledes og i stadig utvikling innen dette feltet. Alt for ofte har integrerings og inkluderingsdebatten drukna i debatten om asylpolitikk.  Inkluderingspolitikk er viktig for en regjering som vil føre en politikk for fellesskap, verdiskaping og rettferdighet.

Tre store utfordringer hvor vi kommer til å trenge et godt samarbeid med dere:
 Senere i dag vil ekspedisjonssjef Barbro Bakken, som leder Integrerings- og mangfoldavdelingen, orientere om forslagene i statsbudsjettet på dette fagområdet. 

a: Bosetting
b: Norskopplæring
c: Statsborgerseremonier

A. Bosetting av flyktninger
Den største utfordringen vi står overfor er å få bosatt alle flyktningene som nå får opphold i Norge. Fra andre halvår 2007 har det vært en sterk økning i antallet personer som søker om asyl i Norge.

Antallet enslige mindreårige (EMA) har også økt kraftig. Dette betyr at nesten dobbelt så mange personer som tidligere skal starte en ny tilværelse i norske lokalsamfunn.

Flere kommuner må derfor delta i bosettingsarbeidet og bygge opp kompetanse, slik at de kan tilby god norsk¬opplæring, et individuelt tilpasset introduksjonsprogram, og sist, men ikke minst: Et godt botilbud til alle enslige mindreårige (EMA).

Selv om kommunene i år kommer til å bosette flere enn på mange år (prognosene er ca 6000), er de i 2010 bedt om å legge til rette for 10 000 personer med fluktbakgrunn.  Lange opphold i mottak, får store negative konsekvenser både for den enkelte flyktning og for samfunnet som helhet.

Det er derfor viktig at dere (fylkesmennene), som pådrivere, oppfordrer kommunene om å bosette de flyktninger IMDi ber om. Samtidig må dere bidra med økt kunnskap om virkemidler som kan føre til rask og god bosetting av flyktninger, og hvordan kommunene skal klare dette økonomisk.

B. Norskopplæring og introduksjonsordningen for voksne innvandrere
Selvsagt er ikke jobben gjort når flyktningene har fått en kommune å bo i. Det er jo da arbeidet starter med å sikre at de som kommer faktisk blir integrert og inkludert der de kommer. Da er gode ferdigheter i norsk og et individuelt tilpasset introduksjonsprogram viktig.
Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og i norsk samfunnsliv, og forberede yrkesliv og/eller videre utdanning.  Deltakelse i arbeid og utdanning er målet.

Det har vært en positiv utvikling i resultatene for norskopplæringen.  Flere som deltar i opplæringen, flere går opp til norskprøvene og flere består de skrift¬lige prøvene. Erfaringene fra introduksjonsordningen er også gode.  Tall fra SSB viser at 65 prosent som avsluttet programmet i 2006 var i arbeid eller utdanning i 2007. 

Også på dette området har Fylkesmannen viktige oppgaver. Fylkesmannen har ansvaret for at rett tilskudd til opplæring norsk og samfunns¬kunnskap for nyankomne innvandrere blir utbetalt til kommunene til rett tid. 
Forslag til endringer til introduksjonsloven har nå vært ute på høring (høringsfristen var 15. oktober 2009). Ett av forslagen er å innføre statlig tilsyn gjennom Fylkesmannen for ordningene i intro¬duksjonsloven. 

De fleste av dem som har uttalt seg, har støttet endringsforslagene. Dette betyr at fylkesmannen får en enda viktigere rolle i integreringsarbeidet.

C. Statsborgerseremonier
Det tredje området på integreringsfeltet jeg vil nevne er statsborgerseremonier.

Jeg vil gi dere honnør for det gode arbeidet dere har er gjort, og oppfordre dere til fortsatt innsats for å øke deltakelsen i seremoniene.  Tilbakemeldinger viser at seremonien betyr mye for den enkelte som bestemmer seg for å søke norsk statsborgerskap.
Jeg håper å få deltatt på en seremoni i Oslo på søndag.

Som dere sikkert vet, arbeider regjeringen med å revidere regelverket på statsborgerfeltet. Forslag til endringer i stats-borgerskapsloven har vært ute på høring. Blant annet foreslår vi å innføre statsborgerprøve som et nytt vilkår for å kunne få statsborgerskap.
Oppsummert er det altså tre viktige områder på dette feltet i året som kommer:
• bosetting (pådriver overfor kommunene),
• integrering (norsk og intro med bl.a. tilsyn av kommunene)
• inkludering (statsborgerseremonier)

2) Barnevern (BUA)

Barnevernet vil være et område vi vil bruke mye ressurser på i året som kommer.  I vår politiske plattform sier vi at vi skal stille opp for barn og familier som sliter i sin hverdag, og sette inn innsatsen tidlig (ref. Soria Moria 2).  Om det er noe område vi jobber, hvor samarbeid mellom kommune og stat virkelig er viktig å få til å fungere godt, så er det her. Dessverre fungerer dette ikke godt nok i mange fylker i dag.

Våre ambisjoner er:
I)  at barnevernet skal rustes opp til å møte en krevende hverdag, både når det gjelder kompetanse og ressurser.
II) at tjenestene skal samarbeide om å finne de beste løsningene for å få til varige positive endringer i barnas liv.

I. Opptrappingsplan for det kommunale barnevern
Kommunene har et hovedansvar for barnevernsbarna. I år får vel 44 000 barn hjelp fra barnevernet – og de siste årene har flere og flere barn fått hjelp. Arbeidsbyrden for de ansatte i det kommunale barnevernet har dermed økt.

Kommunene har også et hovedansvar for at tjenesten har nok ressurser til å løse lovpålagte oppgaver. Kommunebarnevernet finansieres gjennom de frie inntektene til kommunene.
Mange ansatte i det kommunale barnevernet sier at de ikke har merket noe til denne veksten som har vært i kommunenes inntekter – at barnevernet blir ikke prioritert av beslutningstakere i kommunene!

Uansett hvor vi er og snakker om barnevern, så er det beskjeden vi får med oss. Det trengs en styrking av det kommunale barnevernet.
Jeg har merket meg fra årsrapportene at fylkesembetene også er bekymret for ressurssituasjonen i barnevernet. Den bekymringen deler vi med dere.

Regjeringen ser at oppgavene som skal løses øker og at antall ansatte ikke har økt i samme takt. Derfor sier vi i budsjettet for 2010 at de frie inntektene (vekst på 4.2 mrd. kroner i 2010) gir rom for å styrke det kommunale barnevernet med 400 nye stillinger. Vi vil ha en dugnad for å løfte det kommunale barnevernet. Dette samarbeider vi med KS om.
Vi vet at en omtale i budsjettet slik vi nå har fått ikke i seg selv bidrar til en styrking, derfor trengs det en oppfølging hele veien, hvor også dere har en rolle å spille.

Dere fører tilsyn med det kommunale barnevernet. Da møter dere den administrative (og noen ganger politiske) ledelsen i kommunen og pålegger kommunen å rette opp lovbrudd. Disse møtene med kommunen er viktig – tilsynet er ofte en vekker for både politikere og ledelse.

Tilsynets avsløring av lovbrudd som kan knyttes opp mot mangel på ressurser, kan være tunge argument for å få politikere og ledelse til å prioritere barnevernet i neste runde.

Innspill med hyllest til tilsyn –innspeksjonstilsynets fortreffelighet…Tidligere skrevne høringssvar
Vi tar mer enn gjerne i mot innspill og synspunkter fra dere på hvordan få dette løftet til overfor det kommunale barnevernet.

II ) Samarbeid mellom statlig regionalt barnevern (BUFetat) og kommunene Ansvar og roller mellom kommunalt og statlig barnevern er fordelt – men i praksis har dette samvirke vist seg å være krevende.  Det har vi fått tilbakemeldinger på både fra kommuner og fylkesmenn.

- Vi må få til større samsvar mellom hvilken hjelp barnet trenger og hva kommunene og statlig barnevern tilbyr. Det krever at kommunene og staten samarbeider.  BUFDIR, i samarbeid med KS, utvikler i dag maler for lokale samarbeidsavtaler som kan tas i bruk til formålet.

- Statlige tiltak må utvikles. Tiltakene må bli mer treffsikre i forhold til barnas behov og kvaliteten må bedres. BUFDIR arbeider med dette.

- Det ser ut til at gode tiltak i kommunen reduserer etterspørselen etter statlige tiltak. Samarbeid mellom kommunale tjenester må derfor styrkes. Her gjennomførte Fylkesmennene et viktig tilsyn i 2008  . Tilsynet bekreftet at norske kommuner ikke klarer å tilrettelegge for godt samarbeid mellom tjenester som er viktig i barns liv – det er alvorlig. Hvordan bedre dette?

Fylkesmennene kan ha en utfordrende rolle i denne samvirkediskusjonen.  Jeg vil gjerne at dere, så langt det er mulig, er brobyggere mellom statlig og kommunalt barnevern. Fordi:
- ingen kjenner kommunene så godt som dere
- dere har tilsyn med kommunene, institusjoner og fosterhjem
- dere er statens representant
- dere har en naturlig autoritet
- dere har legitimitet og troverdighet i begge leire

Dårlig samordning og samarbeid fører til at barn blir kasteballer i systemet og ikke får den hjelpen de trenger. Det kan vi ikke akseptere. Også tilsynet med tjenester til disse barna må sees helhetlig.

Helsetilsynet overtar fra 2010 det faglige overordnede ansvaret for tilsynet. Dette vil styrke den helhetlige tilnærmingen. Også de endringer i barnevernloven som nå er vedtatt er viktige. Nå skal meldere, særlig offentlige, få en bedre tilbakemelding når de melder sin bekymring for et barn.

Flatø-utvalget har fått et utfordrende mandat – arbeidstittelen er ”en dør inn”. Utvalget skal vurdere muligheten for et mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunale og statlige tjenester som gir hjelp til utsatte barn og deres foreldre.

Utvalget er i sin sluttfase og skal levere innen utgangen av 2009.
Jeg forventer at dette arbeidet skal føre oss et skritt nærmere målet om bedre samarbeid til beste for de barn og unge som trenger det. 

Utfordringene er mange. For å få et best mulig grunnlag til å ta fatt på dem, så vil vi sette i gang et arbeid med evaluering av barnevern-reformen. Dette vil både være et kortsiktig og et langsiktig arbeid. Noen områder er det primært behov for politiske diskusjoner, mens på andre områder trenger vi å benytte eksterne miljøer.

Vi vil blant annet se på organisering, oppgavefordeling, samarbeid, finansiering, fordeling mellom offentlige og private tjenester i det statlige barnevernet. Innkjøp, anbud og utbytte. For å nevne noen temaer. Audun har allerede uttalt til media at alle steiner skal snus i arbeidet med å lage et best mulig barnevern de neste fire åra. 

Til slutt vil jeg ta for meg et tredje stort ansvarsområde, familie og likestillingspolitikken.

3) Familie, samlivsbrudd og høykonfliktfamilier (SLA)

Det er en viktig målsetning for regjeringen å skape gode rammevilkår og tjenester som ivaretar barn og foreldres behov for et godt familieliv.

Gode permisjonsordninger er eksempler på viktige rammevilkår for å sikre trygghet og god kontakt mellom barn og foreldre.  Samtidig gir velutviklede permisjonsordninger god mulighet til å kombinere barn, familieliv og arbeid.

Et viktig hensyn for Regjeringen er at forslaget om utvidelse av foreldrepermisjonen bør forbeholdes far for å sikre et likestilt foreldreskap. Vi er opptatt av å styrke fars rolle ikke bare i svangerskaps – og spedbarnsperioden, men også menns rolle generelt i samliv og familieliv.

”Papparingen”: Som eksempel kan jeg nevne at det i disse dager lansers et nytt tiltak ”Papparingen” (i Nittedal kommune) som er en oppfølging av stortingsmeldingen om menn, mannsroller og likestilling, som ble behandlet våren 2009. 

Familievernet: Regjeringen er videre opptatt av at vi har et tilpasset hjelpeapparat både for barn og familie når behovet for hjelp og støtte melder seg. Familievernet er en høyt spesialisert rådgivingstjeneste og representerer et tilbud til familier som sliter med relasjonsproblemer, samlivsbrudd og høye konflikter.

Men vi må stille spørsmålet om familievernet i dag er tilpasset befolkningens behov.

Vi arbeider nå med en helhetlig gjennomgang av familieverntjenesten for å se på tjenestetilbud, organisering og samarbeid med andre tjenester, ikke minst barnevernet, mekling og kompetanse for å nevne noen områder. Tilsynet med familievernkontorene som dere har ansvar for i dag vil også være et tema i dette arbeidet. 

Samlivsbrudd – barneperspektiv
En viktig del av gjennomgangen skal særlig konsentrere seg om å utvikle en samordnet politikk overfor barn og unge som opplever store konflikter etter samlivsbrudd.

13 300 barn under 18 år opplevde at foreldre skilte lag i 2008. Ikke alle samlivsbrudd er preget av konflikter, men dessverre synes disse sakene å øke i antall noe som kan få alvorlige konsekvenser for barna.

For regjeringen er det viktig med tiltak på kort og lang sikt for å forebygge negative konsekvenser av samlivsbrudd både for barn og foreldre. Vi ønsker å få på plass et utvidet tilbud om rådgiving/behandling og å styrke kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med disse familiene.

Foreldrenes samarbeid om felles barn, herunder hvordan man kan redusere antallet saker som reises for domstolene, et viktig spørsmål vi arbeider med.

Samlivsbrudd – voksenperspektiv
For å kunne avhjelpe konflikter mellom foreldrene etter samlivsbrudd er regjeringen opptatt av at meklingsinstituttet skal fungere beste mulig. 

Departementet har gitt SINTEF i oppdrag å foreta en helhetlig evaluering av meklingsordningen slik at vi kan skaffe oss et grunnlag for å vurdere effekten av endringene som kom i 2007. Evalueringen skal blant annet gi svar på om praksis svarer til de intensjonene vi hadde for omleggingen.

Lovfesting av krisesentertilbudet
Det offentlige tar nå sitt naturlige ansvar ved å lovfeste krisesentertilbudet fra 1. januar 2010. Vi lovfester et kommunalt ansvar som skal sikre at alle som er utsatt for vold i nære relasjoner får nødvendig hjelp og oppfølging i alle deler av landet.

Det gjelder kvinner, menn og barn. Målet er å bedre tilgjengeligheten og hjelpe ofre i slike livssituasjoner. Samtidig ønsker vi å redusere omfanget av slike overgrep. Det blir et viktig mål for kommunene å etablere et helhetlig opplegg om akutt- tilbud enten i egen kommune eller i et interkommunalt samarbeide.   

Finansieringsordningen 20/80: Departementet ser at lovfestingen vil by på nye utfordringer for kommuner. Finansieringen i dag delt mellom kommunene og staten med hhv 20 og 80 %.

Fra 2011 vil de statlige midlene bli lagt inn i rammeoverføringene til kommunene. Vi har derfor lagt opp til en overgangsordning i 2010, hvor kommunene skal få tilstreklig informasjon, tid og midler til å tilpasse seg lovens krav.
Vi viderefører derfor den delte finansieringsordningen i 2010. I tillegg har vi lagt inn 64 millioner ekstra i budsjettforslaget for 2010 for å lette overgangen fra et kombinert statlig/kommunalt og til et kommunalt finansieringsopplegg.
45 millioner kroner av disse vil bli videreført og lagt inn i rammen til kommunene fra 2011. 

Dere får en viktig rolle i forbindelse med innføringen av den nye loven. Dere skal fra 1. januar 2010 føre tilsyn med kommunenes ansvar for å ha et krisesentertilbud. Det vil bli fordelt 3 millioner kroner til embetene til denne nye tilsynsoppgaven.

Det er nå tatt kontakt med en del embeter for å arrangere regionale konferanser i samarbeid med dere.  Vi ønsker at dere som tilsynsmyndighet, kommunene og krisesentrene skal være best mulig orientert om loven og overgangsordningen i 2010. 
Vi tar sikte på å nå alle kommunene gjennom regionskonferanser i tiden desember i år og fram til påske neste år. Vi setter pris på samarbeidet med dere i forberedelsene til disse konferansene.

Dere vil få høre mer om dette og den nye krisesenterloven i morgen.

Diskrimineringsvern: Jeg vil knytte noen kommentarer til en viktig sak som berører alle politikkområdene i BLD og dermed også dere. Rettssikkerhet og vern mot diskriminering er sentrale elementer i de revisjonsoppdrag og tilsyn fylkesmannen utøver på vegne av departementet. 

Det rettslige vernet mot diskriminering er i dag spredt på ulike lover. Diskrimineringslovutvalget foreslår (i NOU 2009: 14) en lov mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, funksjonsnedsettelse, etnisitet, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder eller andre liknende forhold.

Departementet vil følge opp dette arbeidet etter at høringsfristen går ut 30. desember. Det er en viktig premiss at en eventuelt ny og samlet lov ikke fører til at diskrimineringsvernet svekkes for noen grupper, men heller styrkes. Tiltak for å styrke diskrimineringsvernet er allerede i gang.

I morgen vil dere høre mer om regjeringens handlingsplan for likestilling og mot diskriminering.

Avslutning:
Som jeg startet med å si: Vårt politiske ansvar dreier seg om forhold som berør og innvirker på folks hverdagsliv. Det handler om å få til gode inkluderingsprosesser, det handler om ivaretakelse av utsatte grupper som barnevernsbarna og det handler om å møte familiers behov på en god måte og sikre et mer likestilt samfunn.

Vi har store ambisjoner om å få gjort mye, og vet at det vil kreve mye arbeid av mange.

I realiseringen av de mange politiske målene har dere som arbeider i fylkesembetene en viktig og krevende jobb overfor spesielt kommunene. Skal vi nå våre mål er vi avhengig av den gode jobben dere gjør hver dag. Jeg håper og tror dette gode samarbeidet fortsetter de neste fire årene.

Takk for meg!