Hvilke planer har regjeringen for barnevernet og familievernet?

Sjekkes mot fremføring

 

Jeg takker for invitasjonen til å komme hit i dag. Denne konferansen retter søkelyset på viktige spørsmål i en samordnet barne- og familiepolitikk. Innleggene utover dagen vil vise at samarbeid og koordinering av ulike hjelpetiltak vil være til beste for både barn, unge og deres familier. Dette er også et synspunkt som regjeringen deler.

Bakgrunn:

Både barnevernet og familievernet har og bør ha en sentral plass i den samlede barne- og familiepolitikken. Derfor er det nødvendig og naturlig å se disse tjenestene i sammenheng. 

Det er behov for samarbeid mellom ulike tjenester blant annet fordi en del barn og familier som er i kontakt med barnevernet eller familievernet har sammensatte problemer og hjelpebehov.

For departementet er det viktig at det utvikles gode samarbeidsrelasjoner mellom barnevernet, familievernet og andre tjenester rettet mot utsatte barn, unge og deres familier. Det er et behov for gjensidig informasjon og kjennskap til hverandres oppgaver og kompetanse. Deling og utvikling av kompetanse mellom de to tjenestene der en har sammenfallende utfordringer vil kunne styrke begge fagfelt:

Utviklingen innen de offentlige tjenestene de senere årene er preget av økt fokus på betydningen av å betrakte familien som en helhet hva enten familien skal holdes samlet eller ikke. Familievernet besitter betydelig kompetanse som bør komme til nytte for familier i krise. Tilsvarende har barnevernet også tatt i bruk metoder i familiearbeidet, som familievernet bør kjenne til.

Dette var ett av argumentene for at begge tjenestene ble samlet i den samme statlige etaten ved forvaltningsreformen i 2004.

Samtidig skal vi huske at dette er to forskjellige typer tjenester med ulikt lovgrunnlag og ulike formål. Både barnevernet og familievernet vil profittere på at tjenestene kan utfylle hverandre fremfor å bli mer like. Mye tyder på at brukerne vil få det beste ut av begge tjenester dersom begge tjenesters egenart blir ivaretatt.

Familievernet har sitt særpreg som spesialtjeneste og er den eneste tjenesten som arbeider primært med fokus på familierelaterte problemer, herunder lovbestemt mekling, mens barnevernet på sin side skal være en garanti for at alle utsatte barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnets beste skal ligge til grunn for alle avgjørelser som tas i barnevernet, og skal veie tyngre enn hensynet til andre når det gjelder avgjørelser om barnets liv.

Likevel må vi kunne forvente et samarbeid der forholdene tilsier dette. Det er et behov for gjensidig informasjon og kjennskap til hverandres oppgaver og kompetanse. Deling og utvikling av kompetanse mellom de to tjenestene der en har sammenfallende utfordringer vil også kunne styrke begge fagfelt.

Eksempler på fruktbart samarbeid mellom familievern og barnevern

I landet sett under ett er det et godt og mangfoldig samarbeid mellom de to tjenestene.

Mange familievernkontorer gir veiledning og opplæring til personalet i den kommunale barneverntjenesten, til fosterhjemstjenesten og til fagteamene i barnevernet. Det er også vanlig med et saksorientert samarbeid lokalt, i enkeltsaker der begge instanser er involvert.

Signaler fra Bufetat tyder på at familievernkontorene prioriterer henvendelser fra familier som har hatt kontakt med Barnevernvakten, og saker der henvisning til familiebehandling er en del av barnevernets tiltak overfor en familie.

Vi har eksempler på at familievernkontorer, for eksempel på Gjøvik, har veiledningsoppdrag på barnevernsinstitusjoner ( d.v.s 2.linjetjenesten). På Hamar har familievernkontoret også drevet gruppevirksomhet ved et ungdomshjem.

I arbeidet mot vold i nære relasjoner spiller familievernet en viktig rolle. De ni kontorene som var med i prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” har utviklet god kompetanse og metodikk for arbeid med denne type familier. Ved alle kontorene ble det etablert interne systematiske rutiner i saker med vold, og det ble jobbet med å bygge nettverk og samarbeidsrelasjoner mellom ulike hjelpeinstanser som barnevern, krisesenter, politi. I Kristiansand har man i denne sammenheng hatt et prosjekt som omhandlet samarbeidet mellom familievernet og barneverntjenesten.

Et annet eksempel er Familievernkontoret i Bodø, som har gitt opplæring og kompetanseheving i arbeid med voldssaker til hjelpeapparatet i alle kommunene i Nordland fylke. Dette er et viktig og godt eksempel på samarbeid lokalt!

Konkret vet vi også at familievernkontorer har gitt opplæring og veiledning til barnevernet og andre deler av førstelinjetjenesten i tiltaket ”Fortsatt foreldre” - et tilbud om hjelp til bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette tiltaket, som er et samarbeid mellom blant annet psykolog Magne Raundalen, som skal innlede her senere i dag, Frode Thuen ved Høgskolen i Bergen, og Samlivssenteret ved Modum Bad, tilbyr hjelp til konfliktløsning og bedre samarbeid om barna for foreldre som har flyttet fra hverandre.

Vi vet at barn som lever i høy konflikt mellom foreldrene etter samlivsbrudd er i risikosonen, og kursopplegget ”Fortsatt foreldre” er utviklet nettopp for å bidra til å redusere konfliktnivået mellom foredrene, slik at de kan samarbeide bedre til beste for barna. Departementet har nylig gitt tilsagn om økonomisk støtte til å gjøre ”Fortsatt foreldre” til et landsdekkende tilbud.

Kirkens Familievernkontor på Otta har lagt vekt på et godt samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet særlig når det gjelder barns situasjon når foreldre er i konflikt. Dette vil vi høre nærmere om mot slutten av dagens program.
 
Region øst har opprettet en debriefingsgruppe sammensatt av personale fra flere familievernkontorer. Gruppen gir tilbud om debriefing av personale i barnevernet ved akutthendelser som brann, voldsepisoder og liknende.

Disse eksemplene er tegn på et aktivt og sammensatt tverretatlig samarbeid, som departementet ser stor verdi i. Det er viktig at kontorene deler sine erfaringer og bidrar til kompetansespredning i tjenesten som helhet. På den måten vil kunnskap og erfaringer på sikt komme hele tjenesten til gode.

Regjeringens videre planer

Departementet er i gang med  en helhetlig gjennomgang av familievernet for å se om den i tilstrekkelig grad er tilpasset dagens behov. Ett av spørsmålene som skal vurderes er familievernets rolle i forhold til andre deler av hjelpeapparatet. Dette arbeidet er planlagt avsluttet i løpet av 2010.

Parallelt med dette har vi også startet et arbeid for å utvikle en helhetlig politikk overfor barn som lever i høy konflikt mellom foreldrene etter samlivsbrudd og foreslå tiltak for å forebygge negative konsekvenser av samlivsbrudd. Spesielt viktig i dette vil være å vurdere familievernets rolle, særskilt i lys av deres spesielle kompetanse i familiebehandling og samarbeid med tjenester både på kommunenivå og i andrelinjetjenesten.

I tillegg er Bufdir i ferd med å lage en helhetlig plan for tiltak i barnevernet. Gjennom planen vil vi få en bedre oversikt over hvilke tiltak vi har og hvordan vi skal arbeide videre med å utvikle tiltakene slik at vi får et bredt spekter av tilbud.

Regjeringens mål er å hjelpe barn tidligst mulig og forebygge framfor å reparere. Da er vi avhengig av at barn blir sett – det er ønskelig at både helsestasjonene, barnehagene og skolene melder fra når de er bekymret for barn!

Det er spesielt viktig at barn som sliter etter foreldrenes samlivsbrudd blir sett og fanget opp av personer i barnas hverdagslige omgivelser, som skole, SFO og barnehage. Vi vil derfor vurdere hvordan familievernet kan bidra til kompetanseoppbygging og veiledning, slik at voksne i barnets naturlige miljø kan fange opp barn som kan ha behov for ekstra hjelp.

Avslutningsvis vil jeg komme med en utfordring: Statsråden er opptatt av at meldeplikten til barnevernet blir fulgt bedre opp, slik at instanser som er bekymret for et barns omsorgssituasjon varsler det lokale barnevernet i større grad enn i dag.

Alle som arbeider i en offentlig tjeneste har en lovfestet plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten ved alvorlig bekymring for barn. Opplysningsplikten gjelder blant annet for helsestasjoner, sykehus, legekontorer, politiet, barnehager, skoler, sosialkontor og familievernkontor. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget initiativ og ansvaret er selvstendig og personlig.

Meldinger fra familievernet er svært få, så få at hvis de finnes så inngår de i kategorien ”andre offentlige instanser” som står for 1, 4 % av bekymringsmeldingene. Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke dette. Betyr det at familievernet ikke melder til barneverntjenesten når dere er bekymret for et barn, eller er det slik at barn dere blir bekymret for allerede får hjelp fra barnevernet?  Betyr det at det kan være vanskelig å ha/holde på et barneperspektiv i arbeidet ved familievernkontorene? Spørsmålet er om ikke familievernkontorene også kan bli bedre til å melde sin bekymring!  

Også allmennheten kan bli bedre til å si fra om sin bekymring. Muligheten til det vil de bl.a. få når vi nå nylig har åpnet en landsdekkende alarmsentral for barn og unge. Målgruppene for sentralen er barn som utsettes for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Både barn, unge og voksne kan ta kontakt.

Alarmsentralen vil være lokalisert i Kristiansand tinghus og være administrativt knyttet til Kristiansand kommune. Sentralen vil være åpen utenom det kommunale barnevernets ordinære kontortid.

Vi nærmer oss et stortingsvalg, og jeg har blitt bedt om å si noe om hvilken utvikling vi ser for oss i årene som kommer. Som jeg nevnte, er vi i gang med en helhetlig gjennomgang av familievernet for å se om tjenesten i tilstrekkelig grad er tilpasset dagens og morgendagens behov. Nye familiemønstre og nye problemstillinger kan gjøre det nødvendig å tilpasse arbeidsmetoder og prioriteringer for å kunne gi treffsikre tilbud til ulike brukergrupper. Vi vil også evaluere hele meklingsapparatet og innretningen av dette. De fleste meklingene foretas på familievernkontorene, men vi har også et eksternt meklerkorps som vi også vil vurdere nærmere.

I gjennomgangen av familievernet vil departementet også se nærmere på det private familievernets plass i den samlede familieverntjenesten.

Det er viktig å ha et gjennomgående kjønnsperspektiv i familieverntjenesten. Fortsatt oppdras gutter og jenter ulikt, og mødres og fedres roller i familien er fortsatt forskjellige. Mange kjønnsstereotypier består dessverre fortsatt.

Familievernet må ha et godt tilbud til likekjønnede par, og et perspektiv om å møte det etniske og religiøse mangfold i dagens Norge. Samtidig må vi være vâre for det faktum at kulturelle forskjeller ikke betyr at vold og undertrykkelse av jenter og kvinner i noen form aksepteres.

Planen er at denne gjennomgangen av familievernet skal være avsluttet om et års tid. Så vil vi vurdere eventuelle behov for lovendringer og en handlingsplan for å gjennomføre foreslåtte endringer.

Jeg vil ikke foregripe noen konklusjoner av dette arbeidet, men kan uansett si at vi i fremtiden ønsker oss en sterk, offensiv og forebyggende familieverntjeneste, som er godt kjent i allmennheten og aktiv i det offentlige rom.

Jeg ønsker lykke til med konferansen.