Lørdagsgodt laget av barn?

Innlegg på trykk i Romerikes Blad 11.01.2009 

I butikkhyllene ligger det all mulig deilig sjokolade og frister. De fleste av oss plukker gjerne med oss en sjokoladeplate med norske kyr på grønne enger med hjem til lørdagskosen, eller en annen sjokolade med barn som målgruppe. Historien om at det er barn som har produsert den, får vi ikke høre så mye om.

Den sjokoladen vi spiser, bør ikke være laget av barn. Men virkeligheten er nok en annen. For bak den søte historien om en ”ekte norsk” sjokolade står barn fra for eksempel Elfenbenskysten. Der må barna trå til i kakao-produksjonen fordi foreldrene ikke får godt nok betalt til å brødfø en familie. Dette går ut over barnas skolegang og lek. Dette er også historien om norsk sjokolade.

Likevel mangler vi forbrukere valgfrihet når vi skal kjøpe lørdagsgodt. Det finnes ikke sjokolade merket rettferdig, og som er rettet mot barn. Her har bransjen i Norge en jobb å gjøre. I England har det vært en sterk øking i salget av etiske produkter de siste årene. Både antall produkter og mengde har økt. Etiske produkter – som rettferdig sjokolade – selges nå også i vanlige butikker, noe som bidrar til å øke salget. Heldigvis sier stadig flere nordmenn at vi også ønsker å handle både mer miljøvennlig og mer etisk. Vi får lyst til å handle rettferdig produserte varer når vi får informasjon om hvilken forskjell det utgjør. Ikke minst ønsker mange unge i dag å ta vare på miljøet, og de ønsker å handle i solidaritet med verdens fattige.

Barn og fattige i mange land har ikke denne valgfriheten, heller ikke i land som produserer kakao til vår sjokolade. For noen år siden anslo ILO at mellom 350 000 og 400 000 barn jobber i kakaosektoren bare i Elfenbenskysten. Omkring 20 prosent av barna sør i landet jobber full tid, minst 100 000 barn utfører farlige jobber i kakaosektoren, og mellom 10 000 og 15 000 barn jobber i slaveliknende forhold. Det er ikke meningen at dere skal få sjokoladen i halsen, kjære romerikinger, men dere leste riktig: barn arbeider i slaveliknende forhold. Ghana har også relativt stor kakaoeksport. Her er det omkring 1,2 million barnearbeidere og rundt 2 millioner barn som jobber ved siden av skolen, de fleste i jordbrukssektoren hvor kakaoproduksjonen dominerer.

Merkeordningen Fairtrade Max Havelaar gir et signal om at arbeiderrettigheter er respektert, og at arbeiderne har fått en betaling som står i forhold til produksjons- og levekostnader. Utvalget av Fairtrade-merket sjokolade i butikkene har økt, men det finnes ikke slik norskprodusert sjokolade. Dette kan norske forbrukere gjøre noe med ved å etterspørre slik sjokolade. Slik kan vi legge press på bransjen. Og slik kan vi gi vårt lille, men viktige bidrag til en mer rettferdig verdenshandel. Og da kan vi også nyte en deilig sjokoladebit på lørdagskvelden med litt bedre samvittighet!