Møter og møteplasser - Regjeringens satsing på barn og unge

Sjekkes mot framføring

Takk til Skien kommune som er arrangør for konferansen  og som gav oss en slik fin åpning og en så flott start på dagen. Det er ekstra spennende for meg som helt ny barneminister å få være her i dag og få være med på kåringen av Årets barne- og ungdomskommune. Denne konferansen tar for seg Møter og møteplasser for barn og ungdom. Noe av det viktigste vi mennesker gjør, er å møtes, snakke sammen, gjøre ting sammen, eller rett og slett bare være sammen.

Da syns jeg det er spennende å spørre dere som er her i dag:
Hvilke er de viktige møteplassene?
Hva kjennetegner de gode møtene?
Hvor er de viktigste møteplassene?
Og hvordan står det til med barn- og ungdoms muligheter for aktivitet, fritid og gode møteplasser?

Gode møteplasser er viktige element i arbeidet med et godt oppvekstmiljø. Fordi vi vet at hvordan vi møter andre og hvordan vi blir møtt av andre er med på å forme vår identitet og selvfølelse tidlig i livet.

Når jeg tenker på gode møteplasser for barn- og ungdom, er jeg sikker på at noen er de samme, mens andre er forskjellige fra de møteplassene jeg brukte da jeg var barn.

Etter skolen møtte jeg vennene mine på løkka eller på fotballbanen, i svømmeklubben eller i fritidsklubben. Eller vi møttes på hjørnet, eller hjemme hos hverandre. Barn og unge i dag møtes også sånn, men i tillegg har de fått andre, mer moderne møteplasser:

I dag finnes noen av de viktigste møteplassene på nettet eller via sms. Og jeg røper vel ingen stor hemmelighet at også mange av oss voksne synes det er gøy å møte nye og gamle venner på denne måten.
Nye møteplasser gir oss selvsagt nye utfordringer!

Ungdoms fritid er deres hverdag
Alle som arbeider med og er opptatt at barn- og ungdoms levekår vet at fritiden omfatter mange ulike arenaer som kultur, idrett, fritidsklubb, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og – som jeg allerede har nevnt – nye sosiale medier.

I 2007: Barne- og likestillingsministeren utnevnte en uavhengig ekspertgruppe som fikk i oppgave å utrede ungdommers muligheter for en positiv fritid i kommunene.
Gruppen skulle undersøke:
• Ungdommers mulighet for en positiv fritidsmiljø lokalt
• Hvilke muligheter ungdom har for deltakelse og innflytelse i saker som angår dem

Ekspertgruppa leverte sin utredning til oss i april i år og har i høst vært ute på en bred, offentlig høring. Høringsfristen har nylig gått ut, og jeg vet at vi har fått mange, gode innspill både fra kommuner og frivillige organisasjoner.

Anbefalinger:
Ett overordnet moment: Behov for mer kunnskap og mer kompetanse 
Kunnskap om metoder, arbeidsformer og utvikling av gode fritidsmuligheter lokalt
Og kunnskap om hvordan vi på best mulig måte kan legge til rette for bred deltakelse for ungdom på lokalt nivå: Kunnskap lokalt, fra kommunene, fra dem som arbeider med ungdom og fra ungdom selv

Denne kunnskapen skal så danne grunnlaget for hvordan vi blir bedre på dette feltet. Slik kan vi legge bedre til rette for arbeidet i kommunene og for ungdommen selv. Med gode rammevilkår kan vi sammen utvikle et godt inkluderende fritidsmiljø lokalt, med gode muligheter for deltakelse og aktivitet for alle.

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
Gjennom Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn har 23 kommuner og 7 bydeler fått tilskudd til å utvikle åpne og inkluderende sosiale arenaer for barn og ungdom gjennom mange år. Disse kommunene har utviklet beundringsverdig mange gode tiltak. De gode eksemplene har et bredt spekter av metoder, ideer og tiltak som er kreative, kvalitative og virkningsfulle. Denne kunnskapen er jeg opptatt av at skal spres til alle landes kommuner.

For eksempel har Skien kommune sammen med flere andre kommuner som for eksempel; Haugesund, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Sandnes, Larvik, Sarpsborg utviklet flere gode tverrfaglig forankrede tiltak, som bygger på et bredt spekter av metoder og framgangsmåter som er kreative, kvalitative og virkningsfulle.

Disse kommune har gjennom flere år utviklet kombinasjoner av tiltak som har et formål. De skal inkludere utsatte barn og ungdom og barn berørt av fattigdom inn i trygge, gode ferie- og fritidstiltak på lik linje med sine jevnaldrende. Tiltakene er ikke stigmatiserende og de er svært populære. Tiltakene spenner fra trygge og inkluderende møteplasser, der barn og ungdom kan møtes, ha adgang til aktiviteter og utstyr som andre barn har hjemme. Det opprettes utstyrslagre for sykler, alpinutstyr, skøyter mv. og kommunene samarbeider med en rekke aktører som f.eks frivillige organisasjoner, kulturskolene, fritidsklubber osv om å inkludere marginaliserte og fattige barn og unge.

Attraktive fritidsmiljøer
Fritidsmulighetene – de må være gode slik at de skal være attraktive for alle. Ekspertgruppen påpeker at det har vært gjort lite forskning og kartlegging av ungdoms fritidsmiljø. Derfor er mer kunnskap om mulighetene, utfordringene og begrensningene lokalt viktig. Flere av høringsinstansene støtter ekspertgruppen i at det er viktig å få hevet statusen og kunnskapen innenfor fritidssektoren. Dette vil jeg ta med meg i det videre arbeidet.

Ingen fritidstiltak eller møteplasser bør utvikles uten at det skjer i samråd med ungdommene selv. Å involvere ungdom, er en forutsetning. Ungdom må selv få et større ansvar for å utvikle og skape et godt fritidsmiljø for seg selv og sine venner.

For hva handler dette om? Jo, det handler om:
• å gi ungdom innflytelse
• ungdom må bidra til å inkludere, skape tilhørighet og engasjement.
• det handler om å ta lokalsamfunnsansvar.
• i inkluderingsarbeid er jevnaldrende den viktigste bidragsyteren. Hvordan få med en venn, hvordan få en ny?

Vi skal ikke så inderlig vel akseptere at utestenging er en mekanisme som kun har med samfunnsstrukturer å gjøre. Det handler om å se de ensomme, de som aldri deltar. Deltakelse er ansvar. Ansvar for venner, ansvar for klubben eller organisasjonen. Engasjement! Men vi voksne – og vi politikere – må ikke gjøre ungdom maktesløse. Vi må gi reell innflytelse, reell mulighet til å endre, bidra og påvirke. Slik kan vi være med på å skape mer av det jeg etterlyser:
Engasjement!

FNs barnekonvensjon
Barnekonvensjonen er 20 år nå i år! Og den gjelder som norsk lov. Konvensjonen pålegger oss et ansvar for å sørge for at:

• Alle skal få delta
• alle skal få utvikle seg
• alle skal bli hørt
  

Jeg er opptatt av at dere som arbeider ute i kommunene, aktivt bruker barnekonvensjonen!

Fordi! Og nå snakker jeg som helt ny statsråd med et utvidet ansvarsområde: Nå snakker jeg ikke bare som barne- og likestillingsminister. Nå er det også inkluderingsministeren som snakker:

Jeg vil kommunene aktivt skal bruke barnekonvensjonen fordi inkludering og engasjement henger sammen! Dette er enda en av grunnene til at jeg vil styrke kunnskapen nasjonalt – og lokalt! Vi må gjøre kjent hvilke tiltak som i størst grad evner å nå vår målsetting om at alle skal få delta.

Inkludering av alle – også de mest sårbare barna
Jeg er opptatt av at vi hele tiden husker at det som er viktig for det brede lag av barn og ungdom, er minst like viktig for de mer utsatte og sårbare barna.

Alle barn og unge skal ha et tilbud om gode, trygge og inkluderende møteplasser hvor de kan møtes, ha adgang til aktiviteter og utstyr. Vi ønsker å bidra til like muligheter for alle unge uansett:
• uansett hvor de bor
• og uavhengig av foreldrenes økonomi,
• uavhengig av etnisitet
• eller funksjonsevne

I Soria Moria II fastholder regjeringen målet om å legge til rette for at alle barn og unge skal gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon.
Fritiden blant barn og unge i Norge preges i stor grad av organiserte aktiviteter. Forskjellene i deltakelse i organisert fritid mellom barn og unge med etnisk norsk bakgrunn og de med ikke-vestlig bakgrunn er betydelig, særlig i de større byene.

God inkludering i Norge
Fra de voksnes verden vet vi at god inkludering får vi ved at folk deltar på felles møteplasser. Det samme gjelder for barn og unge.
Vi skal være forsiktig med kun å fokusere på problemene vi har med å være et flerkulturelt samfunn. For mye går faktisk veldig bra i det nye, flerkulturelle Norge. Rundt om kring i by og bygd – i møte mellom etnisk norske og nye naboer, kolleger og skolekamerater i lokalsamfunnet – skaper folk flest gode, inkluderende møteplasser og lokalsamfunn.

En undersøkelse fra Oslo viste at mens hele 83 prosent av etnisk norske jenter deltok i fritidsaktiviteter, var deltakelsen blant jenter med pakistansk bakgrunn bare på litt over 20 prosent.  På tross av dette oppgav 9 av 10 pakistanske jenter (16 -åringer) én eller flere organisasjoner som de kunne tenke seg å delta i.  

Blant barn generelt som bor i en familie med svak øko¬nomi, er det høyere forekomst av barn som sliter sosialt. Disse barna deltar ikke så hyppig i fritids¬aktiviteter og de opplever seg selv som sosialt isolerte. 

Evaluering
Dette er forhold den rød-grønne regjeringen ønsker å se nærmere på. Derfor har vi nå bedt et forskningsmiljø om å evaluere fattigdomstiltakene i departementets tilskuddsordning Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Resultatene fra denne vil være med på å gi oss et godt kunnskapsmessig fundament for hvordan bidra til å oppfylle intensjonene i Soria Moria I. og II.

Gode fellesskapsløsninger
Kommunene må arbeide for at det på lokalt nivå finnes gode, trygge og inkluderende møteplasser for alle barn og unge. Dette vil si gode fellesskapsløsninger. Trygge og kvalitativt gode møteplasser gir alle muligheten for å delta.

Også barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi skal ha tilgang til både aktiviteter, ferier og forbruksgjenstander. Utsatte og fattige barn og ungdom skal ha minst like gode muligheter i fritiden som andre barn.

Vi vet at for utsatte og fattige barn og unge representerer krav til for eksempel medlemskontingenter, kostnadskrevende utstyr og dugnader både sosiale og økonomiske kostnader som kan virke ekskluderende.

Lavest mulig terskel
Det er viktig at terskelen for å delta er så lav som mulig. De gode møteplassene som fritidsklubber, svømmetreningen og andre aktiviteter må derfor operere med lave egenandeler. Frivillig sektor mottar betydelig offentlige midler. Regjeringen ønsker å styrke samhandlingen mellom kommunesektoren og frivillig sektor. En styrket samhandling mellom offentlige aktører og frivillig sektor vil fremme de sosialpolitiske målsettinger som ligger til grunn for fattigdomsbekjempelsen generelt og barnefattigdom spesielt. Det vil derfor være naturlig å se nærmere på målområder som kan styrke samhandlingen mellom offentlig og frivillig sektor.

For eksempel:

1. Å øke antall frivillighetssentraler. Fordi frivilligheten er selve limet i lokalsamfunnet og gir folk mulighet til deltagelse, samtidig som det er viktig for å få løst mange samfunnsoppgaver. I tillegg skapes gode kulturtilbud til attraktive lokalsamfunn og virker forebyggende.

2. Et mangfoldig organisasjonstilbud. Fordi dette vil skape økt trivsel i lokalsamfunnet blant barn og unge. Organisasjonene er en arena for å bli hørt, for å ha det sosialt og for å drive med aktiviteter som en har interesse for. Det kan styrke barn og unges følelse av mestring og dermed selvtillitt. Dette er dermed også god forebygging! Dette er noe av bakgrunnen for at Barne- og likestillingsdepartementet gir støtte til driften av de landsomfattende, frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene og at Kulturdepartementet gir støtte til lokale aktiviteter gjennom Frifond.

3. Manifest mot mobbing. Regjeringen har i år utarbeidet et nytt Manifest mot mobbing, et samarbeid mellom regjeringen og viktige aktører innenfor skole og arbeidslivet. Vi må arbeide mer med hvordan mobbing kan frontes og unngås i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, i fritidsklubber og på alle møteplasser i fritiden. Og jeg utfordrer alle til et godt samarbeid på dette området.

4. Demokratideltakelse – arenaer for dialog og samhandling. Barna skal bli en aktiv del av demokratiet når de blir voksne. Hvis vi mener noe med at barna skal bli hørt og sett, så må vi skape arenaer for dialog og samhandling. Fordi dette blir første introduksjon til lokaldemokrati og folkestyre for barn og unge.

Jeg er sikker på at alle som er her i dag finner inspirasjon og engasjement i arbeidet videre med å utvikle gode, trygge og inkluderende møteplasser. Steder og arenaer som gir plass til de gode møtene mellom mennesker.
Og i dette arbeidet vil jeg dere skal fokusere på hva som må til for reel medvirkning, tidlig ansvar og stor innflytelse for barn og unge! Vi har alle et ansvar – og aller mest for de utsatte og sårbare barn og unge som trenger ekstra støtte og hjelp. Det har vært en styrke ved det norske samfunnet at det offentlige har trådt til når individet ikke klarer å ta vare på seg selv eller sin familie.

Fellesskapet har et klart ansvar, det er sant. Men vi må alle huske på at også vi som enkelpersoner kan gjøre en forskjell, en stor forskjell også. Den utfordringen gir jeg først og fremst til ungdommen.

Trygge voksenpersoner, gode møter og gode rollemodeller kan utgjøre den aller største forskjell i barn og unges liv. Den utfordringen gir jeg alle voksne her i dag. Vær en slik voksenperson!

Lykke til med konferansen – og så over til dagens høydepunkt:
 
UTNEVNING AV ÅRETS BARNE- OG UNGDOMMSKOMMUNE 2009

Til grunn for denne utnevnelsen ligger et ønske om å løfte fram kommuner som gjør et særlig godt arbeid for å bedre oppvekstmiljøet lokalt.

Alle landets kommuner, barne- og ungdomsorganisasjoner og lokale innflytelsesorgan for barn og ungdom ble i vår oppfordret til å nominere Årets barne- og ungdomskommune 2009. Barne- og likestillingsdepartementet har fått inn 18 søknader. 

Utvelgelsen av gjort av en selvstendig jury opprettet av Barne- og likestillingsdepartementet. Juryen har bestått av:
• Leder av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Bjarne Dæhli, - som har ledet juryen
• Barneombudets kontor ved rådgiver Kari Stenquist
• Ungdom & Fritid v/organisasjonskonsulent Marit Bredesen
• Forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Anne Solberg

Juryens begrunnelse:

Da vil jeg lese opp juryens begrunnelse for utnevnelsen av Årets barne- og ungdomskommune 2009

”Årets barne- og ungdomskommune utmerker seg med sitt langsiktige arbeid, systematiske innsats og helhetlige tilnærming til gode oppvekstvilkår for barn og ungdom.

Kommunen er i vekst, noe som gir utfordringer, men også muskler til å ta tak i nye muligheter. I 2008 var 109 ulike nasjonaliteter bosatt i kommunen. Kommunen ser på det kulturelle mangfoldet som en ressurs som skal benyttes, fremfor et problem som skal løses.

En tredjedel av kommunenes innbyggere er under 24 år. Kommunen har gode oppvekstvilkår som et av satsningsområdene i kommuneplanen.

Barn og unges kommunestyre ligger under skole- og oppvekstsjefen hvor ordfører eller rådmann deltar på møtene. De har 200.000 i budsjett som de deler ut til prosjekter på våren, og en egen pris som deles ut på høsten. Bygging og utbedring av nærmiljøanlegg har vært en av sakene barn og unges kommunestyre har fått gjennomslag for.

I kommunen finner vi fire fritidsklubber, ferieklubb, aktivitetshus, ungdoms- og motorsenter, fritidstilbud for funksjonshemmede samt ungdommens kulturmønstring. Det er en rekke kultur- og fritidstilbud for barn og ungdom, i tillegg til et rikt frivillig organisasjonsliv. Kommunen har imidlertid fortsatt en utfordring med å gjøre lokalkulturen enda mer tilgjengelig for nye innvandrergrupper.

Kommunen vektlegger omsorg og utvikling gjennom tverrfaglig innsats og godt samarbeid med både foresatte og med frivillige aktører. Det er utarbeidet egne strategier for fysisk oppvekstmiljø, pedagogisk tilbud, utvikling av kultur- og fritidstilbud, utsatte barne- og ungdomsgrupper samt utvikling av et flerkulturelt samfunn blant barn og unge.

Kommunen har satt seg som mål å bedre læring og deltakelse fra språklige minoriteter. Tiltak for å fremme lese- og skriveforståelse blant fremmedspråklige er gjennomført, blant annet med prosjektet ”ord som gror”. Det jobbes aktivt med både foreldre og barn. Prosjektet har inspirert en rekke kommuner i forhold til språkopplæring.

Kommunen har hatt full barnehagedekning siden 2007 og er godt administrert på barnehageområdet. I følge fylkesmannen er kommunen en meget god barnehagekommune. De har jobbet systematisk med barnehageutvikling i mange år og har mye av kompetansen på barnehagefeltet en savner i andre kommuner.

Kommunen deltar på flere pilotprosjekter. Parent Management Training er en tverretatlig satsning hvor skole, helsetjenesten, PP-tjenesten og barnevernet samarbeider for å fange opp ungdom i risikosonen. I tillegg gjennomføres det et prosjekt ved flere av skolene i kommunen med tilbud om fysisk aktivitet og sosialt samvær en time før skoletid, fem dager i uken.

Kommunen har gode resultater på trivsel og motivasjon fra Elevundersøkelsen, og tilfredsstillende på elevdemokrati. Elevdemokrati og elevmedvirkning har vært et satsningsområde og gitt et godt grunnlag for videre arbeid.

I kommuneplanen for 2007-2018 er det et utalt mål at alle barn og unge skal oppleve kommunen som sitt hjem. Juryen opplever at kommunen har en rekke positive fortrinn og den nødvendige entusiasmen for å gjennomføre dette.”

Jeg vil nå be LØRENSKOG kommune komme opp for å motta prisen!