Rombarnas situasjon

Rom er nasjonal minoritet i Norge. Den norske romgruppen er liten og mange har dårlige levekår. Ikke alle klarer å nyttiggjøre seg av velferdsstatens alminnelig tilbud, og er marginalisert. Mange utsettes for fordommer og diskriminering. Enkelte av barna kan leve i så bekymringsfulle omsorgssituasjoner at de plasseres utenfor hjemmet.

Barnevernloven gir nærmere regler om hvilke hensyn som skal tas ved plassering i f eks fosterhjem. Stedet for plassering skal velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg m.m. Det skal tas tilbørlig hensyn til kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Barneverntjenesten har fått økt flerkulturell kompetanse og kjenner til betydningen av å ivareta barns språklige og kulturelle tilknytning.. Ved plassering i fosterhjem vil barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.  Det kan imidlertid være vanskelig å finne et fosterhjem som i tillegg til å ivareta barnets språklige og kulturelle tilknytning samtidig ansees å være det beste tiltaket ut fra barnets øvrige individuelle behov.

Regjeringen besluttet i 2008 å lage en handlingsplan for rom. Det har vært dialog med representanter for rom i arbeidet med planen for å få deres syn på problemene og på mulige forslag til løsninger. Mange virkemidler må tas i bruk for å bedre omsorgen for rombarn. Kompetansebygging i forvaltningen, inklusive i barnevernet og i skolen er viktig. Vi må også skape dialog og tillitsbygging i forhold til romgruppen. Rombarn må få de samme muligheter som andre barn til en trygg og sikker oppvekst og utvikling i Norge, med forankring i den kulturen de er født inn i.