EU i valgkampen

Kandidatundersøkelsen er utført av Nei til EU, og omfatter de 169 kandidatene som vil bli valgt om resultatet blir likt en meningsmåling utført 1. juli.

Ikke søknad
Resultatene tilsier at det neppe blir noen EU-søknad og at det er flertall for en gjennomgang av EØS-avtalen. Her er funnene som Nei til EU trekker fram i sin undersøkelse: 

- Det er høyst uklart om det nye Stortinget vil bli et ”ja”- eller ”nei”-Storting.

68 av kandidatene erklærer seg som EU-motstandere, 60 som EU-tilhengere. Det er ”vet ikke”- og ”ikke svar”-gruppene som avgjør. Disse er særlig godt representert blant APs og FrPs kandidater.

-Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de svarer i undersøkelsen, blir det ingen EU-søknad de kommende fire årene.

89 av kandidatene har sagt at de ikke vil at Norge skal sende søknad i neste Stortingsperiode. Kun 24 er for, mens 56 kandidater ikke har svart eller svart ”vet ikke”.

- Det ser ut til å kunne bli støtte til å gjennomgå og evaluere EØS-avtalen i den kommende perioden.

79 kandidater ønsker en slik gjennomgang. Men også her er det en stor gruppe på 63 kandidater som enten ikke har svart eller svart ”vet ikke”. Europabevegelsen er positive til en slik gjennomgang.

- Undersøkelsen viser at en stor gruppe stortingskandidater støtter en gjennomgang av EØS-avtalen i den kommende perioden. Det har ja-siden alt å vinne på, sier Paal Frisvold, leder for Europabevegelsen.

- Det ser ikke ut til at Grunnlovens § 93 blir endret i kommende stortingsperiode.

En endring Grunnlovens § 93 vil gjøre det lettere å melde Norge inn i EU, fordi forslaget innebærer at man senker grensen for nødvendig flertall fra tre fjerdedeler til to tredjedeler.

Dersom kandidatene står ved det de sier, ser det ut til å være et blokkerende mindretall mot endring av § 93, fordi 61 av kandidatene svarer nei. 53 av kandidatene sier at de støtter en slik endring av Grunnloven, mens 56 ikke har svart eller ikke har gjort seg opp en mening.

- Av de som har gjort seg opp en mening er det flere som sier ja enn nei til å bruke reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet. Flertallet har derimot enten ikke svart eller er usikre.

51 av kandidatene ønsker at reservasjonsretten brukes. 19 av disse er fra FrP. Venstre er klart for veto, det samme er SV og SP. Flere i AP er for, mens mange i Høyre er sterkt kritiske. KrF er i tvil. 21 kandiater er i mot veto, men flertallet (97 kandiater) sier enten vet ikke, eller har ikke svart.

- Resultatene går på tvers av den vanlige ja/nei-dimensjonen, og på tvers av høyre/venstre-dimensjonen, påpeker Nei til EU.   

- Når det gjelder postdirektivet og helsedirektivet, sier de fleste som har tatt standpunkt at de ikke vil bruke reservasjonsretten.

57 kandidater sier nei til å bruke reservasjonsretten mot EUs postdirektiv, men flertallet (90 kandidater) er usikre eller har ikke svart.

46 kandidater sier nei til å bruke reservasjonsretten mot EUs helsedirektiv, men også her har flertallet (102 kandidater) enten ikke svart eller svart ”vet ikke”.

Det virker som om det kun er en rød-grønn regjering som eventuelt vil ha vilje til å bruke vetoretten. De borgelige er ganske klart for direktivene. LO har krevd konsekvensutredning om bruk av vetoretten mot postdirektivet.

Opplysning
Europabevegelsen mener at undersøkelsen ikke sier all verden i spørsmålet om EU-medlemskap.

 -  Når det gjelder spørsmålet om EU-medlemskap, er undersøkelsen nærmest intetsigende siden så mange stortingskandidater ikke har bestemt seg, sier Paal Frisvold, leder i Europabevegelsen.

Nei til EU mener uansett det er viktig å belyse kandidatenes oppfatninger om EU.

- Nei til EU mener det er viktig å vite hva kandidatene står for før de velges, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.