Fra Oslo til Brussel - og tilbake igjen

- Vi får komme på innsiden og se hvordan systemet egentlig fungerer, noe som av og til kan være vanskelig å forstå for et land som står utenfor EU, sier de tre.

Cathrine Holtedahl kommer fra Olje- og energidepartementet, Anne Johannessen jobber i Miljøverndepartementet, og Nina Lea Gjerde har sitt daglige virke i Justisdepartementet.

Alle tre har vært i hospitantstillingen i omtrent en måned. De synes tiden flyr.

 

EU-sjargong

- Jeg fikk beskjed om å ikke komme tilbake og snakke ”sånn rart EU-språk” fra hjemmedepartementet, ler Cathrine Holtedahl.

- Det er viktig at vi klarer å formidle den kunnskapen vi får her nede på en forståelig måte når vi kommer hjem, understreker hun.

Litt påvirket av Brussel blir man nok likevel når man jobber med EU-saker åtte timer om dagen. Det er ikke bare lett å holde orden på all terminologien som florerer innenfor kommisjonsbygningene, og enda vanskeligere er det når arbeidsspråket er engelsk eller fransk.

- Hva heter ”treaty” på norsk igjen?, funderer de tre et øyeblikk, men ordet ”traktat” kommer heldigvis snikende etter hvert. De har med andre ord ikke helt glemt sine norske departementsrøtter på den måneden de har vært her.

 

Island og biodrivstoff

Nina Lea Gjerde jobber med et svært nyhetsaktuelt tema, nemlig med Islands EU-søknad som ble oversendt Kommisjonen i juli i år.

- De synes det var nyttig å ha en fra Norge på feltet, ettersom Norge og Island er ganske like land, forteller hun.

Innenfor generaldirektoratet for justis jobber hun med noen kravene som Island må oppfylle for å kunne bli medlem av EU. Hun ser blant annet på juridisk samarbeid, som er ett av områdene der Island vil få en nærmere tilknytning til EU dersom de blir medlemmer.

Anne Johannessen har også et populært og omdiskutert arbeidsområde. Hun jobber med saker innen EUs energi- og klimapakke,  og da særlig med fornybardirektivet og biodrivstoff. Hun har lang erfaring på området fra Miljøverndepartementet, noe hennes kollegaer i Kommisjonen setter stor pris på.

- Det er interessant å lære noe nytt, men det virker som man slipper lettere til i saker der man har kompetanse fra før, synes Johannessen.

 

På andre siden av bordet

Hospitantoppholdet byr også på noen omveltninger i forhold til jobbsituasjonen hjemme.

- Det er litt rart å jobbe for Kommisjonen, når man er vant til å jobbe med EU-saker fra et ståsted som tredjeland, sier Holtedahl.

Misbruk av dominerende stilling i markedet og brudd på konkurranselovgivningen, er det hun spesialiserer seg på her nede. Siden hun er økonom er hun involvert i analysearbeid om markedsandeler  og andre indikatorer som kan si noe om misbruk av markedsmakt.

- En av de mest kjente og aktuelle sakene på dette feltet er Microsoft-saken. Her ble firmaet til slutt ilagt en kjempebot for misbruk av dominerende stilling, forteller hun.

Holtedahl jobber mest med energiselskaper og tilgang til energiinfrastruktur, hovedsakelig med saker som gjelder tilgang til strømnettet. Arbeidsoppgavene er imidlertid varierte.

- Her en dag ble jeg bedt om å oversette en rapport fra svensk til engelsk. Det høres kanskje rart ut, men det var viktig for forståelsen av saken. Da var det greit å ha noen som skjønte språket og kunne oversette fort.

 

Nasjonal ekspertise

De tre jobber med vidt forskjellige felt, men de har alle fellesnevneren National Expert in Professional Training (NEPT). Dette er en ordning for EU- og EFTA-land, der de kan sende offentlig ansatte på et opphold i Kommisjonen, for å bringe nasjonal ekspertise til Europa, og samtidig hente kunnskap om EU-systemet hjem til sine respektive land.

- Vi merker at de i Kommisjonen er veldig opptatt av å bruke betegnelsen NEPT og skille oss fra de som jobber som alminnelige praktikanter eller er på lengre opphold som nasjonale eksperter, sier Gjerde.

Navnet NEPT er nytt, men ordningen med å ta inn hospitanter i Kommisjonen er veletablert. 

- Nå har vi til og med fått vår egen facebook-gruppe, så kanskje det blir lettere for oss som en gruppe å holde kontakten, selv om vi jobber på hvert vårt felt, håper Johannessen.

 

En erfaring rikere

Alle tre er fornøyde med å ha fått jobbe med saker de er interessert i, at de har fått ansvar og at de blir sett på som en ressurs.

- Jeg hadde trodd vi skulle jobbet litt mer i bakgrunnen siden vi er her så kort tid, men jeg får lov til å fronte saker på egenhånd, sier Johannessen fornøyd.

De har inntrykk av at ordningen er populær blant departementsansatte i Norge, og har snakket med andre som har vært på hospitantopphold før. Vanligvis sendes det hospitanter fra Norge en gang i halvåret.

- Vi har hørt noen skrekkhistorier om NEPT’er som blir satt til å koke kaffe, men det stemmer overhodet ikke med det inntrykket vi har fått, avslutter de.