Norske prosjekter tildelt EU-støtte

Det var under andre søkerrunde, som ble avgjort av overvåkningskomiteen i INTERREG i Stockholm 5. november, at disse prosjektene ble godkjent. I alt ble 74 av 481 prosjekter godkjent.
- Åtte prosjekter med norske partnere er ganske bra uttelling, sier kommunal- og regionalråd ved EU-delegasjonen, Arve Skjerpen.

 

Finansiering

Samlet sett mottar de godkjente prosjektene 125 millioner euro i INTERREG-midler, og 882 000 euro i norske INTERREG-midler.

Egenfinansieringen for EU-partnere ligger mellom 15 og 25 % av prosjektets totalkostnad. De norske partnerne må i motsetning til prosjekter som kommer fra EU-land stille med en egenfinansiering på 50 prosent.

 

To hovedprioriteringer

INTERREG C har to hovedprioriteringer. Den første er innovasjon og kunnskapsøkonomi, og den andre omhandler miljø og risikoforebygging. Disse to hovedprioriteringene er igjen delt opp i flere undergrupper.

 

De fleste av de åtte norske prosjektene som ble tildelt støtte denne gang befant seg under hovedprioritet én.

 

Langsiktig tidsperspektiv

Hovedtyngden av de norske partnerne som står bak prosjektene kommer fra fylkeskommuner og kommuner, men omfatter også statlige etater, universiteter og høgskoler og forskningsinstitusjoner.

 

Det er en forutsetning at programmene har et tidsperspektiv som går utover den umiddelbare programperioden.

 

- Det er et kriterium at prosjektene minst har et treårig perspektiv, for å sikre en videreføring av den kunnskapen og verdien som blir generert i prosjektperioden, sier Skjerpen.

 

Bedre utnyttelsen av generert kunnskap

Overvåkningskomiteen vedtok også at neste utlysningsrunde kun skal omfatte såkalte kapitaliseringsprosjekter.

Dette er prosjekter som allerede har vist at de har et utviklingspotensiale og som kan utløse betydelige investeringer finansiert gjennom Den europeiske investeringsbanken (EIB), Den nasjonale investeringsbanken (NIB), eller de store nasjonale EU-programmene.

 

-   Målet med dette er å bedre utnyttelsen av den kunnskapen som prosjektene generer. Det er en stor utfordring, og noe som vi sliter med, avslutter Skjerpen.

 

Under følger en oversikt over de åtte prosjektene med norsk deltakelse som ble tildelt støtte i denne søkerrunden.

 

1. Informasjonssamfunnet (Innovasjon og kunnskapsøkonomi)

 

I-SPEED

Prosjektet har som mål å forbedre lokal/regional politikk relatert til informasjonssamfunnet og økonomisk utvikling. Dette er ment å resultere i økt bevisst blant beslutningstakerne og økt kapasitet i lokale og regionale administrasjoner. Det viktigste strategiske resultatet er en god praksis-guide, overførbarhetsrapport og politikk-anbefalinger. Partnerskapet består av 10 partnere fra 9 land.  

Norsk partner: Hedmark fylkeskommune

 

RTF

Prosjektet tar sikte på å etablere en regional plattform/forum for telemedisin som skal legge til rette for ”e-services” på regionalt nivå.

 

Partnerskapet består av 9 partnere fra 9 land.  

Norsk partner: Helse Nord

 

2- Arbeid, menneskelig kapital og utdanning (Innovasjon og kunnskapsøkonomi)

 

PADIMA

Prosjektet fokuserer på problemet med avfolking i fjellområder, og har som mål å forbedre regional politikk for å motvirke avfolking gjennom tre sammenbundne politikkområder: utdanning og opplæring, økonomisk og sysselsettingsmessig mangfold, og forbedret attraktivitet gjennom ”territorial marketing”.

 

Prosjektet har 8 partnere fra 5 land.  

Norske partnere: Buskerud fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune

 

Brain Flow

Prosjektet fokuserer på utfordringen med å holde på kvalifisert arbeidskraft i europeiske grenseregioner, det såkalte ”brain drain/brain gain-fenomenet”. Prosjektet har som mål å sette regionale myndigheter/andre regionale aktører i stand til å utvikle og forbedre politikken og instrumentene for å motvirke utstrøm av høyt kvalifisert arbeidskraft for derigjennom å fremme nyskapningsevne og konkurransedyktighet

 

Partnerskapet består av 8 grenseregioner fra 7 land.  

Norsk partner: Hedmark fylkeskommune

 

TOOL QUIZ

Prosjektet fokuserer på menneskelig kapital i den kunnskapsbaserte økonomien. En grunnleggende premiss for prosjektet er at den kulturelle og kreative sektor er en nøkkelsektor i den forbindelse, men den er underutnyttet. Prosjektet har på denne bakgrunn som mål å utvikle egnede strategier, politikker og verktøy når det gjelder forbindelsen mellom kultur og den kreative sektor, kunnskapsbasert økonomi og ”employability”

 

Prosjeket har 13 partnere fra 7 land.  

Norsk partner: Rogaland fylkeskommune

 

3. Vannadministrasjon (Miljø og forhindring av risiko)

 

WF – Waterways Forward

Det er en økende anerkjennelse av regionale vannveiers betydning for turisme, bærekraftig transport, økonomisk vekst og befolkningens livskvalitet. Prosjektet har som mål å forbedre forvaltningen av regionale innenlandske vannveier gjennom å fremme en integrert, bærekraftig og deltakende tilnærming. Prosjektet tar sikte på å utarbeide anbefalinger om forbedrede styrings- og forvaltningsmodeller for vannveiene. Prosjektet innebærer kunnskapsutveksling om forvaltningsstrategier og regionale politikker for å håndtere motstridende interesser i tilknytning til økende flerbruk av vannveiene.

 

Prosjektet har 16 partnere fra 12 land.  

Norsk partner: Telemark fylkeskommune

 

4. Kulturarv og landskap (Miljø og forhindring av risiko)

 

B-TEAM

Målet med prosjektet er å bidra til forbedring og overføring av politikk knyttet til regenerasjon av ”brown fields”. Slike områder er i følge søknaden blitt en bekymring, bl.a. av miljømessige grunner, pga industriell omdanning. Prosjektet bygger på en forestilling om at Brown fields kan omdannes mer effektivt av myndighetene om ny politikk og tilnærminger utvikles, noe som i sin tur kan oppgradere lite attraktive bydeler. En hovedaktivitet i prosjektet er såkalte ”Brown fields-dager” hos hver partner hvor man vil vurdere overførbarheten av god praksis

 

Prosjeket har 14 partnere fra 11 land.  

Norsk partner: Bioforsk, Ås

 

5. Energi og bærekraftig transport (Miljø og forhindring av risiko)

 

CATCH_MR

Prosjektet har som mål å fremme bærekraftige transportløsninger i storbyregioner gjennom å redusere transport(omfanget) uten å redusere mobiliteten, samt øke andelen miljøvennlig transport. Prosjektet vil ta opp emner som samordnet areal- og transportplanlegging (ATP), økning av kollektivandelen og økt bruk av fornybar energi i transportsektoren. Nøkkelaktivitetene består av ”peer workshops” og studiebesøk. En guide til effektiv mobilitet og bærekraftig vekst i storbyregioner vil være et prinsipielt resultat av prosjektet.

 

Prosjektet har 12 partnere fra 7 land.

Norske partnere: Oslo kommune, Akershus fylkeskommune