Historisk arkiv

Kampen om språkmakten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Fra 1. januar 2007 ble irsk-gælisk et offisielt språk i EU. Nå kjemper skottene for at skotsk-gælisk skal få samme status. Skotten Donald McInnes har gælisk som morsmål og mener at anerkjennelsen av skotsk-gælisk i EU er viktig for språkets levedyktighet.

 Skotten Donald McInnes har skotsk-gælisk som morsmål. Foto: Silje Thoresen Mjelle.


Språket vi refererer til som gælisk omfatter både irsk-gælisk og skotsk-gælisk, og begge språkene er avledninger av gammelirsk. Det var på 200-tallet at det gæliske språket spredte seg fra Irland til sørvestkysten av Skottland, og slik utviklet skotsk-gælisk seg. Språket var også under innflytelse fra det norrøne språket grunnet norske vikingbygder på de skotske øyene og fastland, og man kan av den grunn finne mange norrøne lånord i skotsk-gælisk.

Det skotsk-gælisk språkets storhetstid var på 1000-tallet og 1100-tallet, men fra slutten av 1100-tallet begynte skotsk-gælisk å måtte vike for normannisk-fransk, og etterhvert engelsk. Skotsk-gælisk ble først fra 1300-tallet regnet som et eget språk og ble eget skriftspråk fra 1600-tallet.

Skilnaden mellom irsk-gælisk og skotsk-gælisk er relativt stor, og en som snakker det ene språket vil ikke nødvendigvis forstå det andre. Den viktigste forskjellen mellom språkene er formsystemet, særlig verbalbøyningen, som er blitt noe enklere i skotsk-gælisk.

På frammarsj
- Jeg vokste opp på den siste fraflyttede øya i Skottland, vi var rundt 200 fastboende og der snakket alle gælisk. Jeg hørte ikke engelsk før i mitt tredje år på skolen da vi plutselig fikk en engelsk lærer som ikke snakket et ord skotsk-gælisk, sier Donald McInnes som er administrende direktør i Scotland House i Brussel.

Han kan fortelle at gælisk er et keltisk språk, som er den vestligste grenen av den indoeruopeiske språkfamilien, og kan deles inn i to grener: p-keltisk og q-keltisk. P-keltisk omfatter bretonsk, kornisk og walisisk, mens q-keltisk omfatter skotsk-gælisk, irsk-gælisk (også kalt bare irsk) og det utdødde språket mansk.

I antikken ble keltiske språk snakket over store deler av Europa, men det ble stadig presset lengre vestover og ble til slutt nesten helt erstattet av romanske og germanske språk. I dag snakkes keltiske språk i deler av Irland, Skottland, Wales og Frankrike (Bretagne).

- Øya jeg bodde på i barndommen kan karakteriseres som et typisk skotsk-gælisk samfunn, og også i dag er det slik at det er mest i de rurale strøk og på øyene at skotsk-gælisk brukes i dagligtalen. Det er hovedsakelig i bruk på Hebridene og langs vest- og nordkysten av det skotske høylandet, men man ser nå en endring. Det er cirka 70 000 som snakker gælisk i Skottland, og tendensen er at flere og flere i de store byene som Edinburgh og Glasgow tar det gamle språket i bruk. At ungene går på en gælisk skole regnes for å være bra for ungenes utdannelse da de således behersker flere språk, og dermed er det flere og flere fra middelklassen i storbyene som velger dette.

- De siste 10-15 årene har det vært en enorm revitalisering av språket, og myndigheten har gjort en solid innstats, blant annet gjennom støtte til aviser, radio og TV som sender på gælisk, samt opprettelse av et gælisk språklig universitet på øya Skye. I tillegg jobber det skotske parlamentet for at også det skotsk-gæliske språket skal få status som offisielt språk i EU, på lik linje med irsk-gælisk. Jeg både håper og tror at språket vil få offisiell status i løpet av de to kommende årene. Å få en slik status vil være en viktig anerkjennelse av vårt språk og være et viktig steg i kampen for å bevare og videreutvikle bruken av det skotsk-gælisk språket, sier McInnes.

- Skotsk-gælisk har også gitt flere ord til engelsk. For eksempel har ”Loch” (innsjø/fjord), ”slogan” (motto/slagord) og ikke minst ordet ”Whisky”, alle skotsk-gælisk opprinnelse. Det er også flere kjente typer whisky som har gæliske navn, for eksempel Lagavulin og Ardbeg, så språket har virkelig gitt sitt bidrag til et av de viktigste skotske merkevarene, avslutter McInnes med glimt i øye.

 

Litt gælisk:
Gælisk – Gàidhlig.
How are you? -  Cia mav a tha thu?
I am good – Tha gu math.
Nice to meet you – Math coinneacadh viut.
I am Norwegian – As an Niribhe a tha mi.
Could you please show me the way to the Parliament – C’aite bheil a’Pharlamaid.
I love you – Tha gaol agam ort.

Hør gælisk her.