Tjenester av allmenn interesse

Les hele rapporten her.

 

Tjenester av allmenn interesse er tjenester som offentlige myndigheter definerer å være av allmenn interesse og som derfor er underlagt spesielle offentlige tjenesteytings-forpliktelser. Disse tjenestene kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk karakter.  Dette er et ofte uklart skille som har betydning for hvorvidt og i hvor stor grad EUs regelverk setter rammer for hva medlemsstatene kan foreta seg når det gjelder å definere, finansiere, organisere og utføre tjenester av allmenn interesse.

 

Mye av det arbeidet som skjer på europeisk nivå er derfor orientert mot å klargjøre rekkevidden av regelverket og også styrke informasjon og opplæring.

 

Nærhetsprinsipp

Som følge av EUs nærhetsprinsipp har medlemslandene stor frihet til å definere hvilke tjenester de anser å være av allmenn interesse og hvordan de skal finansieres, organiseres og utføre. Samtidig oppstiller EU-lovgivningen visse rammer medlemsstatene må forholde seg til der tjenestens økonomiske karakter er sentral.

 

EU-lovgivningen for konkurranse, offentlig støtte og offentlige anskaffelser får kun anvendelse på tjenester av allmenn økonomisk interesse. Dette er en avgrensning som kan være uklar, noe som gjør at det i dag i stor grad er rettspraksis som fastlegger grensene for hva som faller inn under de ulike tjenestebegrepene.

 

EF-domstolen har rett til å overprøve den nasjonale praksis dersom den framstår som en åpenbar feil fra et medlemslands side. Kommisjonen er i meldingen fra 2007 innforstått med at det kan være vanskelig å forstå de regler som foreligger på feltet og fremhever behovet for løsninger på konkrete problemer.

 

Dette reflekteres også i Kommisjonens melding fra november 2007 hvor det presiseres at tjenestene av allmenn interesse er et objekt for en offentlig forpliktelse. Det er i stor grad offentlige myndigheters ansvar å avgjøre art og rekkevidden av en tjeneste av allmenn interesse. Det blir dermed i praksis opp til medlemslandene hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal foregå, - om tjenesten skal leveres av myndigheten selv (egenregi) - eller konkurranseutsettes. Det er videre ikke lett å skille mellom tjenester av økonomisk og ikke-økonomisk karakter. Kommisjonen sier i meldingen at dette kan det ikke gis et klart svar på, men må vurderes individuelt fra sak til sak.

 

 

Lisboatraktaten

Den nye traktaten inneholder en egen bestemmelse om tjenester av allmenn økonomiske interesser, og representerer en videreføring av dagens traktatregler med enkelte modifikasjoner.  I tillegg innføres en egen protokoll om tjenester av allmenn interesse. Dette er første gang begrepet ’tjenester av allmenn interesse’ er innarbeidet i primærlovgivningen, da den nåværende EU-traktaten kun har en referanse til ’tjenester av allmenn økonomiske interesser’. Protokollen søker å klargjøre grunnleggende spørsmål, begrepet og prinsipper.

 

Protokollen regnes som et skritt på vei mot å danne et transparent og pålitelig EU-rammeverk.   EU vil også kunne benytte protokollen som grunnlag for et mulig horisontalt direktiv. Det er imidlertid ulike syn på behovet for et slikt direktiv både i Europaparlamentet, i medlemslandene og mellom de ulike interesseorganisasjonene. Det vil være interessant å følge hvilke konsekvenser den nye politiske situasjonen i parlamentet vil kunne ha for de videre drøftinger av et horisontalt rammeverk. Dette blir betraktet som et politisk ladet tema, men Lisboatraktaten og protokollen oppfattes som et trinn videre i prosessen. Traktaten sikrer et rettslig grunnlag for tjenester av allmenn interesse og bekrefter de prinsipper EU har arbeidet etter.

 

Nye trekk
Det har siden 2007 vært en rekke nye utviklingstrekk i forhold til lovgivningen på dette området.

 

-         Lisboa-trakten ble vedtatt i desember 2007 og stadfester for første gang bruken av begrepet ’tjenester av allmenn interesse’ i felleskapslovgivningen ved å oppdatere artikkel 14, samt innføre en egen Protokoll om tjenester av allmenn interesse Protokollen søker å klargjøre grunnleggende spørsmål; begrep og prinsipper knyttet til SGI;

 

-         Kommisjonen la i november 2007 fram en melding om tjenester av allmenn interesse og sosiale tjenester av allmenn interesse. Meldingen var en del av Kommisjonens melding ”A single market for the 21st century Europe” og ble ledsaget av flere arbeidsdokumenter.

 

-         Under EU Rådets ”Social Protection Committee” ble det i januar 2008 opprettet en uformell arbeidsgruppe; ”The Spiegel Group”. EUs Rådsmøte for helse gav i desember 2008 sin tilsutning til anbefalingene fra Spiegelgruppens og dermed også dets videre arbeidsprogram for 2009.

 

-         Kommisjonen ser det som viktig å bedre kunnskapen om konkurranseutsetting, og har satt i verk ulike tiltak på informasjonssiden:

·        opprettet en ”Interactive Information Service” (IIS) på sin hjemmeside hvor en kan ta opp konkrete problemstillinger knyttet til hva som er en offentlig tjeneste i relasjon til statsstøtte og anskaffelsesregelverket;

·        publiserte i november 2007 to dokumenter med ”Frequently Asked Questions” (FAQ) både for offentlig støtte og anskaffelser, som nå er under revisjon.

 

-         CEMR – paraplyorganisasjonen for nasjonale kommune- og regionforbund på europeisk nivå - la i april 2009 fram et ”Charter on Local and Regional Services of General Interest” for å bidra til å sikre at prinsippene om lokalt og regionalt selvstyre blir bedre ivaretatt.

 

 

 

For videre informasjon vises til sammendrag i rapportens innleding og til Vedlegg 1 i rapporten med nyttige linker til dokumenter og websider. Les hele rapporten her.  

 

Fra EU-delegasjonens side vil en følge utviklingen på feltet.

 

Dersom det er kommentarer eller innspill til rapporten, kan disse rettes til konkurranseråd Geir Bekkevold (gb@mfa.no).