– Europa er ikke så kjent for nordmenn som vi tror

De siste ti årene har Simen Ekern vært journalist, kommentator og debattredaktør i Dagbladet. I januar i år vendte han igjen snuten mot Brussel, hvor han jobber for Dagbladet, samtidig som han skriver bok om italiensk etterkrigstid. Boka er en oppfølger til Berlusconis Italia som kom ut i 2006. Som journalist skriver han om politikk og kultur i Europa. Både finanskrisen, den økonomiske situasjonen i Europa, fransk kulturdebatt rundt innvandring og burka samt litteratur står på agendaen.

– Ekstremt spennende å være her

– Finanskrisen har ført til at europeiske spørsmål er på forsidene til alle kontinentets aviser. Det gjør det ekstremt spennende å være her og følge med på utviklingen i europeisk politikk og økonomi. Man får en følelse av hvor skjørt det europeiske samarbeidet er, og hvordan en økonomisk krise kan splitte aktørene, sier Ekern.

Han trekker frem Lisboa-traktaten som et eksempel på hvordan EU de siste årene har forsøkt å etablere seg på en annen måte. Med en helt ny EU-utenrikstjeneste og en permanent president for Det europeiske råd, finnes det muligheter for videre utvikling av unionen. Ekern tror den økonomiske situasjonen i blant annet Hellas og utfordringene det skaper for andre europeiske land, kan gjøre det vanskeligere for EU-landene å samarbeide fremover.

– Jeg får en akutt følelse av at det er noe viktig som skjer, at det er en tid med forandring.  Det er ekstra interessant for en nordmann å følge med på utviklingen i Europa, fordi Norge står utenfor EU. Tar vi det inn over oss i tilstrekkelig grad, det som skjer? Eller opplever nordmenn de europeiske dilemmaene som noe som foregår langt, langt unna? Dette er spørsmål som kommer til å bli viktige framover, uavhengig av diskusjoner om norsk EU-medlemskap.

Ikke bare storpolitikk

Ekern er imidlertid ikke bare opptatt av storpolitikk, men følger også med på debattprogrammer, hvor han prøver å plukke opp små, fascinerende ting.

– Ved å få med seg litt mindre hendelser, får man en følelse av at det eksisterer en felles europeisk samtale som man kan delta i på forskjellige måter. Ideen om en felles europeisk sfære er spennende, synes Ekern, som har hovedfag i idéhistorie.

I tillegg til idéhistorie har han studert fransk på Blindern. Det var franskstudiene som brakte han inn på Erasmus-programmet, som student i Brussel i ett år. Ekern fremhever fordelene av gode språkkunnskaper utover engelsk.

– Jeg lærte ikke fransk bra nok før jeg kom til Brussel. Det er ekstremt nyttig å kunne språk, ikke bare faglig. Språk er en måte å få venner, kontakter eller en kjæreste på. Man skal ikke bare tenke på hvilke språk en potensiell arbeidsgiver har bruk for når man velger språk i skolen, mener Ekern.

Italiensk bokprosjekt

I tillegg til norsk, engelsk og fransk, snakker han italiensk og forstår spansk. Italiensk lærte han av sin italienske kone. Språkkunnskapene har han fått bruk for i mange situasjoner, alt fra å lese originaltekster i idéhistorie og aviser på originalspråk til å foreta intervjuer i Frankrike og Italia.

Italia er et land han er spesielt opptatt av. Etter Oslo er Roma favorittbyen. På grunn av sitt pågående bokprosjekt pendler han ofte til Roma, der han leter etter historier som skaper ekko i europeisk historie, for eksempel nyfascisme. Ekern prøver dessuten å finne fenomener som fremstår som lokale, men som kan ses i en større, europeisk sammenheng. Enten det dreier seg om mafia, organisert kriminalitet, gryende populisme eller innvandring.

– Italia er et land som har hatt en veldig synlig innvandring av blant annet båtflyktninger. Dramatiske episoder har skapt en sterk og motsetningsfylt diskusjon om hvordan innvandringen skal løses. Når det gjelder organisert kriminalitet i tilknytning til mafiavirksomhet, så har dette utviklet seg til et felles europeisk problem de siste årene. 

– Europa er ikke så kjent

Ekern ser flere fordeler med å bo i Brussel og syns det er et morsomt sted å være journalist, ikke minst fordi så mye makt er samlet på et sted. Brussel er et viktig knutepunkt på forskjellige måter.

– Det er en veldig europeisk by, og svært internasjonal. Det er et bra utgangspunkt når jeg skal skrive om EU-saker og andre lands politikk. Samtidig er det kort vei til for eksempel Paris, men det er heller ikke langt hjem til Norge, sier Ekern.

Han tror ikke Europa er så kjent som mange nordmenn skal ha det til.

– Det er det åpenbart ikke hvis man ser hvordan den norske offentligheten forholder seg til Europa. Da virker kontinentet overraskende ukjent. Saker som foregår i Tyskland, Frankrike eller Italia framstår ofte som eksotiske, som noe som er fryktelig annerledes, hvis de i det hele tatt omtales. Norge er svært rettet mot England og USA, det gjelder ikke minst på kulturfeltet, synes Ekern.