14-åringer støtter likestilling

Studien, som er utført av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), viser at støtten til likestilling mellom kjønnene var høyest i de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland, sammen med Taiwan, England, Irland, Liechtenstein og Spania. I motsatt ende av skalaen finner vi Bulgaria, Den dominikanske republikk, Indonesia, Latvia, Mexico, Russland og Thailand. Resultatene fra alle landene som deltok i undersøkelsen viser imidlertid en sterk overvekt av positive holdninger til kjønnslikestilling.

Studien har undersøkt holdninger og kunnskaper rundt samfunnsborgerskap blant over 140 000 ungdomsskoleelever fra 5 300 skoler i 38 land i perioden 2008 til 2009. I Norge ble undersøkelsen utført blant åttendeklassinger. Undersøkelsen innhentet også informasjon fra mer enn 62 000 lærere. Undersøkelsen delfinansieres av Europakommisjonen, og Universitetet i Oslo, ved dosent Rolf Mikkelsen, har vært den norske partnerinstitusjon i gjennomføringen av undersøkelsen.

Sterke resultater i Danmark og Finland
Europeiske elever viser generelt et høyere kunnskapsnivå når det gjelder samfunnsborgerskap enn det internasjonale gjennomsnittet i undersøkelsen. Danske og finske elever utmerket seg positivt på samfunnsborgerskapstestene, og ligger totalt på første og andreplass blant de 38 landene som deltok i undersøkelsen. På tredje og fjerdeplass ligger Sør-Korea Taiwan. Undersøkelsen viser også at 75 prosent av elevene i EU-landene oppgir at de forstår eller kan kommunisere godt på språk som benyttes i andre EU-land.

Kjønn og familiebakgrunn viktig for kunnskapsnivå
I de aller fleste landene som deltok i undersøkelsen viste jenter betydelig større kunnskaper om samfunnsborgerskap enn gutter. Dette har endret seg over tid. Da undersøkelsen ble utført for første gang i 1971, oppnådde gutter betydelig høyere poengsum enn jenter, og i en lignende undersøkelse fra 1999 viste at gutter og jenter hadde omtrent det samme kunnskapsnivået.

Hvilket yrke foreldrene har er imidlertid den sterkeste og mest konsistente faktoren som påvirker kunnskapsnivået blant ungdomsskoleelevene som har deltatt i undersøkelsen. Elever med foreldre i høystatusyrker viste generelt et høyere kunnskapsnivå innen samfunnsborgerskap enn elever med foreldre i lavstatusyrker. Denne forskjellen varierte imidlertid sterkt fra land til land. Undersøkelsen viser også en viss sammenheng mellom kunnskapsnivå og foreldrenes sosiale og politiske engasjement. Elevenes etniske bakgrunn spiller også inn, men disse to faktorene har langt mindre utslag i kunnskapsnivået enn foreldrenes yrkesstatus.

Les hele undersøkelsen HER