Bedre beskyttelse av norsk grunnvann

Forslaget om å endre den norske vannforskriften slik at grunnvannsdirektivet implementeres har fått god mottakelse. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) har mottatt 25 høringsuttalelser, og de er utelukkende positive. Noen av innspillene understreker riktignok at en slik iverksetting må tilpasses norske forhold. Forslaget er nå oversendt Miljøverndepartementet.

Mer konkrete og tydelige krav
I Norge er helsetilstanden til grunnvannet stort sett god, og langt bedre enn flere andre steder i Europa og verden forøvrig. Likevel er det i følge Klif viktig med forebyggende tiltak slik at grunnvannet forblir en viktig ressurs også i fremtiden. Den norske vannforskriften stiller allerede helsemessige krav til grunnvannet, men de foreslåtte endringene konkretiserer og tydeliggjør kravene i større grad.

EUs grunnvanndirektiv trådte i kraft i januar 2007, og er ment å gjøre det lettere å oppdage miljøskader og stanse dem før de blir alvorlige. Over tid vil dette spare samfunnet for oppryddings- og restaureringstiltak.

En sårbar ressurs
Grunnvann er vann som finnes i bakken, og som fyller opp porer og sprekker i løsmasser og fjell. I Norge utgjør grunnvann kun 6,5 prosent av tilgjengelig ferskvann, mens det på verdensbasis utgjør 95 prosent av alt flytende ferskvann. Av alt vann i verden, er omlag 2,5 prosent ferskvann. Grunnvann er dermed en sårbar ressurs, også i Norge.

I Norge brukes ferskt grunnvann stort sett til vannforsyning i spredt bebyggelse der det er liten tilgang til overflatevannkilder, eller lang avstand til kommunale vannforsyningsnett. Salt grunnvann brukes blant annet til oppdrettsformål.

Les mer om grunnvann her. 

Les mer om på Klima- og forurensningsdirektoratets hjemmeside.