Diskuterte matmerking og svangerskapspermisjon

Blant helsesakene som ble diskutert på rådsmøtet var matvaremerking. Forbrukere skal få mulighet til å gjøre informerte kostholdsvalg når de handler i butikken. Derfor ønsker EU at matmerkingen skal være forståelig, lett og lesbar. De ønsker at det skal bli obligatorisk for industrien å innføre næringsdeklarasjoner på matvarene, med andre ord opplyse om energiinnhold, mengden fett, mettet fett, karbohydrater, protein, sukker og salt. Det er også en viktig målsetting at informasjonen ikke skal villede forbrukeren. EUs helseministre kom til politisk enighet ved første lesning av utkast til matinformasjonsforordning.  Utkastet til ny forordning går nå tilbake til Europaparlamentet for annengangs behandling, siden det er uenighet mellom Parlamentet og Rådet på flere punkter.

Ønsker opprinnelsesmerking
Rådet var enige om at opprinnelsesmerking skal være obligatorisk for flere typer kjøtt, som svin, lam og fjørfe. Videre ønsker de at Europakommisjonen etter tre år legger frem en rapport der det vurderes om man bør merke flere typer matprodukter med opprinnelsessted. Mulige produkter som er nevnt i denne kategorien er blant annet melk, melkeprodukter, produkter med kjøtt som ingrediens og ubearbeidede matvarer.

Erfaringer fra pandemien
Helseministrene utvekslet på rådsmøtet også erfaringer fra håndteringen av fjorårets pandemi, og diskuterte et forslag de hadde bedt Europakommisjonen utrede om felles innkjøp av vaksiner ved en fremtidig pandemi. Bakgrunnen for at man ønsker en felles innkjøpsordning er at det ved forrige pandemi viste seg å være ulik tilgang og ulik kjøpekraft mellom medlemslandene. Et flertall blant ministrene var enige om at et opplegg for felles innkjøp som er basert på frivillighet fra det enkelte medlemsland vil være mest hensiktsmessig. Det ble også diskutert om det bør være en minimum dekningsgrad for pandemivaksiner i EU-landene.  Rådet vil samarbeide med Kommisjonen om den videre utviklingen av et konsept for frivillig, felles anskaffelse av vaksiner.

Svangerskapsdirektivet
Arbeidsministrene diskuterte på rådsmøtet blant annet svangerskapsdirektivet. Europaparlamentets forslag til endringer ble sett på som for omfattende. Europaparlamentet foreslo i oktober 2010 at fødselspermisjonen skulle utvides til 20 uker med full lønn. Medlemsstatene fryktet de økonomiske konsekvensene som vil komme både ved forlengelse av perioden og dersom det satses på full lønn under hele permisjonen.

Det belgiske formannskapet, ved arbeidsminister Joëlle Milquet, la vekt på at svangerskaspermisjon påvirker kvinners arbeidssituasjon og forutsetningene for å få flere kvinner i arbeid.  I Europa 2020-målsetningen om å nå en sysselsettingsandel på 75 prosent, er dette noe det er viktig å ta høyde for.