Enighet om tiltak for å verne om finansiell stabilitet

Etter at det i 2009 fremkom at Hellas var i en dyp statsfinansiell krise med svært høy gjeld og et større budsjettunderskudd enn det som først var kjent, har det vært uro i markedene, og rundt euroen. Innstrammingstiltakene som Hellas først innførte hadde ikke den effekten man håpet på. Renten på greske statsobligasjoner steg kraftig, og etter hvert ble det klart at landet ville få problemer med å håndtere sine lån ved å hente inn penger i markedet.

2. mai 2010 inngikk Hellas en avtale med eurolandene og Det internasjonale valutafondet (IMF) om en lånepakke hvor det blir stilt til rådighet totalt 110 milliarder euro. Avtalen innebærer at utbetalinger til Hellas kun vil skje hvis landet oppfyller vilkårene som er satt. Mer om avtalen kan leses her. 

Enighet om tiltak
Annonseringen av lånepakken til Hellas medførte ikke ro i markedet slik man hadde håpet på, og også andre euroland, som Spania og Portugal, opplevde at renten på deres statsobligasjoner fortsatte å stige. Flere tiltak ble nødvendig for å roe markedet, og 7. mai ble det avholdt et toppmøte i eurolandene, som resulterte i et møte i Rådet av EUs finansministere (Ecofin) den 9. mai.

Etter møtet som dro ut i de lange nattetimer, offentliggjorde Ecofin to mekanismer som skal ivareta finansiell stabilitet i euroområdet. Disse er:

1.      En stabiliseringsmekanisme som baserer seg på en mellomstatlig avtale om en lånegaranti med en ramme på totalt 440 milliarder euro. Ordningen innebærer at støtte gis fra et euroland til et annet, hvor midlene hentes direkte i markedet gjennom utstedelse av obligasjoner med garantier fra eurolandene. Lånene vil kreve parlamentarisk godkjennelse i det enkelte medlemsland. Flere detaljer om lånegarantien er ennå ikke kjent.

2.      En utvidelse av den eksisterende ordningen for betalingsbalansestøtte til EU-land utenfor euroområdet, slik at denne gjelder også for eurolandene. I dag har ordningen en ramme på 50 milliarder euro, som nå utvides med ytterligere 60 milliarder euro. Alle medlemsland står som garantister for ordningen gjennom fellesskapsbudsjettet.

Bidrag som blir gitt til et euroland fra disse ordningene vil bli gitt i samarbeid med IMF. Støtten vil da gis på bakgrunn av vilkår og betingelser som IMF setter.

Kommisjonen ønsker budsjettevaluering
I tillegg til vedtakene i Ecofin har også Kommisjonen lagt frem et forslag som er tenkt å skulle styrke det økonomiske samarbeidet i eurolandene. Lisboa-traktaten gir også rom for at eurolandene kan gå lengre enn tidligere i koordineringen av sin økonomiske politikk enn EU som helhet. Kommisjonen foreslår blant annet at medlemslandene skal oversende utkast til budsjett for evaluering på EU-nivå før de presenteres for de nasjonale parlamentene. Evalueringen er tenkt å skulle bestå av en vurdering gjort av Kommisjonen, samt anbefalinger fra EUs finansministre. Kommisjonen foreslår videre økt overvåking av interne og eksterne ubalanser i økonomien. Det er ingen enighet om forslagene fra Kommisjonen blant finansministrene, og disse vil bli diskutert utover sommeren.

Les mer om vedtakene her.