EØS-rådet 10. mai

Det var møte i EØS-rådet 10. mai i Brussel. EU innehar EØS-formannskapet og statssekretær Diego López Garrido fra det spanske formannskapet ledet møtet. Liechtenstein innehar EØS/EFTA-formannskapet, og utenriksminister Aurelia Frick ledet møtet fra EØS/EFTA-siden. Fra Norge møtte Jonas Gahr Støre. Fra Island møtte utenriksråd Einar Gunnarsson. EU-kommisjonen var representert ved politisk direktør Karel Kovanda. Det innkommende belgiske formannskapet var representert ved ekspedisjonssjef Xavier Demoulin.

Dagsorden, møtereferatet fra møtet i EØS-rådet den 16. november 2009, fremdriftsrapporten fra EØS-komiteen, samt konklusjonene fra møtet ble vedtatt uten diskusjon.
 
Resolusjonene "Annual Report on the functioning of the EEA in 2009; The Common Fisheries Policy and the EEA and EEA and regional cooperation: New Channels for dialogue” fra EØS-parlamentarikerkomiteen, ble tatt til etterretning. 
 
EØS-avtalens virkemåte
 
Det spanske EU-formannskapet og Kommisjonen holdt hovedinnleggene på vegne av EU. Liechtenstein holdt hovedinnlegget på vegne av EØS/EFTA-landene.

Det spanske formannskapet (Garrido) startet innledningsvis med å gratulere EFTA med 50 års jubileet. Han understreket videre betydningen av de faste møtene i EØS-rådet, som gir god anledning til å vurdere hvordan EØS-avtalen fungerer, inkludert implementeringsstatus, samt til å utveksle synspunkter på viktige saker.

Han gratulerte partene med paraferingen av tekstene på EØS-finansieringsordningene, og paraferingen av ny avtale iht artikkel 19 (basislandbruksvarer) mellom Norge og Kommisjonen (28. januar). Han påpekte særskilt betydningen av ensartet fortolkningen av EØS-avtalen og EUs regelverk, særlig innenfor det indre marked, og fremhevet viktigheten av ikke-diskrimineringsprinsippet.

Kommisjonen (Kovanda) innledet med å gratulere EFTA med 50 års-jubileet og 15 år med EØS-avtalen. Han påpekte at det har skjedd mye siden siste møte i EØS-rådet, som at Lisboatraktaten har trådt i kraft, Van Rompuy har tiltrådt som president i Rådet, ny Kommisjon, Ashton i ny rolle som høyrepresentant for utenrikssaker og visepresident i Kommisjonen. Det har vært reist bekymringer for hva dette kan få å si for EØS-avtalen. Kovanda forsikret at det er ingenting som tyder på at EØS-samarbeidet endres fundamentalt. De siste seks månedene har vist hvor solid EØS-avtalen er og hvor godt den fungerer. EØS-komiteen har vedtatt ikke mindre enn 98 beslutninger om innlemmelse av 229 rettsakter siden siste møte i EØS-rådet, I 2009 vedtok EØS-komiteen 159 beslutninger om å innlemme 283 rettsakter i EØS-avtalen. 

Blant beslutningene man har vedtatt siden siste møte er det såkalte ”takdirektivet”, som innfører utslippstak for blant annet nitrogenoksider og svoveldioksyd, EØS/EFTA-deltakelsen i Bilbao-byrået (European Agency for Safety and Health at work), matlovpakken og tjenestedirektivet er sortert ut siden siste møte. Tjenestedirektivet er også nå i kraft i hele EØS-området. Tjenester er i kjernesonen av det indre marked, og til tross for den globale finanskrisen er denne sektoren også i fremtiden en hjørnestein for vekst og sysselsetting.

Kovanda understreket videre at Kommisjonen er glad for den interessen EØS/EFTA-landene har vist for EU-initiativene for regulering av finansmarkedene. Dette innebærer etablering av system for finansiell overvåkning (ESFS) basert på et nært samarbeid mellom de nasjonale overvåkningsorganene. Når det gjelder Risikorådet vil det ta noe tid før hele det nye oppsettet er på plass. Kommisjonen vil fortløpende informere EØS/EFTA-landene om prosessen.

Kommisjonen setter også pris på EØS/EFTA kommentarene som både er substansielt gode og også riktig tidsmessig i forhold til prosessen på EU-siden, i tillegg til all input i lovgivningsarbeidet.

Avslutningsvis tok Kovanda opp EØS-finansieringsordningene, og sa blant annet Kommisjonen vil i løpet av kort tid formelt oversende resultatet til Rådet og Europaparlamentet.   

Liechtenstein (Frick) fremførte et innlegg på vegne av EØS/EFTA-statene. Frick påpekte at EØS/EFTA-landene følger nøye med på EUs arbeid med regulering av finansmarkedet i kjølvannet av finanskrisen. Nøkkelordene bør være samarbeid, overvåkning og et velregulert marked. Det nye regelverket på området er EØS-relevant og bør innlemmes i EØS-avtalen. Det er viktig at de nasjonale overvåkningsorganene i EØS/EFTA-landene deltar på like fot med EUs medlemsland. Den siste tiden har vist at problemer i ett eller flere medlemsland vil kunne få konsekvenser utenfor nasjonale grenser. Det er derfor viktig at også EØS/EFTA-landene deltar her. Med EU2020 vil også det langsiktige perspektivet på en styrket økonomisk koordinering fastlegges. Strategien favner vidt, og EØS/EFTA-landene vil bli involvert i deler av den slik tilfellet var med Lisboastrategien. Vi ser frem til lanseringen av flaggskip-initiativene innen rammen av strategien. Det er allerede klart at de fleste av initiativene vil være relevant for EØS/EFTA-landene.

Videre påpekte Frick at det forhandles om innlemmelse av de EØS-relevante delene av klima-og energipakken. EØS/EFTA-landene har en høy andel fornybar energi som må tas i betraktning ved innlemmelsen i avtalen. EØS-finansieringsordningene er også parafert og vil bidra til økonomisk og sosial utjevning i EU. I lys av ikrafttredelsen av Lisboatraktaten vil vi også nøye følge med på hvor EØS/EFTA-ansvaret vil bli forankret på EU-siden.
  
Norge (Støre) understreket innledningsvis at EØS-avtalen er robust og fungerer godt. Han karakteriserte EØS-avtalen gjennom 16 år som ”quite a successful story”. EU har imidlertid endret seg siden EØS-avtalens ikrafttredelse, men samarbeidet har klart å tilpasse seg endringene i EU-pillaren. Med Lisboatraktaten skjer det nye institusjonelle endringer, og EØS/EFTA-landene er interessert i å vite nærmere om hvor ansvaret for EØS-samarbeidet blir lokalisert på EU-siden. Han la vekt på at det er behov for god dialog og åpenhet rundt dette spørsmålet. Den krevende økonomiske situasjonen i euro-landene medfører også nye institusjonelle endringer for denne sektoren. Vi ønsker derfor at det legges til rette for deltakelse fra EØS/EFTA-landene i de relevante fora. Også politisk dialog under den nye utenrikstjenesten er vi opptatt av å kunne videreføre på relevant nivå.

Med hensyn til klima- og energipakken understreket Støre betydningen av at Norge har en høy andel fornybar energi, og at dette må tas i betraktning ved innlemmelse av de tre direktivene i EØS-avtalen. Datalagringsdirektivet er også til vurdering i Norge. En offentlig høring om direktivet ble avsluttet 12. april, og det arbeides nå med å gjennomgå resultatet av høringen. Deretter vil vi ta stilling til EØS-relevansen. Norge følger diskusjonen og implementeringsprosessen i EU tett.

Teksten for EØS-finansieringsordningene ble parafert i desember 2009. Resultatet av forhandlingene medfører at EØS/EFTA-landene bidrar med 357,7 millioner euro per år for å redusere de økonomiske og sosiale ulikhetene i EU. Resultatet er nå gjenstand for nasjonale prosedyrer, og Norge oppfordrer alle partene om å fullføre de interne prosedyrene så raskt som mulig slik at det kan legges til rette for undertegning av tekstene. Dette er viktig for å kunne starte prosessen med å forberede MOU-ene med de enkelte mottakerlandene.

Støre tok også opp den nye og mer innflytelsesrike rollen de ulike byråene spiller, og han oppfordret EU-siden til å se på mulighetene for å inkludere EØS/EFTA-landene i prosessen. Avslutningsvis nevnte han den eksterne gjennomgangen av EØS-avtalen som er satt i gang i Norge, og at resultatet forhåpentligvis vil gi oss ”food for thoughts” og skape debatt.

 

Orienteringsdebatten – EU2020

Det spanske formannskapet (Garrido) viste stor entusiasme og kunnskap knyttet til EUs nye strategi for vekst og sysselsetting, Europe 2020. Strategien er høyt prioritert i EU og under det spanske formannskapet. Strategien er ikke bare en visjon, men også et reformprogram. Finanskrisen har vist at det er behov for en overordnet strategi som kan legge rammene for økt vekst og sysselsetting. Utfordringene Europa står ovenfor tilsier at tiltakene må gjøres på fellesskapsnivå. Strategien diskuteres nå i EU-organene. På toppmøtet i mars ble det enighet om fokus på fem hovedelementer: 1) mål om å oppnå 75 % sysselsetting av kvinner og menn i alderen 20-64 år, 2) økte investeringer på forskningsområdet (3 % av BNP) og at innovasjon er en sentral pilar for å kunne øke EUs konkurransedyktighet, 3) 20-20-20-målet på miljø- og energiområdet skal økes til 30 % dersom andre stater forplikter seg tilstrekkelig internasjonalt, 4) få ned fraværet i skolen og øke antallet som fullfører høyere utdanning, 5) sosial inkludering og fattigdomsbekjempelse. Disse elementene vil være målbare resultatindikatorer frem mot 2020.

”Economic governance” står sentralt i strategien. Dette er et tema som ikke lengre er ansett som tabu. Garrido viste til gårsdagens møtet i Ecofin og etableringen av et stabiliseringsfond for å sikre Euro-samarbeidet. Dette vil bidra til å berede grunnen før strategien lanseres. Målet er at strategien kan vedtas på toppmøtet i juni. Medlemsstatene vil deretter opprette nasjonale reformprogram som skal sendes til Kommisjonen ila utgangen av 2010.

Iht. Lisboa-traktaten artikkel 5 vil det bli utarbeidet ”integrated guidelines” som medlemsstatene må legge til grunn i sin sysselsettings- og økonomiske politikk fremover. Han fremhevet at medlemsstatenes innsats fremover vil være avgjørende hvis EU skal lykkes. De nasjonale målene må derfor være ambisiøse nok samlet sett for at EU kan nå sine overordnete mål i strategien.

Flaskehalser i markedet må fjernes, da disse forhindrer vekst og utvikling. Tjenestedirektivet er et eksempel på tiltak som vil bidra positivt. Foreløpig er ikke direktivet gjennomført i alle medlemsstatene.

På EU-nivå arbeides det med å relansere det indre marked. Monti-rapporten ”A New Strategy for the Single Market” har satt fokus på det indre markeds funksjon. Rapporten lanseres i dag og vil være viktig for EUs oppfølging av strategien.

Garrido pekte videre på strategiens syv ”flagship initiatives”. Initiativene er utarbeidet som strategiske mål, og vil bli formet nærmere ila året. EU-organene er i dialog med medlemsstatene for å komme til enighet om gjenstående elementer, herunder utdanningsnivå,  fattigdomsmål og de nasjonale målene for hver enkelt medlemsstat.
 
Avslutningsvis takket Garrido for kommentarene fra EØS/EFTA-statene i prosessen. Mange av elementene i strategien vil ha en direkte virkning på det indre marked og således være relevant for EØS/EFTA-statene.

Kommisjonen (Kovanda) pekte på at det vil vil komme en meddelelse fra kommisjonen ila to uker om Monti-rapporten.

Rådet må definere og følge opp strategien (kontrollere oppfølgingen i EU). Jevnlige evalueringer vil bli gjennomført i tiden fremover for å sikre en tilfredsstillende oppfølging fra medlemsstatenes side. Disse evalueringene vil danne grunnlaget for diskusjonen om strategiens grad av måloppnåelse under neste års vår-toppmøte. Kommisjonen vil i tillegg presentere tiltak rettet mot hver enkelt medlemsstat for å sikre at EU samlet sett beveger seg i riktig retning.

Mye av innholdet i strategien er relevant for EØS/EFTA-statene. Regelverket må derfor tas inn i EØS-avtalen. Programsamarbeidet som følger av strategien er åpent for EØS/EFTA-deltakelse.

Kovanda viste videre til at Lisboa-strategien, som kritikere har omtalt som et halvtomt glass, har gitt Kommisjonen verdifull kunnskap. Komisjonen ser imidlertid på Lisboa-strategien som et halvfullt glass og at erfaringen som er tilegnet vil bli overført til Europe 2020-strategien. Lisboa-strategien vil med andre ord være en viktig grunnsten i det videre arbeidet med Europe 2020-strategien.

Liechtenstein (Frick) fremførte et innlegg på vegne av EØS/EFTA-statene hvor det ble fokusert på EØS/EFTA-statenes deltakelse i Lisboa-strategien og EØS-relevansen av Europe 2020-strategiens ”flag ship initiatives”. På vegne av Liechtenstein la Frick vekt på at det må legges opp til privat finansiering på forskningsområdet og forenkling av bestemmelsene relatert til det indre marked – tiltak som kan bidra til gjennomføring av strategien.

Island (Gunnarsson) orienterte om at Europe 2020-strategien er en inspirasjonskilde og modell for deres nasjonale strategi ”Iceland moving forward 2020”. Hensikten med den nasjonale strategien er å oppnå økonomisk stabilitet.

Norge (Støre) viste til skriftlige innspill sendt fra Norge, og at Norge og EU har omforent syn på innholdet og viktigheten av strategien. Støre fremhevet videre at det er viktig at flaskehalser fjernes i markedet, men at vi samtidig må være bevisste på å ikke innføre ny regulering som kan skape nye flaskehalser. For at vi skal kunne nå målsettingene i strategien er vi også avhengig av internasjonale prosesser. Det kreves fremgang i WTO-forhandlingene (Doha-runden), samt at G20 er et viktig fora for nødvendig fremgang. G20 har vist seg å være et effektivt organ, men kan med fordel utvikles til å bli en mer inkluderende sammensetning av stater. Det er også et ønske om at konklusjonene fra EU-toppmøtene og G20-møtene medfører fremgang i forhandlingene i Geneve. 

Det spanske formannskapet (Garrido) oppsummerte ved å peke på at diskusjonen har vist at EØS-landene deler en felles visjon og takket for innspillene fra EØS/EFTA-statene.