Etterlevningen

-Ingen tror det er mulig, men her sitter jeg altså. Jeg tror jeg er den eneste som jobber i Rådet som ikke kommer fra et av medlemslandene, sier Evy-Karin Hellevik på kav sunnmøring. På veggene bak pulten hennes henger norske naturbilder. Fjord, fjell og Ålesund. På motsatt vegg henger noen ganske andre - men ikke mindre idylliske - bilder. Murhus, hvite strender og turkist hav. Hellevik deler kontor med en greker. Men gresk er likevel ett av de få europeiske språkene hun faktisk ikke kan. ¨

Hellevik jobber nemlig med språk. Ikke norsk da, siden hun jobber i EU og norsk naturlig nok ikke er et offisielt språk i EU. Men da hun først kom til Brussel var også norsk en del av arbeidshverdagen.

Fra norsk til engelsk
Hellevik var bare 22 år i 1972 da Norge forberedte seg på et mulig medlemskap i det som den gang het EF. Hun hadde alltid likt språk, og fransklæreren hennes oppfordret henne til å søke jobb i Brussel. Tidlig på året 1972 kom hun derfor til Brussel for å jobbe med å forberede tiltredelsestraktaten for Norge på norsk.

- Jeg var sekretær i den første puljen norske som kom til Brussel. Det var ti norske, ti danske og ti fra Storbritannia siden Danmark og Storbritannia søkte om medlemskap samtidig som Norge. Jeg jobbet i den såkalte skrivestuen hvor jeg koordinerte oversettere og sekretærer som jobbet med traktat og rettsakter som skulle inn i norsk lov, forteller Hellevik.

Da det ble nei i folkeavstemningen i Norge i september 1972, ble Hellevik sendt hjem. Men hun likte seg godt i Brussel, så da hun hørte at den britiske avdelingen trengte folk, satte hun seg igjen på flyet. Nå gikk det i fransk og engelsk.

-Jeg skulle bare være der et år, men så ble det et år til og et år til, ler Hellevik. Nå går hun snart av med pensjon i Brussel.

Viktig å forstå hva ordene egentlig betyr
Etter ti stressende år hvor Hellevik koordinerte oversettere og sekretærer og sørget for at dokumentene for ministrene, ambassadørene og diplomatene alltid var oversatt til alle språkene i og under rådsmøtene, skiftet hun avdeling. Nå jobber hun med terminologi.
- Det viktigste med jobben vi gjør er at folk rundt om i Europa skal forstå hva EU står for, hva EU gjør og hva ordene de leser i rettsakter betyr. Vi jobber med å gjøre stoffet mest mulig tilgjengelig for folk. Vi har en database hvor vi hjelper oversetterne til å finne riktig ord på alle språkene i EU, sier Hellevik og viser på nettsiden www.iate.europa.eu. For hva heter headline goal egentlig på dansk? Hellevik taster inn databasen og får svar: overordnet mål.

Selv kan Hellevik ti språk (fransk, engelsk, tysk, dansk, svensk, nederlandsk, portugisisk, spansk, italiensk og finsk), selv om hun innrømmer at noen av dem blir litt passive etter hvert.

Spesiell kontrakt
Selv om hun er den eneste fra et land utenfor EU som jobber i EU-institusjonen som representerer EUs medlemslands interesser, har det aldri bydd på problemer for Hellevik. For i funksjonærkontrakten hennes fra 1973 er det en spesiell klausul som sier at hun kan jobbe i Rådet selv om hun er norsk og Norge ikke mer med i EU.

- Det var litt annerledes da. De trengte folk. Det var også flere andre norske sekretærer her på 70-tallet, men nå er det bare meg igjen, sier Hellevik og legger til:
- Det er jo mange andre norske som jobber i Brussel og i EU nå, men ikke her.