Forsker på kreft med EU-støtte

Brystkreft er den kreftformen som flest kvinner dør av og det er også den vanligste dødsårsaken for kvinner under 40.  Nylig annonserte Europakommisjonen at de gir 10, 5 millioner euro i støtte til et nytt forskningsprosjekt på brystkreft. Blant de 13 partnerne i prosjektet, deltar også norske forskere. Støtten til prosjektet kommer fra EUs 7. rammeprogram for forskning som Norge deltar i. Det gir norske forskere mulighet til å søke EU-støtte til forskning og internasjonalt forskningssamarbeid.

- EU-prosjektene er en viktig inntektskilde for forskningen, særlig i trange tider. Det er også en viktig måte for yngre forskere å knytte kontakter og gir mulighet for å eksponere seg i en større internasjonal sammenheng, sier professor Anne-Lise Børresen-Dale som er forskningsjef og leder av genetisk seksjon ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo.  For henne var samarbeidet en naturlig utvikling fra tidligere samarbeid med de samme kreftforskningsinstituttene.

- Forskningen er internasjonal og mye av det vi finner ut må også repeteres på andre populasjoner. Forskere i ulike land har også tilgang til forskjellig teknologi, så det er en styrke å være flere, sier Børresen-Dale. Den anerkjente kreftforskeren har tidligere deltatt i tre EU-prosjekter og har nå tre nye på gang. 

Kartlegger brystkreftpasienter
Brystkreftprosjektet BASIS (Breast Cancer Somatic Genetics Study) startet opp for fullt 1. mai.  Sammen med forskere fra åtte land skal Børresen-Dale kartlegge genmassen til 500 brystkreftpasienter med en bestemt type brystkreft. Målet med prosjektet er å finne ut hvem som trenger hvilken type behandling, og å utvikle nye behandlingsformer.

- For å få gode resultater for denne typen forskning er det viktig å ha pasienter fra ulike land. Vi skal også sette sammen et så stort antall analyser at det ikke lar seg gjøre på vår lab. I tillegg får vi overført ny teknologi som vi kan bruke til vår videre forskning, forteller kreftforskeren.

At Norge er med på den første slike kartleggingen også av norske pasienter, betyr at Norge tidlig kan få tilgang på nye medisiner basert på funnene i dette prosjektet .

- Vi er også glade for at vi kan lære bort det vi kan best. På dette området har vi noe å bidra med i en internasjonal sammenheng, særlig når det gjelder overføring av forskningsteknologien til den kliniske hverdagen (translasjonsmedisin) slik at det kommer pasientene til gode, sier Børresen-Dale.

Enklere andre gang
Men selv om det er mange fordeler med å delta i EU-prosjekter, er det også mye administrasjon.
- Det er masse rapportering. Derfor er det faktisk en fordel å ikke være koordinator for prosjektene. Men hvis du først har vært gjennom deltakelse i et EU-prosjekt én gang, er det lettere neste gang.

I tillegg til brystkreftprosjektet har Børresen-Dale og Radiumhospitalet sammen med sine internasjonale partnere nylig fått innvilget støtte fra EUs forskningsprogram til ytterligere to kreftforskningsprosjekter.

Det ene har som mål å harmonisere kreftforskningen og –behandlingen i Europa ved opprettelsen av et ”network of excellence”.  Det andre er et teknologiprosjekt for overføring av teknologi for å analysere blodprøver.

- Mens vi har prøvene, har land som Irland og Israel en veldig avansert teknologi. Dermed gir vår deltakelse i dette også gevinst i form av teknologioverføring, avslutter Børresen-Dale.

Les om Kommisjonens forslag til forenklingen av prosedyrene for å delta i EU-prosjekter her.