Tryggere hårfargeprodukter

Fra myndighetenes side anser man at gjennomføringen av dette direktivet i norsk rett gir helsegevinster samtidig som det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Siden 2003 har EUs tidligere vitenskapelige komité på kosmetikkområdet (SCCNFP) og dens etterfølger (Scientific Committee on Consumer Products, SCCP) risikovurdert bruken av om lag 130 forskjellige hårfargestoffer. Målet er å lage en positivliste over godkjente hårfargeingredienser som er trygge og dermed lovlig å bruke for kosmetikkindustrien. Direktivet som nå blir gjennomført i norsk rett, er et av flere ledd i Europakommisjonens strategi for å komme frem til en positivliste for hårfargeingredienser.  Direktivet er en tilpasning til det såkalte kosmetikkdirektivet som har vært gjeldene i Norge siden 1995.  

EØS-komiteen
Det er EØS-komiteen som vedtar innlemmelsen av nye rettsakter i EØS-avtalen. Her møtes EFTA/EØS-landene og EU-siden representert ved Kommisjonen. Komiteen møtes omlag én gang i måneden i Brussel.  På møtet i EØS-komiteen fredag 29. januar ble 51 nye rettsakter innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten om hårfargeprodukter, som er omtalt her, er én av disse. Mange av rettsaktene er av teknisk karakter og denne er trukket frem som et eksempel med hensikt å forklare litt mer av innholdet i rettsakten.

Les om andre saker som sto på agendaen til EØS-komiteen fredag 29. januar her.

Tillatt på visse betingelser
Risikovurderingen av hårfargeprodukter har så langt gitt som resultat at 17 enkeltstoffer nå kan anses som trygge i bruk forutsatt at gitte krav til konsentrasjon og merking av produktene overholdes. Det er disse 17 stoffene som nå plasseres på listen over stoffer som er tillatt på visse betingelser (vedlegg III). Arbeidet med å risikovurdere de andre hårfargeproduktene fortsetter, og det norske Mattilsynet antar at det vil ta enda noen år før arbeidet er fullført og en positivliste for hårfargestoffer kan etableres.

Les mer om direktivet som godkjenner de 17 ingrediensene i EØS-notatbasen eller på www.europalov.no. Der kan du også finne informasjon om kosmetikkdirektivet.

Hindrer at Norge blir ”dumpingland”
Dersom direktivet ikke var blitt gjennomført i Norge, kunne produkter som ikke kan selges i EU blitt markedsført i Norge, heter det i EØS-notatet. At direktivet nå gjennomføres hindrer dermed at produkter som ikke er lov i EU, blir solgt i Norge. Dette gir helsegevinst. Siden det heller ikke er dyrt å gjennomføre direktivet, er det også samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Les mer om kosmetikkdirektivet på Europakommisjonens hjemmesider.