Universitetet i Bergen deltar i europeisk forskning

Universitetet i Bergen har lenge vært internasjonalt synlig innen forskning, og for å kunne videreføre dette har de nå gjennomført et pilotprosjekt hvor unge forskere har fått en god innføring i hvordan man kan ta større del i europeisk forskning.
- Opplæringsprogrammet skal bidra til å styrke UiB sin internasjonale profil, forklarer Haga som jobber som rådgiver ved forskningsavdelingen ved UiB. Flere seniorforskere har delt kunnskap og erfaringer med yngre forskerledere i løpet av programmet. I begynnelsen av februar ble programmet avsluttet med et besøk i Brussel, der de 20 deltakerne fikk bedre innsikt i hvordan teorien de har vært gjennom, fungerer i praksis.

Haga forteller at forskerne fra UiB i løpet av opplæringsprogrammet nå vet mer om hvordan EU-programmene er bygd opp, og at de har lært mer om forskningsnettverket i EU. Videre har de fått en innføring i hvordan man skriver gode søknader for å kunne bli tildelt forskningsmidler, blant annet ved å lese tidligere godkjente søknader og ved å vurdere disse selv. De har også fått bedre kunnskap om hvordan en søknad evalueres og hvilke kriterier den vurderes etter.
- Dette er viktig når forskerne selv skal søke om midler, forteller Haga.

Programmet gir fortrinn
To av forskerne som har deltatt i opplæringsprogrammet, og som var med da gruppen fra UiB besøkte Brussel i februar, er Thomas Arnesen og Anne K. Bang. De forteller at kunnskapen de har fått gjennom opplæringsprogrammet gir dem et stort fortrinn når de etter hvert skal søke på midler i EU-systemet.
- Man blir oppmerksom på hvilke midler og muligheter som finnes, forklarer Bang. Arnesen legger også til at han tror terskelen nå er lavere for å søke om midler, etter at de nå har gjennomført programmet.
- Det er nok det viktigste vi har fått ut av dette, sier han.

Universitetet i Bergen har med sin internasjonale profil deltatt aktivt i europeisk forskning, og statistikken viser at universitet gjør det bra sammenlignet med andre norske universiteter. Blant annet koordinerer UiB 9 av 51 prosjekter i det 7. rammeprogrammet for forskning i EU.
- Det å ha en koordineringsrolle er viktig, da dette gir muligheter for å tilpasse prosjektet til vår forskningsagenda, forklarer Haga.

Langsiktighet er viktig
Anne Marie Haga synes det er vanskelig å peke på akkurat hva som bidrar til at UiB gjør det så bra i europeisk forskning, men nevner blant annet at universitetet har et godt forskningsmiljø og at mange fagmiljøer har tradisjon for å engasjere seg i EU-prosjekter. I tillegg er UiB offensive i forhold til å få sine forskere til å søke på forskningsmidler som utlyses.
- Men det viktigste tror jeg er å tenke langsiktig, og det er nettopp det vi gjør ved å gjennomføre opplæringsprogrammet. Vi ønsker å være med å påvirke utlysninger som kommer om 2-3 år og da er det viktig å være i gang allerede nå, forteller Haga.

Nå skal opplæringsprogrammet evalueres nøye, men foreløpig er man bare positive. - Vi har fått mange gode tilbakemeldinger allerede, og koordinatorene er fornøyde, sier Anne Marie Haga. For de unge forskernes del, gjelder det nå å ta i bruk det de har lært.
- Vi må nok komme i gang med søknadsskriving, er Bang og Arnesen enige om.