Energisk programdeltakelse

Norge deltar i 20 av EUs programmer, deriblant EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) som har tre underliggende program. Disse er Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet, IKT-programmet og Energiprogrammet.

EU-delegasjonen har laget en artikkelserie om de tre underprogrammene til EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). De to første handlet om EUs innovasjons- og entreprenørskapsprogram og IKT-programmet. Denne artikkelen ser på Energiprogrammet (IEE II).    

Som en del av avtalen om norsk deltagelse i Energiprogrammet har Norge nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen. De tre som for tiden jobber i Generaldirektoratet for energi er Tonje Haabeth, Øyvind Vessia og Birgitte Andersen. De er alle sendt ut fra Olje- og energidepartementet.  

Øke bruk av nye energiløsninger
Energiprogrammet er et av virkemidlene for å nå EUs energi- og klimamål om 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp, 20 prosent andel fornybar energi og 20 prosent økning i energieffektivitet innen 2020. Som overordnet mål skal programmet tilrettelegge for at både fornybar energi og energieffektive løsninger i større grad tas i bruk i EU og i andre land slik som Norge, som også deltar i programmet.  

Dette kan gjøres ved å redusere de hindringene som gjør at mange land ikke tar i bruk nye energiløsninger. Eksempler på disse er mangel på finansiering, mangel på informasjon og kunnskap eller institusjonelle hinder.  For å få dette til fokuserer programmet på støtte til konkrete prosjekter og til teknisk-administrativ bistand for å tilrettelegge for investeringer i fornybar energi og energieffektive løsninger i medlemslandene. Midlene går også til studier som hjelper Europakommisjonen i sin politikkutforming.  

- Mange har ikke kunnskap eller informasjon om hvilke energimuligheter som finnes fordi de ikke har den kjernekompetanse som skal til. Programmet kan bidra med den nødvendige kunnskap, sier Tonje Haabeth som jobber med å koordinere programmet i Europakommisjonen.  

Eksempelvis støtter programmet et prosjekt om måling av energiforbruket i gatebelysning der Samferdselsetaten i Oslo Kommune deltar.

Bredt spekter av prosjekter
Energiprogrammet har støttet over 500 prosjekter rundt i Europa siden programoppstart i 2003. Andre eksempler på prosjekter som får støtte er videreutdanning av bygningsarbeidere for å lære dem om nye energiløsninger, utvikling av sertifiseringsordning for solfangere og utregningskalkulator for hvor mye CO2 biodrivstoff slipper ut fra kilde til bruk.  

En møteplass for utveksling av erfaringer med implementering av ulike direktiv relatert til energieffektivisering og fornybar energi i nasjonale lovverk får også støtte fra programmet. Norge deltar blant annet i gruppen som tar for seg EUs fornybardirektiv. 

- Det er nyttig med en møteplass der medlemsland deler erfaringer med hverandre. Det gir også Kommisjonen mulighet til å komme med innspill eller oppklare uklarheter i direktivene, sier nasjonal ekspert Øyvind Vessia som i Europakommisjonen i første rekke jobber med oppgaver knyttet til implementering av fornybardirektivet.    

Det gis inntil 90 prosent støtte til teknisk-administrativ prosjektutvikling, mens de konkrete prosjektene kan få inntil 75 prosent økonomisk støtte fra EU. Både offentlige og private aktører kan søke om midler. Enova er koordinator i Norge og kan bistå norske aktører som ønsker å benytte seg av programmet. Europakommisjonen organiserer i tillegg en informasjonsdag 24. januar i Brussel der man kan informasjon om hva man kan søke om prosjektmidler til i 2012.

Blir del av ”Horizon 2020”
EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) har totalt et budsjett på 3,6 milliarder euro for perioden 2007-2013. I denne perioden bidrar Norge med om lag 90 millioner kroner per år til rammeprogrammet. En midtveisevaluering av norsk deltakelse i dette rammeprogrammet viser blant annet at deltagelsen gir læring til politikkutvikling i Norge.  

Rammeprogrammet, som Energiprogrammet er underlagt, er et av Europakommisjonens verktøy for å nå målene i EUs langtidsplan for vekst og sysselsetting Europa 2020. Energiprogrammet vil fra 2014 omstruktureres under det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon ”Horizon 2020”.