I nær klimadialog med EU før Durban

Europas bidrag til langtidsfinansiering av klimatiltak i utviklingsland i forkant av klimaforhandlingene i Durban ble debattert under konferansen på Norway House 27. oktober. Konferansen ble arrangert av organisasjonen Oxfam International og den norske EU-delegasjonen. I tillegg til EUs klimakommissær og den norske klimaforhandleren, holdt blant annet den franske ambassadøren for klimaforhandlinger Serge Lepeltier, Bangladesh’ ambassadør Ismat Jahan og Jarl Krausing fra Verdensbanken innlegg.  

Samme kurs mot Durban
Klimafinansiering er avgjørende for forhandlingene og utfallet i Durban, men det er kun én del av en helhetlig pakke. Både rapporteringssystem for utslipp og utslippsreduksjoner, videreføring av Kyoto-avtalen samt enighet om et veikart for en juridisk bindende avtale om utslippsreduksjoner som inkluderer alle store utslippsland må være en del av denne pakken om vi skal få et godt resultat ut av forhandlingene, sa Harboe under konferansen. 

- EU og Norge er enige om disse posisjonene i forkant av forhandlingene, sa Harboe i et intervju etter konferansen.

Miljøvernministrene i EU ble enige om EUs posisjon i klimaforhandlingene  i Luxembourg 10. oktober. Møtet resulterte i et kompromiss med en åpning om enighet for en ny forpliktelsesperiode for EU under Kyoto-avtalen, men med krav om gjensidighet som består i at alle store utslippsland slutter seg til et veikart med frist for en ny multilateral avtale. EU krever også at arkitekturen under Kyoto-avtalen videreføres og styrkes.

Norge mer fristilt
- EU etterspør initiativ fra Norge i klimadiskusjonene. I saker der EU ikke kan komme med tydelige budskap på grunn av hensynet til ulike meninger innad, er Norge i større grad fristilt i å komme med initiativ og forslag, sier Harboe.
Under sitt besøk i Brussel møtte Harboe også generaldirektør Jos Delbeke i Generaldirektoratet for klimasaker i Europakommisjonen og seksjonsleder Beata Wiszniewska fra den polske EU-representasjonen i Brussel. Polen har formannskapet i EU dette halvåret.

- Det er svært nyttig å utveksle meninger og pleie et langsiktig partnerskap med EU-aktører, sier Harboe i intervjuet.

Privat og innovativ finansiering nødvendig
- Klimafinansiering i utviklingsland kan ikke kun komme fra offentlige midler. Private midler og innovative kilder slik som skatt på finanstransaksjoner må også inngå i finansieringsmodellen, sa Harboe på konferansen. Dette var også ett av hovedpoengene til klimakommissær Connie Hedegaard i innlegget hun holdt. 

- EU står inne for sitt bidrag til et klimafinansieringsfond til utviklingsland som samlet sett er på 100 milliarder dollar, men midlene kan ikke utelukkende komme fra offentlige kilder. En blanding av offentlige, private og innovative kilder er nødvendig for å få på plass dette fondet, understreket hun.

Skipsfarten er ventet å kunne bidra med om lag 10 av de 100 milliardene til dette fondet gjennom prising av utslipp fra drivstoff. Simon Bennett, direktør for internasjonale forhold i International Chamber of Shipping (ICS) bidro konstruktivt til denne debatten under konferansen, men pekte på at bidraget må være proporsjonalt med utslippene. I tillegg til skipsfarten som finansieringskilde dreide diskusjonen seg også om kompensasjon til utviklingslandene for eventuell økte importpriser ved økte drivstoffpriser.

Bangladesh’ ambassadør forklarte i debatten om mulige kilder til finansiering at det er en gryende erkjennelse i de store voksende økonomiene som Kina, India og Brasil om at de på sikt må bidra til klimafinansieringstiltak, men at det er for tidlig å få en avtale om dette under forhandlingene i Durban.