Matmakt i EU - og i Norge

Etter den økonomiske krisen for noen år siden, har arbeidet for å få markedet og verdikjeden for mat til å fungere på en effektiv og redelig måte fått ny politisk kraft. For EU handler det om at det indre marked skal fungere, det handler om at små og mellomstore bedrifter skal ha adgang til markedskanalene, at innovasjonskraften i næringa skal få utløp og ikke minst at markedsmakt ikke skal misbrukes. Det er verdt å merke seg at dette er saker som samler støtte fra alle partipolitiske leire, konservative, sosialdemokrater og grønne. 

Invitert til EUs høynivåforum
Europakommisjonen opprettet i 2010 et såkalt Høynivåforum for verdikjeden for mat. Det ledes av Antonio Tajani, kommissær for næringsliv, og med seg har han Michel Barnier, Kommisjonens ansvarlige  for det indre marked, John Dalli, ansvarlig for forbrukerspørsmål, og jordbrukskommisær Dacian Cioloş. EUs arbeid følger fire hovedspor:
* utvikling av logistikkteknologi,
* næringspolitiske tiltak,
* bedret innsyn og forståelse av prismekanismene for mat, * kontraktrelasjoner mellom aktørene i verdikjeden fra jord til bord.

Agendaen for det fjerde sporet ligger nær opptil det norske matkjedeutvalgets mandat og arbeid.

Etter initiativ fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, ble Einar Steensnæs invitert av Tajani til å delta i høynivåforumet. Høynivåforumet består av statsråder fra en rekke medlemsland og toppledere i sentrale europeiske NGO-er og bedrifter. Steensnæs har nylig vært i Brussel og presentert matkjedeutvalgets arbeid og rapportens tilrådinger. Det er stor interesse for utvalgets arbeid i Brussel, ikke minst for metodikken og bruken av maktanalyse slik det er vanlig i statsvitenskap og andre samfunnsvitenskaper.

Storbritannia og Frankrike har vedtatt ambisiøse tiltak for å hindre misbruk av markedsmakt fra dagligvarekjeders og industribedrifters side og flere land utreder tiltak. Men det er ikke sannsynlig at EU vil lage detaljerte regler som skal gjelde for alle. De mest ambisiøse landene vil fortsatt ha anledning til å gå lenger enn det de generelle EU-reglene vil legge opp til. Michel Barnier er kanskje den klareste pådriveren i Kommisjonen for å etablere et sett med prinsipper og minstekrav til redelig markedsatferd på EU-nivå.  

Sterkest støtte for regulering i Europaparlamentet
Det er imidlertid i Europaparlamentet (EP) man finner den sterkeste støtten for å regulere markedsatferd. En rekke resolusjoner i den retningen, med utgangspunkt i det landbrukspolitiske miljøet, er vedtatt den senere tid. Det nye nå er at miljøene som tradisjonelt er opptatt av at det indre marked skal være sterkt og dynamisk, også går inn i denne problemstillingen.

Det er nå knyttet stor interesse til parlamentsrapporten som den svenske europaparlamentarikeren Anna Maria Corazza Bildt er saksordfører for. Hun ønsker en bred handlingsplan for dagligvarebransjen og fikk støtte da rapporten nylig ble behandlet i Europaparlamentets komité for det indre marked og forbrukersaker (IMCO) og sluttbehandles i parlamentets plenum i juni. De mest relevante punktene går på kontraktsrelasjoner og -frihet mellom aktørene i verdikjeden, herunder selektiv distribusjon, restriktiv forretningspraksis, priskontroll og fjerning fra butikkhyllene, skadelig produktkopiering i dobbeltrolle f.eks. ved egne merkevarer støtte til arbeidet med blant annet klart uredelig forretningspraksis, mulighet for anonym klage, håndhevingsmekanismer utenom ordinært rettsvesen og årlig høring om dagligvarebransjen i Europaparlamentet.

Verken Barnier eller Corazza Bildt tilhører den politiske venstresiden som tradisjonelt er mer villig til å ta i bruk reguleringstiltak for å nå politiske målsettinger. Førstnevnte er en konservativ politiker med ansvar for det indre marked, sistnevnte er medlem av svenske Moderata Samlingspartiet. 

Gjensidig erfaringsutveksling
Vi vil se konturene av EUs veivalg når Kommisjonen legger fram forslag mot slutten av 2011. EU og Norges prosess går parallelt i tid og i nær dialog. Høringen av Steensnæsutvalgets rapport vil gå fram til november i år. Det åpner for gjensidig utveksling av erfaringer og politiske vurderinger mellom Norge, EU og enkelte medlemsland. Neste steg er at Europaparlamentets plenum skal sluttbehandle retningslinjene i Corazza Bildts rapport den 22. juni.

Denne kronikken ble publisert i Stavanger Aftenblad 8. juni 2011.