Norge deltar i nettverk mot radikalisering i Europa
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 14.09.2011 | Sist oppdatert: 28.06.2012
Sterk radikalisering ligger normalt til grunn for politisk vold og terrorisme. I sitt arbeid for å forebygge slike voldshandlinger vektlegger derfor EU tiltak for å motvirke radikalisering. Fire representanter fra Norge deltok på oppstartsmøtet til EUs nettverk for bevissthet mot radikalisering i Brussel 9. september.
Med bakgrunn i Lisboa-traktaten og Stockholm-programmet vedtok EU en intern sikkerhetsstrategi i begynnelsen av 2010. Strategien som varer til 2014 fokuserer på at EU skal jobbe mer effektivt for å hindre organisert kriminalitet, terrorisme og forbrytelser på nett, samt å styrke kontrollen av ytre grenser og å redusere katastrofer forårsaket av individer og natur. Les mer om strategien her.
Til stede på fredagens møte var rådgiver Astrid Solhaug og seniorrådgiver Elin Solberg fra Justisdepartementets politiavdeling, ekspedisjonssjef i Barne, – likestillings, – og inkluderingsdepartementet (BLD) Barbro A. Bakken og spesialrådgiver i KS, Yngve Carlsson.
- Europas felles utfordringer og trusselbilde har forandret seg de siste årene. Radikalisering er en utfordring som går på tvers av landegrenser. Derfor er det nyttig å dele tiltak og kunnskap med andre land i Europa, forklarer Solberg.
Diskuterte nytt trusselbilde
Yngve Carlsson i KS forteller at hvordan man skal håndtere spredning av radikale holdninger på nett spilte en sentral rolle på møtet i Brussel. Han trekker også frem en annen felles utfordring.
- På enkelte områder er det kun noen få land som så langt har erfaring. I slike tilfeller er det spesielt viktig at man deler den lille kunnskapen man har, sier Carlsson.
Han bruker håndteringen av de nylige opptøyene i England og en potensiell økende andel enkeltindivider som føler seg marginaliserte i samfunnet, og som gradvis kan utgjøre en fare for samfunnet, som eksempler. Etter 22. juli har også Norge slik erfaring. Carlsson gikk i sitt innlegg gjennom hva som skjedde den aktuelle fredagen og konsekvensene i etterkant. Han fokuserte på den høyreekstreme dimensjonen i terrorhandlingene.
Forebygging i bred forstand
Forebygging for å bekjempe ulike typer ekstremisme var et gjennomgående tema på møtet. Ifølge Barbro A. Bakken i BLD ble betydningen av tilhørighet trukket fram som et virkemiddel for å forhindre en slik utvikling. Det samme ble betydningen av arbeid, redusering av sosiale forskjeller og muligheten til å skape seg et eget liv.
- For Norge og resten av Europa er det viktig å bygge tillit mellom myndigheter og innbyggere, sier Bakken.
Hun får støtte av seniorrådgiver Solberg i Justisdepartementet.
- I tillegg til en styrking av politi og sikkerhetstjeneste, blir den myke tilnærmingen viktigere for å forhindre at sakene går så langt som til politiet. Dette er det konsensus om i EU. Norge støtter også tanken om at alle sektorer, på alle nivå, må involveres, sier hun.
Om norsk vei videre
For å jobbe med strategien fram mot 2014 vil EU nå sette ned arbeidsgrupper for arbeidet mot radikalisering.
- Norge vil holde tett kontakt med EU og det som skjer der. Vi vurderer fortløpende hvilke deler av det nye samarbeidet som vil være relevant for oss, sier Solberg.
En annen viktig del av arbeidet i høst vil bli å informere om det nye nettverket til relevante aktører i Norge.
Det er ikke første gang norske representanter kommer til Brussel for å se på løsningsalternativer. I forkant av den norske regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fra desember 2010, deltok Norge i ulike diskusjonsfora med EU.
Med bakgrunn i Lisboa-traktaten og Stockholm-programmet vedtok EU en intern sikkerhetsstrategi i begynnelsen av 2010. Strategien som varer til 2014 fokuserer på at EU skal jobbe mer effektivt for å hindre organisert kriminalitet, terrorisme og forbrytelser på nett, samt å styrke kontrollen av ytre grenser og å redusere katastrofer forårsaket av individer og natur. Les mer om strategien her.
Til stede på fredagens møte var rådgiver Astrid Solhaug og seniorrådgiver Elin Solberg fra Justisdepartementets politiavdeling, ekspedisjonssjef i Barne, – likestillings, – og inkluderingsdepartementet (BLD) Barbro A. Bakken og spesialrådgiver i KS, Yngve Carlsson.
- Europas felles utfordringer og trusselbilde har forandret seg de siste årene. Radikalisering er en utfordring som går på tvers av landegrenser. Derfor er det nyttig å dele tiltak og kunnskap med andre land i Europa, forklarer Solberg.
Diskuterte nytt trusselbilde
Yngve Carlsson i KS forteller at hvordan man skal håndtere spredning av radikale holdninger på nett spilte en sentral rolle på møtet i Brussel. Han trekker også frem en annen felles utfordring.
- På enkelte områder er det kun noen få land som så langt har erfaring. I slike tilfeller er det spesielt viktig at man deler den lille kunnskapen man har, sier Carlsson.
Han bruker håndteringen av de nylige opptøyene i England og en potensiell økende andel enkeltindivider som føler seg marginaliserte i samfunnet, og som gradvis kan utgjøre en fare for samfunnet, som eksempler. Etter 22. juli har også Norge slik erfaring. Carlsson gikk i sitt innlegg gjennom hva som skjedde den aktuelle fredagen og konsekvensene i etterkant. Han fokuserte på den høyreekstreme dimensjonen i terrorhandlingene.
Forebygging i bred forstand
Forebygging for å bekjempe ulike typer ekstremisme var et gjennomgående tema på møtet. Ifølge Barbro A. Bakken i BLD ble betydningen av tilhørighet trukket fram som et virkemiddel for å forhindre en slik utvikling. Det samme ble betydningen av arbeid, redusering av sosiale forskjeller og muligheten til å skape seg et eget liv.
- For Norge og resten av Europa er det viktig å bygge tillit mellom myndigheter og innbyggere, sier Bakken.
Hun får støtte av seniorrådgiver Solberg i Justisdepartementet.
- I tillegg til en styrking av politi og sikkerhetstjeneste, blir den myke tilnærmingen viktigere for å forhindre at sakene går så langt som til politiet. Dette er det konsensus om i EU. Norge støtter også tanken om at alle sektorer, på alle nivå, må involveres, sier hun.
Om norsk vei videre
For å jobbe med strategien fram mot 2014 vil EU nå sette ned arbeidsgrupper for arbeidet mot radikalisering.
- Norge vil holde tett kontakt med EU og det som skjer der. Vi vurderer fortløpende hvilke deler av det nye samarbeidet som vil være relevant for oss, sier Solberg.
En annen viktig del av arbeidet i høst vil bli å informere om det nye nettverket til relevante aktører i Norge.
Det er ikke første gang norske representanter kommer til Brussel for å se på løsningsalternativer. I forkant av den norske regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fra desember 2010, deltok Norge i ulike diskusjonsfora med EU.