Norge med når EU diskuterer migrasjonspolitikken

- EU har en helhetlig tilnærming til migrasjonsutfordringene fra Nord-Afrika. Noen av Kommisjonens forslag berører Schengen-samarbeidet som Norge er en del av. Men ettersom de Schengen-relevante forslagene diskuteres i en videre sammenheng, kan Norge ta del i en bredere diskusjon enn vår avtalemessige tilknytning strengt tatt tilsier. Norge er en aktiv bidragsyter, blant annet i arbeidet med å finne løsninger for flyktningene. Det gir samtidig Norge muligheten til å ta del i en viktig diskusjon av den europeiske migrasjonspolitikken, sier migrasjonsråd ved EU-delegasjonen Magne Holter.

EU jobber med strakstiltak for å håndtere økningen i migrasjon fra Nord-Afrika i lys av omveltningene den siste tiden, men også med et langsiktig samarbeid med regionen, der det skal bli lettere å for eksempel søke om arbeidstillatelse i EU og at folk-til-folk-samarbeidet skal intensiveres.

- EU jobber med revidering av naboskapspolitikken, i lys av den demokratiske omveltningen i regionen, og økt kontakt mellom befolkningene vil bli en del av dette, sier Holter.

Samspill mellom EU-institusjoner
Bakgrunnen for Kommisjonens rapport er et ekstraordinært EU-toppmøte (altså et møte i Det europeiske råd) i mars, der migrasjonsutfordringene fra Nord-Afrika ble diskutert. Det europeiske råd tar opp tråden igjen på neste toppmøte den 24. juni. I mellomtiden skal Rådet, i form av justis- og innenriksministerne, diskutere saken i et ekstraordinært møte den 12. mai. I denne diskusjonen er Norge med.

Norge tar imot flyktninger
Etter rådsmøtet for justis- og innenriksministerne 12. mai skal det holdes en såkalt tilsagnskonferanse (pledging conference) der EU- og de assosierte landene vil bli bedt om å vise solidaritet med nordafrikanske land og Malta og ta imot flyktninger som er kommet til disse landene fra Libya. FNs høykommissær for flyktninger har uttalt at situasjonen i Libya kan utvikle seg slik at mellom 5 000 og 20 000 flyktninger kan få behov for gjenbosetting til et nytt, trygt land. Behovet er ennå ikke så stort, men tilbudet fra potensielle gjenbosettingsland er foreløpig lavt. Norge har tilbudt seg å gjenbosette 60 flyktninger fra Nord-Afrika og relokalisere 30 fra Malta. I tillegg vil regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslå å tilby gjenbosetning til 250 nye flyktninger, og det mest aktuelle er at disse tas ut fra Nord-Afrika.

Malta har hittil mottatt ca. 1 200 asylsøkere som er fordrevet fra Libya. De fleste er borgere av land sør for Sahara. Malta har en tett bosetting på et svært lite territorium. Det er vanskelig for landet å tilby varig bosetting til mange flyktninger. Derfor har Malta, støttet av Kommisjonen, bedt om avlastning i form av relokalisering av flyktninger til andre europeiske land, og Norge har allerede tilbudt seg å ta imot 30 flyktninger. Tyskland har tilbudt seg å ta imot 100, Slovakia 10 og Ungarn én familie, så langt. Kommisjonen, FNs høykommissær for flyktninger, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IMO) og Malta skal holde innledninger. Europakommisjonen, som har tatt initiativet til konferansen, håper at flere land skal gi tilsagn om å bidra, både i form av gjenbosetting fra Nord-Afrika og i form av relokalisering fra Malta.