OECD sammenlikner verdens utdanningssystem

OECD presenterte 13. september ”Education at a Glance 2011”, en årlig indikatorrapport for utdanningssektoren, med statistikk fra 21 av EU-landene, samt blant andre Norge, Australia, Canada, Japan, Sør-Korea, USA, Brasil, India og Kina. En sammenligning av Norges resultater i rapporten med EU-landene og OECD-landene, viser at Norge særlig utmerker seg på noen områder. Blant annet viser tallene at 76 prosent av alle tre- og fireåringer i EUs medlemsland går i barnehage eller førskole, mens tilsvarende tall for OECD ligger på 70 prosent. I Norge deltar 95 prosent av barna i slike tilbud.

Videre viser rapporten at ingen land bruker mer offentlige midler på utdanning enn Norge, samt at arbeidsledigheten blant nordmenn med høyere utdanning ligger  2,6 prosentpoeng lavere enn blant inbyggerne i EU. 

Education at a Glance
I OECD-rapporten finnes blant annet analyser av hvem som utdanner seg, hvor mye midler som blir brukt på utdanning og hvordan utdanningssystemene fungerer, samt hvor mye utdanning har å si for muligheter og valg på arbeidsmarkedet og sammenhengen mellom utdanning og samfunnsdeltakelse .

Tallene i årets rapport er fra skoleåret 2008-2009 og fanger dermed ikke opp endringer i utdanningssektoren som følge av finanskrisen.

Skolefrafall på agendaen i Norge og EU
Ifølge Kunnskapsdepartementet har norske myndigheter tatt initiativ til at Education at a Glance i år for første gang har med statistikk på gjennomføring av videregående opplæring. Kamp mot frafall i videregående opplæring er en hovedsak for Norge og flere ressurser settes nå inn.   

Rapporten viser at det i Norge er 57 prosent som gjennomfører videregående på normert tid, mens snittet for OECD-landene er på 68 prosent. Norge havner dermed på 16. plass av de 19 landende som leverte data på dette området. Innen to år etter normert tid har 71 prosent av de norske elevene fullført opplæringen. I flere av OECD-landene er det godt over 80 prosent som fullfører innen dette tidsrommet.

Flere med høyere utdanning
I nesten alle landene er det klart at antallet unge med høyere utdanning er større enn antallet i den generasjonen som snart går av med pensjon. Gjennomsnittet på antall uteksaminerte i OECD-landene viser at 37 prosent av 25-34 åringer har fullført utdanning på universitetsnivå, sammenliknet med 22 prosent av 55-64 åringene. Tilsvarende tall for EU ligger på henholdsvis 34 prosent og 20 prosent, altså litt under OECD-gjennomsnittet. Til sammenlikning har 46,8 prosent av alle 25-34 åringer og 27,2 prosent av alle i aldersgruppen 55-64 åringer i Norge høyere utdanning.

Utgifter til utdanning
Siden 2000 har utgifter per student i høyere utdanning økt med 14 prosentpoeng i OECD-landene, etter å ha vært stabile på siste halvdel av 90-tallet. Det kommer også frem i rapporten at EU-landene i snitt bruker 13 000 amerikanske dollar per student i høyere utdanning, mens OECD-snittet ligger på 13 700 amerikanske dollar. I Norge blir det brukt 18 942 amerikanske dollar dollar per student, og ifølge Kunnskapsdepartementet er det dermed ingen OECD-land som bruker mer offentlige midler på utdanning enn Norge.  

Lav arbeidsledighet for dem med høyere utdanning
Analyser i rapporten viser at arbeidsledigheten blant dem med høyere utdanning har holdt seg stabil på eller under fire prosent i gjennomsnitt i OECD-landene. Blant dem som har gjennomført videregående er arbeidsledigheten på 6,8 prosent, mens for dem som ikke har gjennomført videregående har imidlertid arbeidsledigheten ved gjentatte anledninger kommet over 12 prosent.

I EU-landene er situasjonen tilsvarende gjennomsnittet i OECD-landene, mens analysen viser at nordmenn med høyere utdanning har en arbeidsledighet på 1,4 prosent, mens tallene for dem  med kun videregående eller ikke gjennomført videregående er henholdsvis 1,7 prosent og 4,7 prosent i Norge.

Behov for fokus på utdanning
Som en følge av finanskrisen har svært mange land sett seg nødt til å redusere de offentlige budsjettene, samtidig som de må føre en politikk som fokuserer på utdanningssystemet for å sikre en kvalifisert fremtidig arbeidskraft. EUs kommissær for utdanning Androulla Vassiliou understreket at funnene i rapporten viser betydningen av utdanningsmålene i EUs nye overordnede strategi for vekst og sysselsetting i Europa,  Europa 2020.

- 35 prosent av alle jobber i EU vil kreve høyere utdanning i 2020, så det er viktig at vi fortsetter med å invistere i skoler og universiteter. Utdanning må forbli en topp prioritet for EU, selv i et tøft økonomisk klima, sa Vassiliou da rapporten ble publisert.

Education at a Glance-rapportene gir landene mulighet til å sammenlikne egen prestasjon med andre land. I årets rapport er flere nye indikatorer tatt med, blant annet forholdet mellom sosial bakgrunn og læringsutbytte, hvem som velger de ulike studieretningene, samt studentenes forhold til lesing.

Les hele rapporten her.