Smittejakten

EUs Fra fjord/jord til bord-strategi skal sikre at en i alle ledd i matproduksjonen skal kunne spore næringsmidler, fôr og dyr som skal brukes til næringsmiddelproduksjon og alle ingredienser til fôr og næringsmidler ett trinn fremover og ett trinn bakover i produksjonskjeden.

I slutten av mai i år brøt det ut en type E.coli-smitte i Europa. Tyske myndigheter knytter flere dødsfall til utbruddet, og også i Danmark, Sverige og flere andre europeiske land ble det meldt om smittetilfeller.Norge registrerte også ett tilfelle. Nå antar man at smittekilden mest sannsynlig er tyske bønnespirer. Spanske agurker var lenge mistenkt for å være smittekilden.

Mat – en viktig del av EØS-avtalen
Matområdet utgjør volummessig det største i EØS-avtalen. Under dette området kommer særlig kontroll og tiltak av matbårne helsefarer, merking av mat, dyrehelse/dyrevelferd, herunder fisk og fôr- og såvarer. Mattilsynet har hovedansvaret for forvaltningen av denne lovgivningen.

Som EØS-land er Norge forpliktet til å iverksette strakstiltak på matområdet umiddelbart ved såkalt forenklet prosedyre. Det er imidlertid en åpning for å fatte et annerledes tiltak for Norge, men denne muligheten benyttes svært sjelden. Om et smitteutbrudd kunne spores til et sted i Norge, vil Norge ha samme forpliktelse til å innføre tiltak som om smitten skulle ha oppstått i et EU-land.

Hva skjer helt konkret i EU når man oppdager sykdommer fra matbåren smitte, som E.coli er et eksempel på? Her er en oversikt.

1. Situasjonen oppstår
22. mai informerer Tyskland Europakommisjonen om en signifikant økning av pasienter med sykdommer forårsaket av E.coli-bakterien. Når et utbrudd oppdages i et medlemsland, har landet plikt til å melde fra om dette til EU umiddelbart . Kommisjonens system for rask informasjonsutveksling (RASSF) tar hånd om slike tilfeller i første instans. Norge deltar i RASSF gjennom EØS-avtalen.

2. Saken behandles i EUs faste komité for matkjeden og dyrehelse
Når saken er innmeldt til RASSF, behandles den umiddelbart i EUs faste komité for matkjeden og dyrehelse (SCFCAH). Norge deltar i denne komiteen.  En av Europakommisjonens hovedmålsettinger i slike saker er å drøfte saken på fellesskapsnivå. Matbåren smitte kjenner ofte ingen landegrenser, og Kommisjonen ønsker å drøfte dette multilateralt. SCFCAH kommer raskt med sine første tiltak for å hindre smittespredning. Landet som oppdaget smitten har plikt til umiddelbart å innføre tiltak for å stoppe utbruddet av smitten. I den faste komiteen forsøker man å kartlegge situasjonen. Komiteen skal fatte avgjørelser om hva som bør gjøres på kort, mellomlang og lang sikt for å hindre videre smittespredning.

3. Vitenskapelige vurderinger
Omfanget av saken avgjør hva som gjøres videre. Da det tyske E.coli-utbruddet var et faktum i mai, var det veldig vanskelig å vite hvilken type bakterie det dreide seg om, og hvor den spesifikt kom fra. Om saken er av en slik art at den ikke kan løses på forvaltningsnivå, kobles Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) inn.

Dette skjer ved at Kommisjonen sender en bestilling til EFSA der de bes om å se nærmere på to aspekter: Epidemiologi handler om hvordan smitten sprer seg og siktemålet er å finne smitteveien og dermed smittekilden. Typologi handler om identifisering av den eksplisitte bakterietypen. Begge disse aspektene henger tett sammen. For eksempel fant forskerne tilfeller av en annen E.coli-bakterie i Spania, som ikke hadde sammenheng med utbruddet i Tyskland.

EFSA lager deretter en rapport som de sender tilbake til medlemslandene og EUs faste komité for matkjeden og dyrehelse (SCFCAH). EFSAs oppgave er å gi et faglig beslutningsgrunnlag for komiteen. Norge deltar i EU-byrået EFSA og norske eksperter deltar i flere komiteer i EFSA.

4. Kommisjonen fatter en beslutning
Basert på faktaopplysningene fra EFSA, fatter Kommisjonen ved SCFCAH et vedtak om hvilke tiltak som skal iverksettes. Eksempler på dette kan være eksportstopp fra det aktuelle landet til andre medlemsland. Dersom det fortsatt er tvil om hva som er smittekilden, fortsetter arbeidet. Dersom det viser seg at smitten stammer fra andre typer matvarer eller andre geografiske områder, opphever Kommisjonen sin tidligere beslutning og fatter et nytt vedtak.