Leder europeisk forskningsprosjekt om EU-språket

 - Mange ord og begreper som benyttes i EU er relatert til unionens interne arbeid, og for eksempel bruken av mange forkortelser i EU-språket gjør det vanskelig å følge med for de som kommer utenfra, sier førsteamanuensis Hakan Gurcan Sicakkan ved Universitetet i Bergen. Han er initiativtaker og leder for Eurosphere, et femårig europeisk forskningsprosjekt som skal sluttføres i 2012. Europakommisjonen finansierer forskningsprosjektet hvor rundt 130 forskere har deltatt i kartleggingen om hvorvidt det finnes en felles offentlig sfære i Europa, om den bidrar eller hindrer demokratisk utvikling og hvem som deltar eller som blir ekskludert fra offentlige debatter knyttet til EU.

Komplisert språkbruk hindrer deltagelse
De foreløpige funnene i forskningsprosjektet viser blant annet at det kompliserte EU-språket er et hinder for å kunne ta del i beslutningsprosessene. Terskelen for deltagelse blir høyere dersom man ikke er kjent med språket som benyttes internt i EU. Dette funnet er basert på rundt åtte hundre intervjuer med ledelsen i politiske partier, NGOer, tankesmier, aviser og TV-kanaler i 16 land. Sicakkan advarer mot at det lite tilgjengelige språket setter spesielt sivilsamfunns-organisasjonene i en vanskelig situasjon, ettersom de ofte ikke har midler til å lære opp sine medlemmer og ansatte i EU-språket. Sicakkan er dermed ikke fremmed for at EU bør bevilge penger til opplæring av det sivile samfunn slik at de kan ta større del i beslutningsprosessene i EU.

- EU har som målsetning å nå flest mulig, og da er det nødvendig at mottakerne forstår språkbruken, sier Sicakkan.

Han advarer imidlertid mot at en slik opplæring også kan ha en ikke-demokratisk virkning ved å endre sivilsamfunnsorganisasjonenes rolle fra å være voktere av rettigheter til å bli EU sine budbringere nedover i systemet.

- Integrasjon bør være en toveisprosess hvor både EU-institusjonene og sivilsamfunnet lærer og forstår hverandres språkbruk, sier Sicakkan.

Liberalt EU, konservativt i Sentraleuropa
Undersøkelsene i Eurosphere viser at det ikke bare et komplisert språk som kan virke ekskluderende. Forholdet mellom EU-institusjonene og det sivile samfunn defineres i stor grad av institusjonene. 

- EU definerer agendaen og de problemstillingene de selv vil ta opp. Det sivile samfunn svarer på det EU-institusjonene har satt som tema, sier Sicakkan.  Han etterlyser i større grad en toveiskommunikasjon mellom institusjonene og det sivile samfunn. Han mener dessuten at EU-systemet bygger på liberale normer som ikke nødvendigvis aksepteres av alle medlemslandene.

- De nordiske landene har ingen problemer med å forstå og akseptere EUs liberale syn på mangfold, som for eksempel når det gjelder kvinners, homofiles og minoriteters rettigheter. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle i sentraleuropeiske land, sier Sicakkan. Premissene for diskusjonen blir derfor ikke de samme i alle europeiske land. 

Kunnskap til nytte for mange aktører
Arbeidet med Eurosphere ledes fra Universitetet i Bergen, hvor det er opprettet et koordineringskontor for prosjektet ved Institutt for sammenlignende politikk. Den endelige rapporten fra arbeidet er ventet neste år, og selv om det er en norsk institusjon som har tatt initiativet til prosjektet, er målsetningen å fylle et internasjonalt kunnskapsgap på feltet.

- Kunnskapen vi tilegner oss gjennom dette prosjektet er viktig for mange aktører, blant annet nasjonale regjeringer, politikere, aktører fra det sivile samfunn og EUs institusjoner, avslutter Sicakkan.

Les mer om EU-språket og Eurosphere i UiBs nettavis På Høyden.