Historisk arkiv

Uken som var - uke 21

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Hvorfor vant Tyskland egentlig Grand Prix? Er det Eurovision eller EU som samler Europa? Og har belgiske mobilbrukere noe å lære av bulgarske? Mange spørsmål og noen svar i uken som var.

Det var glitter og glam i Oslo under Grand Prix-finalen i helgen. Vinneren, den tyske 19-åringen Lena, sang ikke uventet om kjærlighet, ordet som har vist seg å være det mest brukte ordet i Eurovision-vinnersangene opp gjennom tidene. Mens noen på forhånd hadde spådd at Europa kanskje ville snu seg vekk fra Tyskland som har vært litt kranglete når det gjelder å redde andre euroland i nød, viste ikke det seg å stemme. Var seieren en takk for at de tross alt åpnet opp lommeboken for Hellas og har stilt den til disposisjon for resten av EU? Var stemmegivningen et smiskeforsøk for å legge inn aksjer for fremtidige redningspakker fra Tyskland? Både Spania og Irland ga Tyskland høye poengsummer. Hellas, derimot, var ikke så takknemlige og ga Tyskland kun to poeng. Men nå har jo de også fått en runde med penger allerede.

Etter seiersrusen har lagt seg, kommer kostnadene. Neste år blir finalen i Tyskland og det koster penger. Flere land trakk seg allerede fra årets konkurranse, tilsynelatende på grunn av redsel for å måtte bruke penger på en finale fra et allerede overbelastet budsjett. Nok en gang er det Tyskland som tar ansvar for Euro(vision)-landene.

Mens noen mener at Eurovision er et kulturelt Tsjernobyl og et argument mot videre europeisk integrasjon, brukte andre anledningen til å fremme europeisk integrasjon på scenen. Det litauiske bandet InCulto brukte ikke bare semifinalen 27. mai til å vise frem det glitrende undertøyet sitt (ikke det blå som vinner-Lena sang at hun brukte forrige dagen), men sang også om sitt ønske om mer europeisk integrasjon og om å bli behandlet på lik linje med andre EU-land: ”Yes, Sir, we are legal we are. Though we are not as legal as you. No, Sir, we’re not equal, no. Though we are both from the EU.”, skriver Time.

Etter nok en kveld med millioner benket foran tv’en over hele Europa, kan vi kanskje trekke samme konklusjonen som den irske skribenten som skriver at ”Eurovision klarer å samle Europa mer effektivt enn et snøskred av EU-direktiver og harmonisering” klarer? Det er i alle fall ikke like mange som benker seg foran skjermen når det er direkteoverføring av rådsmøtene på nettet. 

En ting som vi med sikkerhet kan si er at Grand Prix var ”Made in the EU”. Eller kanskje ikke? Ikke bare kom ideen om Eurovision opp på et møte i ikke-medlemslandet Monaco, den ble også holdt for første gang i 1956 ett år før Roma-traktaten ble signert og da i Sveits! Vi kan ikke utelukke en sammenheng, men det er kanskje ikke så trolig at opprinnelsesproblematikk knyttet til Grand Prix, er utgangspunktet for at europaparlamentarikerne nå ønsker nye krav til made in-merkelappene i klær. Det viser seg nemlig at det er et problem at utenlandske produsenter hevder at produktene er laget i EU selv om de kun har gjennomgått en liten endring innenfor unionens grenser, skriver Euractiv. Under de foreslåtte nye reglene må halvparten av produksjonsprosessen ha foregått i et land/en union for at man skal kunne skrive det gitte landet som opprinnelsesland. Og dermed er det greit å konkludere med at årets Eurovision finale i alle fall ikke var Made in the EU. Den var Made in Norway. Med eller uten nye regler.

Det synes dog som om europaparlamentarikerne har glemt én ting. I disse dager da mange mener at Europa kan si ha det bra til sin posisjon i verden hadde det ikke da vært litt ok om folk i det minste trodde klærne de kjøpte hadde blitt produsert i EU?

Mobiltelefon er blitt et stadig viktigere verktøy for å være en god Grand Prix-fan. Ikke bare kan du stemme på dine favoritter, du kan selvsagt også se på og twitre om Eurovision på/fra din mobil. Men bor du i Belgia, har du betalt den fjerde høyeste prisen i EU. Etter Nederland, Luxembourg og Malta, er nemlig Belgia det fjerde dyreste landet å bruke mobiltelefon i, skriver De Morgen. Da har kanskje belgierne noe å lære av bulgarerne? De er i alle fall innovative på mobilbruken. Bulgarske forbrukere, de fattigste i EU, har ofte flere mobiltelefoner med ulike abonnementer fra ulike selskaper, skriver Euractiv. Landet har nemlig de høyeste avgiftene for samtaler mellom ulike nettverksoperatører. Nå var det meningen å avslutte med en henvisning til noe med telefonstemming, Bulgaria og Eurovision, men siden Bulgargia røk ut i semifinalen ble det vanskelig. God uke.