Uken som var - uke 4

”Romvesnene har landet”, skriver European Voice. Og mener da en nordmann som avisen hevder skal innvadere Europakommisjonen. Ikke nok med at ”Eva Joly, en annen nordmann” i sommer ble valgt inn i Europaparlamentet for Frankrike. Nå vil også den nye franske kommissæren Michel Barnier ansette en nordmann som har jobbet for ham tidligere på sitt ”private kontor”, ifølge European Voice. Dette ser ut til å ha falt noen tungt for brystet fordi man i EU regner med at de ansatte er EU-borgere og ikke minst er de ulike medlemslandene veldig opptatt av hvor mange av ”sine” folk som er plassert i sentrale stillinger i institusjonene. Men ifølge reglene er det altså lov med ”midlertidig ansettelse” av nettopp, romvesen (aliens). Eller da altså nordmenn, noe som ifølge avisen kan synes å gå ut på det samme. Konklusjonen er likevel ikke at veien til EU for nordmenn går via Mars, men at det er nødvendig å erobre Frankrike i første omgang.

”En farlig trend”, kritiserer kritikerne. For hva kan være enda farligere enn nordmenn/romvesen? Jo, engelskspråklige talspersoner. Til tross for Kommisjonens iherdige forsøk på å ansette en flerspråklig og blandet gjeng med talspersoner, viser et internt dokument som Euractiv har fått snusen i, at 11 av 26 av talspersoner i den kommende kommisjonen kan komme til å være engelskstalende. Syv er engelske og fire irske. Og ryktene sier at det kan bli flere. Dette risikerer å sette hele den kulturelle pluralismen i EU ut av spill. Språk er hot i en union med 23 offisielle språk og tre arbeidsspråk (engelsk, fransk og tysk). Denne siste språkdebatten kommer kun en uke etter at den tidligere franske statsministeren Raffarin uttalte at Frankrike ”forsiktig, men bestemt” vil forbedre den språklige balansen i EUs institusjoner.

Tyder de siste dagers utvikling på at vi nå kan snakke om en dobbel fransk erobring av EUs institusjoner? En av franske (og andre ikke-engelske som foreløpig synes å ha hatt mindre suksess) språkforkjempere og en av ”franske” (forkledd som nordmenn) politikere og byråkrater?

”It's time to tweet”, sa Europaparlamentets president Jerzy Buzek (snart 70) forrige uke og kom seg på Twitter. Jerzy Buzeks mål er, ikke uventet, å kommunisere bedre med Europas innbyggere. Fra før av har han allerede en Facebook-profil, men nå ville polakken lansere seg i flere kanaler ”Det er en fornøyelse og et behov for å bruke alle former for kommunikasjon”. Mange fan på Facebook (i skrivende stund 2333) skal være årsaken til at Buzek starter opp på twitter også. I skrivende stund er det 816 som følger Europaparlamentspresidenten på Twitter. En uke etter Buzeks Twitterdebut varslet Kommisjonen nytt EU-regelverk med nettopp Facebook, Twitter og andre sosial medier for øyet.

”Vi har fått mer makt, nå vil vi ha mer penger og flere ansatte også”, skriker Europaparlamentet. Hvem vil vel ikke det? Særlig i disse tider. Siste nytt fra parlamentet er at de har stemt for å øke summen av penger de kan bruke på egne ansatte, skriver European Voice. Argumentet er at de får mer å gjøre med Lisboa-traktaten som gir parlamentet større innflytelse på flere områder av EUs politikk. Men mens alle de 736 representantene (751 med Lisboa-traktaten) hver vi ha 1500 euro ekstra til å ansette flere assistenter, har de ikke blitt enige om hvor de ellers skulle kutte.

”Vi vil ha adgangskort også”, fortsetter Europaparlamentet. Ikke nok med at de vil ha penger og ansatte. Europaparlamentarikerne har kommet i krangel med Rådssekretariatet og medlemslandene om adgangskort. I begynnelsen av januar nektet sikkerhetsvaktene i Parlamentet ansatte i Rådssekretariatet og diplomater fra medlemslandene representasjoner i Brussel adgang uten eskorte, skriver European Voice. Tiltaket var satt i gang for å presse Rådssekretariatet til å gi parlamentarikerne enklere adgang til deres bygning like rundt hjørnet. Og joda, ikke bare har Europaparlamentet fått mer makt. Nå får de også 40-50 nye adgangskort til Rådet også.