Deltok i strategisk Schengen-diskusjon
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 08.06.2012 | Sist oppdatert: 28.06.2012
For å kunne bevare det grensefrie Schengen-området er det avgjørende at alle land i samarbeidet tar ansvar for kontroll av sin del av de ytre grensene, men også at landene i en solidarisk ånd hjelper land som er særlig utsatt for press mot grensene. Det framhevet justis- og beredskapsminister Grete Faremo på et møte med EUs justis- og innenriksministre 7. juni.
Hovedtema for møtet var hvordan den politiske styringen med Schengen-samarbeidet kan styrkes. Dette ble dels behandlet ved en bredt anlagt strategisk og politisk diskusjon om situasjonen i Schengen-området, dels ved at man oppnådde politisk enighet om en ny mekanisme for evaluering av landenes gjennomføring av Schengen-regelverket og om nye regler for midlertidig innføring av grensekontroll ved de indre grensene.
Formålet med diskusjonen og endringene i regelverket er å forebygge og løse problemer og dermed bygge tillit mellom landene. Norge deltar fast på rådsmøtene når Schengen-relevante saker diskuteres.
Schengen i utvikling
Siden Faremo sist var justisminister på 1990-tallet, og arbeidet for at alle de nordiske landene skulle med i Schengen-samarbeidet, er samarbeidet utviklet og styrket. Faremo framhevet at hun har tillit til at en også i framtidig utvikling av Schengen-samarbeidet vil finne fram til gode europeiske løsninger, som fullt ivaretar de ulike former for tilknytning og hensyn som eksisterer i Schengen-samarbeidet.
Viktig med god yttergrensekontroll
Under den strategiske debatten diskuterte medlemslandene blant annet landenes etterlevelse av Schengen-forpliktelsene, inkludert kontroll av de felles yttergrensene.
- Schengen-samarbeidet er avhengig av at alle land gjennomfører Schengen-regelverket fullt ut. Mangler ved gjennomføringen av våre felles regler vil påvirke oss alle, sa Faremo til sine ministerkollegaer.
Faremo framhevet at god politikkutvikling baseres på kunnskap og fakta, og at Norge er positiv til at Kommisjonen har utarbeidet en rapport om "Schengens helse" som utgangspunkt for diskusjonen. Norge støtter også at en skaffer mer kunnskap om personer som reiser ulovlig inn i Schengen-området, og reiser videre til andre land, såkalte sekundærbevegelser. Norge har deltatt i flere kartleggingsoperasjoner og vil støtte fremtidige operasjoner som skaffer mer informasjon om antall, nasjonalitet, reiserute og annet som kan øke kunnskapen om dette.
Grensekontroll ved indre grenser
På møtet ble ministrene også enige om sin holdning til Kommisjonens forslag om endring av adgangen til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grensene. Formannskapet vil på dette grunnlag gå i forhandlinger med Europaparlamentet om forslaget. Medlemslandene avviste Kommisjonens forslag om at kompetansen til å beslutte gjeninnføring av grensekontroll skulle overflyttes fra medlemslandene til Kommisjonen. Dette har vært viktig for Norge i forhandlingene.
Landene er likevel enige i at det innføres en ny ordning, der Rådet på bakgrunn av rapport fra Kommisjonen, anbefaler at et land i ekstraordinære tilfeller kan innføre indre grensekontroll i inntil to år. Dette er et tiltak som bare vil bli aktuelt der det er vedvarende alvorlige mangler ved yttergrensekontrollen i et land, som utgjør en alvorlig trussel mot offentlig orden og indre sikkerhet innen Schengen. Man vil nå få to parallelle ordninger; en videreføring av dagens ordning der det enkelte land selv avgjør om grensekontroll skal innføres av hensyn til den offentlige orden eller til den indre sikkerhet enten i en akutt situasjon (terrorangrep) eller planlagt (ved store arrangementer), og en ny ordning der Rådet kan anbefale at et medlemsland kan innføre grensekontroll der de ytre grensene ikke blir tilfredsstillende kontrollert.
Evaluering av etterlevelse av regelverket
Det ble også enighet om innholdet i et nytt regelverk for evaluering og overvåking av medlemslandenes oppfølging av Schengen-regelverket, den såkalte Schengen-evalueringsmekanismen. Her vil Kommisjonen spille en noe større rolle enn etter dagens regler, men ikke i den grad Kommisjonen opprinnelig hadde foreslått.
Som følge av endringer medlemslandene ble enige om, har Rådet endret rettslig grunnlag for forslaget. Dette siste vil medføre at Europaparlamentet ikke er medlovgiver. For å sikre høring og dialog om hva parlamentet mener om forslaget, ble også ministrene enige om å konsultere Europaparlamentet om evalueringsforslaget, for å sikre at parlamentets holdninger best mulig skal tas hensyn til i forslaget før det endelig vedtas. Det er ventet politisk aktivitet og debatter om dette i Europaparlamentet allerede neste uke.
Se flere bilder fra Faremos deltakelse på møtet i Luxembourg på EU-delegasjonens Flickr-side.