Innspill til nye utdannings- og forskningsprogram
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 16.03.2012 | Sist oppdatert: 28.06.2012
EUs nye forsknings- og utdanningsprogram for perioden 2014-2020 er nå i støpeskjeen. Statssekretær Kyrre Lekve fra Kunnskapsdepartementet understreket at det er viktig at Norge får delta i programmene på like vilkår også i fremtiden da han møtte parlamentarikere og representanter for Europakommisjonen i Strasbourg og Brussel.
Norge deltar i dag i EUs rammeprogram for forskning og en rekke av EUs utdanningsprogrammer. Samlet utgjør deltakelsen programmene innen forskning og utdanning om lag 80 prosent av Norges kontingentutbetalinger for deltakelse i EUs programmer og byråer. Statssekretær Kyrre Lekve hadde onsdag 14. mars møter i Strasbourg med fem sentrale europaparlamentarikere som er sentrale innenfor forsknings- og utdanningsområdet. Parlamentarikerne var i forrige uke samlet til plenumssesjon i Strasbourg. Dagen etter møtte statssekretæren generaldirektøren i Europakommisjonens generaldirektorat for utdanning og kultur, medlemmer av forskningskommissær Máire Geoghegan-Quinns kabinett og visegeneraldirektøren i generaldirektoratet for forskning og innovasjon, samt flere andre relevante aktører i Brussel.
‒ Viktig å delta på like vilkår
‒ Jeg understreket blant annet at det er viktig for oss at Norges sikres fortsatt deltakelse på like vilkår i EUs forsknings- og utdanningsprogrammer for perioden etter 2014. Det er viktig for oss at vårt samarbeid også i fremtiden er basert på EØS-avtalen, sier Lekve. Han opplevde at EU-siden viste stor forståelse for at Norge også i fremtiden skal ha et velfungerende samarbeid med EU på dette området.
Europakommisjonens forslag til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014-2020, Horizon 2020, som ble lagt frem 30. november i fjor er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Også forslaget til nytt utdanningsprogram, Erasmus for all, behandles i Europaparlamentet og Rådet denne våren. I Strasbourg møtte Lekve to av saksordførerne for Horizon 2020 ‒ Teresa Reira Madurell og Maria da Graca Carvalho ‒ og saksordfører for Erasmus for all, Doris Pack, samt skyggesaksordførerne Kent Johansson og Sidonia Jedrzejewska som også jobber med forskning, innovasjon, utdanning og budsjettspørsmål.
‒ Vi opplevde at EU-siden var opptatt av mye av det samme som oss når det gjelder den neste generasjonen av forsknings- og utdanningsprogrammer, sier Lekve. Han understreker også at møtene har gitt en bedre forståelse av hvordan beslutningsprosessene i EU fungerer og hvordan man best mulig kan fremme norske interesser.
Vil ha fokus på maritim og marin forskning
Norge har også nylig oversendt skriftlige innspill til de innledende diskusjonene og forhandlingene om forslaget til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon som nå pågår i Europaparlamentet og Rådet. Norge fremholder at Europakommisjonens forslag er ambisiøst, men at det også gir et godt grunnlag for videre satsing på forskning og innovasjon i perioden etter 2014. Europakommisjonen er også orientert om det norske innspillet. Norge har dessuten gitt innspill til Kommisjonen i de konsultasjonene som fant sted før Kommisjonen la frem sitt forslag til nytt rammeprogram 30. november i fjor. De norske synspunktene er blant annet basert på innspill fra høringer i Norge. Norge støtter hovedtrekkene i Kommisjonens forslag til nytt rammeprogram, som har tre hovedprioriteringer: en fremragende forskningsbase, industrielt lederskap og økt vekt på store samfunnsutfordringer. Det norske innspillet understreker blant annet at det er behov for et bredere fokus på maritim og marin forskning i Horizon 2020, sterkere integrasjon av kunnskapstriangelet i alle deler av programmet og forenkling og sterkere incentiver for bedre kjønnsbalanse. Dette understreket også Lekve i sine møter med EU-siden i Brussel og Strasbourg.
Norge har deltatt i EUs rammeprogram for forskning i mer enn 20 år. Når EU nå etablerer et helt nytt rammeprogram som skal favne både forskning og innovasjon er det viktig at også Norge fremmer synspunkter på prioriteringer og innretningen på programmet.
Bredere fokus på havet som ressurs
Norge mener at Europa vil dra fordel av å integrere havperspektivet sterkere i flere av de store samfunnsutfordringene som Horizon 2020 skal bidra til å møte. Større fokus på maritim og marin forskning kan gi viktige bidrag i møtet med det store samfunnsutfordringene som Europa står overfor slik som innenfor mat, energisikkerhet, bærekraftige transportsystemer, miljøvennlig forvaltning og bærekraftig høsting av naturressursene.
Norge ønsker at dette blir bedre reflektert i Horizon 2020 enn det som er tilfellet i dagens forslag.
Satsing på store samfunnsutfordringer
Norge er også opptatt av rollen til samfunnsfag og humaniora i møtet med de store samfunnsutfordringene.De store økonomiske og sosiale samfunnsutfordringene i Europa bør i henhold til innspillet sees i en bred sosial og kulturell kontekst, og her har samfunnsfag og humaniora en viktig rolle. Norge støtter at samfunnsvitenskap og humaniora bør vektlegges og integreres i alle deler av satsingen på de store samfunnsutfordringene i Horizon 2020.
Norge legger også vekt på at Horizon 2020 må bidra til og understøttesterkere koordinering mellom nasjonale initiativ og programmer for å møte samfunnsutfordringene, særlig de nye satsingenene som nå er under etablering for å møte nettopp de store samfunnsutfordringene i et tverrnasjonalt samarbeid – såkalte fellesprogrammer (”Joint program initiatives”).
Styrket samspill i kunnskapstriangelet og forenkling
Norge mener også at samspill og synergi mellom forskning, utdanning og innovasjon innenfor det såkalte kunnskapstriangelet bør styrkes i hele Horizon 2020. Dette vil kunne supplere aktivitetene i regi av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) som har dette som sin hovedoppgave. Norge er tilfreds med at Horizon 2020 skal fokusere på bedre kjønnsbalanse i forskningsprosjektene, men mener det er behov for klarere mål og sterkere incentiver for dette.
Norge er også opptatt av forenkling i Horizon 2020, men mener at det samtidig er viktig at regelverket må sikre at deltakeren må få dekket de faktiske kostnadene de har i forsknings- og innovasjonsprosjektene.
Dersom du ønsker å lese det norske innspillet i sin helhet, finnes det tilgjengelig på engelsk her (pdf).