Nytt norsk bidrag til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk

Norge er i disse dager inne med betydelige bidrag i to EU-operasjoner. EULEX Kosovo er en sivil operasjon som skal være med å styrke Kosovos rettsinstanser og kapasitet til å drive politiarbeid. Her bidrar Norge med fire jurister og fire politimenn. I tillegg er Norge med i EUPOL Afghanistan der vi bidrar med tolv politimenn. Denne operasjonen har som formål å bidra til å sette landets politi i stand til å håndtere egen indre sikkerhet. Fra 1. mars bidrar Norge til en tredje EU-operasjon ved å sende en jurist til Irak for å støtte EUs operasjon EUJUSTLEX Irak. Denne operasjonen bistår hele den irakiske rettskjeden, fra politi, via rettssystemet til fengelsvesenet, fra tre kontorer i Bagdad, Basra og Erbil.  Også Irak- og Afghanistan-operasjonene er sivile.

Stian Christensen, ambassadesekretær ved Norges delegasjon til EU, forteller at Norge bidrar aktivt til EUs CSDP-operasjoner.

- Europas sikkerhet er viktig for Norges sikkerhet. Vi har også en lang tradisjon for å støtte opp under multilaterale operasjoner i regi FN og NATO. Å støtte EUs operasjoner faller da også naturlig, sier Christensen

Norge er som kjent ikke EU-medlem og er derfor ikke med i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norges bidrag på dette området reguleres i dag av en rammeavtale for bidrag til sivile og militære operasjoner.

Christensen understreker at EU har unik kompetanse når det kommer til krisehåndtering.

‒ EU har et betydelig apparat å spille på gjennom sine medlemsland, med bred kompetanse innen institusjons- og statsbygging. De tilstreber også en integrert tilnærming til å løse krisehåndteringsutfordringer.

Et godt samarbeid
Norge er det tredjelandet som har bidratt i flest operasjoner  siden CSDP startet i 2002. I tillegg til deltagelse i en rekke sivile operasjoner, inkludert i Irak, Afghanistan og Kosovo i dag, har Norge tidligere også vært med i EUs militære operasjoner.  Den siste slike operasjonen Norge var med i var antipirat-operasjonen Atalanta ved Afrikas Horn, der den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen deltok i 2009-2010.

Norge stiller også med bidrag til den nordiske stridsgruppen som er en del av EUs innsatsstyrker (Battle Groups). Den nordiske gruppen på om lag to tusen personell  stod i beredskap første gang i 2008, og stod nylig i beredskap første halvår i 2011 der Norge bidro med ca. 150 personell. I tillegg samarbeider Norge med EUs forsvarsbyrå, EDA (European Defence Agency), for å bidra til europeisk kapabilitetsutvikling. Norge deltar for eksempel i EDA-prosjekter innenfor maritim overvåking og initiativer for å styrke lufttransportkapasiteten  i Europa.

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk
EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) ble etablert på toppmøtet i Køln i 1999. Der ble det vedtatt en erklæring om å styrke den felles europeiske politikken innen sikkerhet og forsvar. EU-landene arbeider for å styrke de gjensidige forsvarsforpliktelsene og å oppnå en bedre samordning og utvikling av landenes militære ressurser.

Motivasjonen bak utviklingen av den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken er at EU ønsker å være en aktør på globalt plan og ta et større ansvar også sikkerhetspolitisk. Et annet argument, stadig mer aktuelt i dag, er den ressursbesparing som ligger i tettere samarbeid på forsvarsområdet. Europas manglende evne til å forhindre flere kriger og kriser på Balkan på 1990-tallet, gjorde at EU så det som nødvendig å bygge opp en egen kapasitet til å gjennomføre krisehåndteringsoperasjoner i land og regioner utenfor EU. Det kan for eksempel være humanitære operasjoner og fredsskapende operasjoner. Disse operasjonene kan gjennomføres både med sivile og militære midler. Det er medlemslandene som frivillig stiller sivile og militære ressurser til EUs disposisjon. Medlemslandene har ikke avgitt suverenitet til EU-institusjonene i disse spørsmålene, og hvert land har vetorett.