Tett på sikkerhets- og forsvarspolitikken i EU

Barbro Hugaas har i en årrekke jobbet med sikkerhets- og forsvarspolitikk. Nå skal hun jobbe direkte opp mot Norges samarbeid med EU på dette fagfeltet fra Brussel.

Barbro Hugaas har bare jobbet noen få uker som nyansatt råd for sikkerhets- og forsvarspolitikk ved Norges delegasjon til EU, men har allerede rukket å innse at hun har en hektisk høst foran seg. Bak seg har hun en lang karriere i Forsvarsdepartementet, og var tidlig på 2000-tallet utsending fra Forsvarsdepartementet til NATO-hovedkvarteret i Brussel. Hun tror den nye jobben både vil bli utfordrende og spennende.

- Norges forhold til EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk er spesiell. Feltet er ikke omfattet av EØS-avtalen, samtidig er Norge blant landene utenfor EU som samarbeider tettest med unionen på akkurat disse feltene, sier Hugaas.

Norge deltar i flere oppdrag
Norges deltakelse på sikkerhets- og forsvarsområdet i EU reguleres av flere avtaler, blant annet en rammeavtale for bidrag til sivile og militære operasjoner. Siden opprettelsen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) i 1999, er Norge faktisk det tredjelandet som har bidratt i flest operasjoner.

Per i dag er Norge involvert i flere sivile operasjoner, blant annet EULEX Kosovo, som skal styrke Kosovos rettsinstanser, og EUJUSTLEX i Irak, en operasjon som tar for seg hele rettssystemet i landet inkludert politi, rettsvesen og fengselsvesen.

Hugaas’ oppgaver vil imidlertid dreie seg mer om den sikkerhets- og forsvarsmessige biten av samarbeidet. For øyeblikket er ikke Norge involvert i noen militære operasjoner i EU-regi. Det foreløpig siste bidraget i et militært EU-oppdrag var deltakelse i operasjon Atalanta i 2009/2010. Operasjonen var en del av kampen mot sjørøveriet utenfor Afrikas Horn, og Norge bidro ved å sende fregatten «KNM Fridtjof Nansen», som oppholdt seg i området i et halvt års tid.

Krisehåndteringsøvelse i EU
Hugaas vil gjennom høsten følge diskusjonene i EUs sikkerhets- og forsvarsspolitikk tett. Ett av temaene vil være krisehåndtering. Blant annet er Norge invitert til et orienteringsmøte om en større øvelse innen krisehåndtering som unionen skal holde i høst.

- Mitt inntrykk er at mye av formålet er å strømlinjeforme beslutningsprosessene under en eventuell krise, samt å teste evnen til å bygge opp kapasitet i forhold til politi og militære mannskaper. Land utenfor EU vil ikke bli involvert, sier Hugaas.

En annen viktig oppgave for råden vil være å dele kunnskapen hun opparbeider seg gjennom arbeidet med de mange besøkende som kommer til delegasjonen hvert år.

Nordisk innsatsstyrke
Den kommende tiden vil Hugaas også følge og rapportere tilbake til Norge om diskusjonene rundt opprettelsen av en ny nordisk innsatsstyrke i EU i 2015. Dette er en såkalt Battle Group som vil bli ledet av Sverige. Norge vil løpet av de kommende månedene vurdere deltakelse.

Norge stilte mannskaper disponible for en svenskledet innsatsstyrke både i 2008 og i 2011. De norske bidragene bestod av om lag 150 personer. Styrkene ble ikke kalt ut på oppdrag i perioden.

Hugaas vil også samarbeide tett med delegasjonens assisterende forsvarsråd, Hans Jørgen Johansen, som blant annet jobber med spørsmål rundt europeiske kapasitetsutvikling, den europeiske forsvarsindustrien, materiellsamarbeid og felles forskning og teknologiutvikling.