Diskuterte pasientsikkerhet og norsk medisinutdanning i Brussel

En felles europeisk varslingsmekanisme for helsepersonell som har tilsynssaker mot seg stod høyt på dagsordenen på statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementets møte med Europakommisjonen i forrige uke.

Statssekretærens Brussel-besøk 7.februar startet med et møte i Europakommisjonens generaldirektorat for helse og forbrukssaker, hvor Kåss hadde samtaler med Andrzej Rys, direktør for helsesystemer og –produkter, om pasientsikkerhet og en mulig felles europeisk varslingsmekanisme for helsepersonell som har tilsynssaker mot seg.

–Det er mange EØS-borgere som krysser landegrenser for å jobbe, og noen opptrer utilbørlig i sine stillinger. Dersom man har en sak mot seg i ett land, har man i enkelte tilfeller kunnet reise videre til et annet land og tatt arbeid der uten at dette har blitt oppdaget. Vi har sett noen eksempler av dette, og slike saker svekker tillitten til helsevesenet. Derfor vil vi få på plass en europeisk varslingsmekanisme, hvor land raskt kan melde fra til hverandre om uønsket arbeidskraft, sier Kåss.

Kåss mener en slik ordning vil være positiv på flere måter.

–Det vil bedre pasientsikkerheten, og det vil være enklere for arbeidsgivere å sjekke nyansatte. Norge er et land som særlig vil dra nytte av en slik ordning ettersom vi har mye arbeidskraft fra andre EØS-land, sier han.

Flere utfordringer
En felles europeisk varslingsmekanisme for helsepersonell som har tilsynssaker mot seg har allerede vært diskutert flere ganger tidligere. Likevel er det en prosess som tar tid, og det finnes utfordringer som må løses før et slikt system kan komme i stand.

–Alle land er i utgangspunktet for en slik ordning, men i praksis er det krevende å få på plass. Ulike land har ulik praksis, og man reagerer ulikt på forseelser. Systemet må være til å stole på, og det er viktig å lage en ordning hvor man ikke bare fanger opp de få. Det er imidlertid noe jeg mener vi absolutt kan få til, sier statssekretæren.

Kåss opplyser at det er planlagt flere møter for å følge opp arbeidet med å få på plass et varslingssystem, og han sier Norge vil benytte alle anledninger til å påvirke for å få vedtatt en ordning.

–Vi har et tett og nært samarbeid med Kommisjonen, og dette ønsker vi nå å videreutvikle, sier Kåss.

Nye ordninger for medisinstudenter
Statssekretæren hadde også samtaler med president Oda Sletnes i EFTAs overvåkingsorgan ESA. Et av temaene Kåss ønsket å diskutere, var yrkeskvalifikasjonsdirektivet og vurderingen av kvalifikasjonene til norske medisinstudenter, nærmere bestemt den norske notifiseringen av omlegging av legenes turnusordning i EØS-regelverket.

Norske medisinstudenter har fram til i år vært pålagt turnustjeneste før de ble autoriserte, mens i 17 land i EØS/EU-området blir de gitt autorisasjon etter endt medisinsk eksamen. Dette førte til at nyutdannede leger fra de 17 landene kunne gå rett inn i utdanningsstillingene for spesialister, i motsetning til de norske som først måtte gjennomføre turnusordningen.

–I praksis kan en student fra for eksempel Ungarn få en overordnet stilling i Norge og ende opp med å veilede en norsk student som faktisk burde vært på samme nivå. Vi har nå oversendt dokumentasjon til ESA for å få endret oppføringen i direktivet, slik at norske studenter blir vurdert på riktig måte, forklarer Kåss.

Ifølge Kåss har både medisinstudentene selv og Legeforeningen engasjert seg i saken og uttrykt stor frustrasjon over dagens system.

–Dette er en viktig sak for mange. Det er viktig for dem som ønsker å jobbe i andre land i EU, og det er også viktig for dem som vil jobbe i Norge, sier han.

Mer informasjon:
Les mer om Norges samarbeid med EU på helseområdet her.