Politisk enighet om Horisont 2020

Etter lange forhandlinger foreligger det nå en uformell enighet mellom de tre EU-institusjonene om EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram for 2014 til 2020, Horisont 2020.

Den politiske enigheten i EU kommer etter trepartsforhandlinger, eller såkalte trilogforhandlinger, mellom Europakommisjonen, Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet. Forhandlingene har pågått siden januar i år. Før den tid pågikk det forhandlinger i ett år i henholdsvis Rådet og Parlamentet om deres respektive posisjoner.  

Viktig milepæl
Enigheten mellom EU- institusjonene omfatter i alt fem av de seks rettsaktene som til sammen utgjør Horisont 2020, det vil si alle unntatt rammeprogrammet for nukleær forskning – Euratom. Den politiske enigheten omfatter dermed de viktigste rettsaktene for Norges deltakelse i Horisont 2020, det vil si de EØS-relevante delene. Euratom er ikke en del av EØS-avtalen. Norge deltar i Euratom som tredjeland, det vil si på prosjektbasis.

– Det er nå i prinsippet enighet mellom representantene for EU-institusjonene om alt det har vært forhandlet om i trepartsforhandlingene. Nå blir det viktig at Rådet godkjenner forhandlingsresultatet på ambassadørnivå, trolig denne uken. Det er et viktig skritt i retning av de formelle vedtakene i EU, som fremdeles gjenstår, sier forskningsråd Erik Yssen ved EU-delegasjonen.

Det forventes at Parlamentets plenumsavstemning om forhandlingsresultatet vil kunne finne sted i oktober i år. Rådet vil deretter slutte seg til dersom det ikke skjer endringer i plenumsbehandlingen. Etter dette vil Horisont 2020 kunne være formelt vedtatt i EU.

Lang prosess
Kommisjonen la frem sitt forslag til nytt, integrert rammeprogram for forskning og innovasjon i november 2011. Navnet på det nye programmet ble etablert gjennom en navnekonkurranse der «Horisont 2020» vant. Forslaget ble deretter behandlet i Rådet og i Parlamentet. De respektive posisjonene forelå mot slutten av 2012, og i januar i år startet altså trepartsforhandlingene.

– Et vesentlig mål for trepartsforhandlingene har vært å sikre en enighet mellom EU-institusjonene allerede etter førstegangsbehandling av Kommisjonens forslag, for igjen å kunne komme på plass med de formelle vedtakene slik at programmet kan starte opp som planlagt 1.januar 2014, sier Yssen.

I alt har det blitt gjennomført ni slike forhandlingsmøter dette halvåret, og med mange tekniske møter mellom hvert politisk møte.  

– Fire av de seks delene av programmet skal vedtas gjennom den alminnelige lovgivningsprosedyren. Parlamentet har gjennom trepartsforhandlingene oppnådd en viss innflytelse også på det såkalte særprogrammet, som er en rådsbeslutning. Her er blant annet marint innhold og koordinering nå styrket, forklarer Yssen.   

Innlemmelse i EØS-avtalen
Først når de formelle vedtakene er på plass i EU kan innlemmelsen av Horisont 2020 i EØS-avtalen starte.

– Det er gitt norske innspill til arbeidet med programmet helt siden før Kommisjonen la frem sitt forslag i november 2011. For oss er det nok viktig at områder som marint, energi og samfunnsfag er styrket gjennom prosessen, sier Yssen.

Dersom alt går etter planen vil de første utlysningene i Horisont 2020 komme mot slutten av 2013, det vil si før offisiell programstart.

Nyvinninger
En nyvinning på bakgrunn av trepartsforhandlingene er at det skal gjennomføres en pilot om såkalt «Fast Track to Innovation» i 2015. Dette er et tilbud til aktører som har behov for å få sine forsknings- og innovasjonsideer omsatt i resultater og løsninger relativt raskt.

Det ble i forrige uke lagt frem forslag fra Kommisjonen om strategiske partnerskap som skal gjennomføres under Horisont 2020, i alt 18 forslag. De fleste av disse ble etablert under det 7. rammeprogrammet for forskning og foreslås nå videreført, men det er også fem nye partnerskap. Slike partnerskap innebærer at det etableres nye forskningsprogrammer på europeisk nivå i et samarbeid mellom EU og nasjonale forskningsprogrammer. Det er også snakk om offentlig-private partnerskap der det gjennomføres store, industrielt rettede teknologinitiativer.

– Slike partnerskap vil være er en viktig del av Horisont 2020 fordi det knytter nasjonale programmer sammen, styrker næringslivsrelevant innhold i EU-forskningen og bidrar til utvikling av et europeisk forskningsområde, sier Yssen.

Enighet også om langtidsbudsjettet for EU
Nylig ble det også politisk enighet om EUs langtidsbudsjett for perioden 2014-2020. Denne enigheten kom i forbindelse med møtet i Det europeiske råd 27.-28. juni.

– Den formelle beslutningen om langtidsbudsjettet gjenstår - og dermed også det offisielle budsjettet for Horisont 2020. Det ligger imidlertid an til at dette blir på 70,2 milliarder euro i 2011-priser. Kommisjonens forslag var 80 milliarder euro, men forskning og innovasjon er likevel ett av få områder i EU-budsjettet hvor det er en økning sett i forhold til inneværende periode, sier Yssen.

Mer informasjon:
Les mer om Horisont 2020 her.