–Horisont 2020 gir store muligheter

Regjeringen fremholdt i en pressemelding 15. mai at den går inn for at Norge skal delta i Horisont 2020 som et fullverdig medlem. Forskningsråd Erik Yssen mener dette er positivt for Norge og de norske forskningsmiljøene.

– Full deltakelse betyr at vi vil delta i alle deler av det nye rammeprogrammet. Det er positivt fordi vi da får mulighet til å delta i store forsknings- og innovasjonsprosjekter innenfor en lang rekke områder som også er prioritert i norsk forskningspolitikk, og som vi ikke så lett kan organisere på nasjonalt nivå. Norske forskningsmiljøer og bedrifter vil gjennom deltakelsen i programmet kunne knytte nettverk til internasjonale forsknings- og kunnskapsmiljøer, samarbeide om konkrete samfunnsutfordringer og få tilgang til nye forskningsresultater og markedsmuligheter. Horisont 2020 vil gi mange nye muligheter, sier han.

Stort budsjett
Programmet vil trolig ha et budsjett på rundt 525 milliarder kroner over en syvårsperiode. Det norske bidraget vil beregnes på bakgrunn av en BNP-nøkkel og vil trolig bli større enn i inneværende periode. I det syvende rammeprogrammet har det norske bidraget vært bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett, på vegne av alle berørte departementer. 

– Det er helt klart utfordringer knyttet til å sikre god deltakelse og godt utbytte av de norske bidragene til det nye rammeprogrammet. En strategi for norsk forskningssamarbeid med EU, som varslet i regjeringens nye forskingsmelding, vil være viktig for ambisjonsnivå og prioriteringer for norsk deltakelse i Horisont 2020. Integrasjonen av innovasjon i det nye programmet er en utfordring, sier Yssen.

Forskingsmeldingen skal behandles i Stortinget 10. juni.

Videreføring, men også nytt
Horisont 2020 er delvis en videreføring av EUs syvende rammeprogram for forskning, men det er også et nytt program. For første gang skal nemlig forskning og innovasjon slås sammen. Horisont 2020 blir et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon.

– Europakommisjonen har foreslått å slå det nåværende rammeprogrammet for forskning sammen med innovasjonsdelene av rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT). Tanken er at man skal samle virkemidler for både innovasjon og forskning innenfor samme program i stedet for å ha dette i ulike programmer, slik det har vært til nå, sier Yssen.

Formålet med sammenslåingen er blant annet å bidra til mål i overordnede strategier om økt innovasjonstakt, styrket konkurransekraft og bærekraftig vekst i Europa. Dette skal ikke minst bidra til å få EU ut av den økonomiske krisen og skape flere arbeidsplasser. Horisont 2020 skal bidra til at flere av forskningsresultatene blir til konkurransedyktige produkter og løsninger i et marked.

– Bidrag til vekst og konkurransekraft står sentralt. Samtidig handler Horisont 2020 også om å møte store samfunnsutfordringer og nødvendige omstillinger i møtet med disse. Dette er utfordringer som de europeiske landene deler med land utenfor Europa. Det vil bli lagt opp til et internasjonalt samarbeid med utgangspunkt i prioriteringene i rammeprogrammet. Dette blir nok viktig for den norske deltakelsen; at vi blir del av et større internasjonalt samarbeid for å møte utfordringer innenfor områder som miljø, energi, klima, mat og helse, forklarer Yssen.

Forberedende fase
I EU jobbes det for tiden hardt med å få på plass de nødvendige vedtak slik at Horisont 2020 kan starte opp 1. januar 2014. I Kommisjonen pågår det samtidig en lang rekke forberedende aktiviteter med sikte på oppstart av programmet. Alle vedtak om nye EU-programmer må imidlertid avvente endelig enighet om EUs langtidsbudsjett – Multiannual Financial Framework 2014-2020 (MFF). Først når langtidsbudsjettet er vedtatt, kan det treffes endelige vedtak om Horisont 2020-programmet.

Yssen mener regjeringens beslutning om å si ja til deltakelse i programmet er viktig.

– De første utlysningene i Horisont 2020 kan komme allerede mot slutten av 2013, det vil si før offisiell programstart i 2014. Det kan være viktig for norsk deltakelse både i de første utlysningene og eventuelt i noen av de forberedende aktivitetene i år at det kommer et klart signal om norsk deltakelse nå. For norske forskningsinstitusjoner og bedrifter som planlegger deltakelse i de første utlysningene, er nok også dette viktig, sier han.

Stortinget
Stortinget må godkjenne norsk deltakelse i et nytt rammeprogram. EFTA/EØS-prosessen om deltakelse i Horisont 2020 og en sak til Stortinget om norsk deltakelse må imidlertid avvente de formelle EU-vedtakene om det nye rammeprogrammet, som må være på plass først. Tidspunktet for dette er altså ikke klart, men de må være på plass senest mot slutten av 2013 om programmet skal kunne starte opp etter planen 1. januar 2014.

Blir det enighet om langtidsbudsjettet nå under det irske formannskapet, kan EU-vedtak om Horisont 2020 komme raskere enn dette. Da kan også saken legges frem for Stortinget tidligere.  

Norge har deltatt i EUs forskningsprogrammer i 25 år. Siden 1994 har Norge deltatt som fullt medlem på bakgrunn av EØS-avtalen. Norske aktører har gjennom EØS-avtalen kunnet delta i EU-programmene på lik linje med deltakere fra EUs medlemsland, det vil si med de samme rettigheter og forpliktelser.

Mer informasjon:
Les Kunnskapsdepartementets pressemelding om saken her.
Les om norske innspill til Horisont 2020 her og her.
Les mer om Horisont 2020 her.