Nødvendig med ny giv for karbonfangst og -lagring

130 fremmøtte hørte statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet fortelle om norske erfaringer med karbonfangst og -lagring i Brussel nylig.

29. mai arrangerte EU-delegasjonen, i samarbeid med tenketanken The Centre for European Policy Studies (CEPS), seminaret «The Future of Carbon Capture and Storage in Europe» på Norway House i Brussel. 130 deltagere fikk blant annet høre statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet og direktør Tore Amundsen i Gassnova fortelle om norske erfaringer med karbonfangst- og lagring (CSS).

CCS muliggjør betydelige reduksjoner av karbonutslipp i atmosfæren ved at karbon blir fanget opp og lagret et trygt sted under bakken. Mens CCS har opplevd stor politisk motstand i EU har teknologien opplevd framgang i Norge, med teknologisenteret på Mongstad som fremste eksempel.

– Vi trenger å utvikle CCS og finne kostnadseffektive løsninger for å redusere karbonutslipp. Det er nødvendig med betydelig finansiering, et godt rettslig rammeverk og industrien som pådriver for at CCS-prosjekter i Europa skal bli realisert, sa statssekretær Kismul.

(Saken fortsetter under bildet)

Statssekretær Ane Hansdatter Kismul svarer på spørsmål fra salen om CCS. F.v. Michael Hager fra Europakommisjonen, Ane Hansdatter Kismul og Chris Davies fra Europaparlamentet. Foto: Lars-Erik Hauge, EU-delegasjonen

Viktige prosjekter
Kismul nevnte de norske anleggene Snøhvit og Sleipner. Sistnevnte har lagret CO2 siden oppstarten i 1996, og var verdens første offshore fangst og -lagringsanlegg for CO2.

Statssekretæren påpekte også viktigheten av å jobbe sammen for å takle framtidens utfordringer.

– I framtiden kommer fossilt brennstoff fremdeles til å dominere. Energietterspørselen kommer til å øke samtidig som verden står overfor store klimautfordringer. CCS er en nødvendig del av løsningen for å redusere CO2-utslippene, sa Kismul.

Teknologien eksisterer i dag
Direktør Tore Amundsen i Gassnova, statens foretak for CO2-håndtering som har ansvaret for karbonfangst og -lagring ved testsenteret på Mongstad, pekte på at utfordringen med CCS nå er å videreutvikle teknologien og å få teknologien ut på markedet.

– Teknologien for CCS eksisterer og den brukes i dag, sa Amundsen, som fortalte om erfaringene fra teknologisenteret på Mongstad i sitt innlegg.

Ifølge Amundsen vil de ingeniørmessige erfaringene som er gjort ved konstruksjonen av testanlegget ved Mongstad kunne føre til anslagsvis en økonomisk besparelse på 20 til 30 prosent ved byggingen av neste anlegg.

Vanskelig å skaffe finansiering
I tillegg til de norske innlederne deltok også Michael Hager, kabinettsjef for Europakommisjonens energikommisær Günther Oettinger; europaparlamentariker Chris Davies og Graeme Sweeney, formann i The European Technology Platform of Zero Emission Fossil Fuels Power Plants.

Hager påpekte at dagens situasjon for CCS er vanskelig. Hager mente CCS må være en del av løsningen, men at hovedutfordringen består i å skaffe finansiering.

– EU kan ikke finansiere CCS alene, men EU kan opprette et rammeverk som kan tiltrekke investorer, sa han.

I mars 2013 lanserte Europakommisjonen et konsultasjonsdokument som tar for seg en rekke forslag til hvordan CCS kan revitaliseres i Europa.

Mer informasjon:
Les CEPS' sammendrag av seminaret her.
Se Kismuls powerpoint-presentasjon her.
Se Gassnovas powerpoint-presentasjon her.

Les også:
EUs klimapolitikk ved et veiskille
Informasjon om Norges forhold til EUs miljø- og klimapolitikk