Historisk arkiv

Dette er EØS-midlene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Dette er EØS-midlene


Utvidelsen av EØS med ti nye medlemsland fra mai 2004 – Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta – sikret fortsatt norsk tilgang til EUs indre marked.

Samtidig forpliktet de tre EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein seg til å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i disse landene, samt i Hellas, Portugal og Spania.

Det ble etablert to finansieringsordninger på totalt 1,167 milliarder euro, fordelt over en femårsperiode fra 2004–2009. Norge bidrar med over ni milliarder kroner (1,134 milliarder euro) av de totale midlene som avtalen omfatter.

EØS-midlene gir et betydelig bidrag til:

  • Solidaritet – gjennom utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller i det utvidete EU/EØS-området.
  • Nye muligheter – gjennom å hjelpe nye EØS-medlemmer til å fungere fullt ut i det indre marked.
  • Økt samarbeid – gjennom dialog, og ved å skape nye arenaer for politisk og økonomisk samarbeid mellom EØS/EFTA-landene og mottakerlandene.

EØS-midlene består av to ordninger:

  • EØS-finansieringsordningen omfatter de ti nye EU-landene samt Hellas, Portugal og Spania. Ordningen er på totalt 4,8 milliarder kroner (600 millioner euro). Norge bidrar med rundt 4,56 milliarder kroner (570 millioner euro).
  • Den norske finansieringsordningen omfatter de ti nye EU-landene. Norge bidrar med rundt 4,53 milliarder kroner (567 millioner euro).


Innsatsområdene

Det er aktører i mottakerlandene som kan søke om støtte fra EØS-midlene. Disse omfatter blant annet statlige, regionale og lokale myndigheter, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Norske aktører kan dra nytte av ordningene ved å samarbeide med partnere i mottakerlandene.

Innsatsområder som kan støttes under begge ordningene:

  • Miljøvern
  • Bærekraftig utvikling
  • Bevaring av europeisk kulturarv
  • Utvikling av menneskelige ressurser
  • Helse og barn
  • Akademisk forskning

Følgende innsatsområder støttes i tillegg under den norske ordningen:

  • Gjennomføring av Schengen-regelverket
  • Miljø – med særlig vekt på gjennomføring av relevant regelverk samt investeringer i infrastruktur, teknologi og kommunal avfallshåndtering.
  • Regional utvikling og grenseoverskridende samarbeid
  • Faglig bistand til gjennomføring av EU-regelverk
  • Akademisk forskning rettet mot et eller flere av innsatsområdene


Slik fordeles midlene

EØS-midlene gir støtte til enkeltprosjekter og programmer i mottakerlandene. I tillegg opprettes det en rekke fond, blant annet stipendfond, forskningsfond og fond for frivillige organisasjoner (NGO-fond). Flere mottakerland har spesielle fond for utveksling av kompetanse og ekspertise.

Enkeltprosjekter kan gis støtte fra 2 millioner kroner (250.000 euro) og oppover. Mindre tiltak kan derimot motta midler gjennom de ulike fondene som opprettes.

Det er inngått rammeavtaler (Memorandum of Understanding – MoU) om bruken av EØS-midlene mellom giverland og mottakerland. Avtalene beskriver nasjonal struktur for gjennomføringen av finansieringsordningene, nasjonale prioriteringer og hvilke særfond som opprettes.

Godkjenning og oppfølging

Søkerne sender sine prosjektforslag til en nasjonal koordinerende myndighet (Focal Point) i det aktuelle mottakerlandet. Dersom søknaden prioriteres, sendes den videre til sekretariatet i Brussel (Financial Mechanism Office). Sekretariatet foretar en grundig vurdering og kvalitetssikring av prosjektforslaget. Søknaden sendes deretter videre til beslutning.

Utenriksdepartementet beslutter om søknader under den norske finansieringsordningen skal innvilges eller ikke. En egen komité (Financial Mechanism Committee) bestående av representanter fra Norge, Island og Liechtenstein har beslutningsmyndighet for EØS-finansieringsordningen.

Mottakerlandene har selv ansvaret for å følge opp prosjekter som mottar støtte. Det skjer i regi av den nasjonale koordinerende myndigheten. EØS-reglene må overholdes ved gjennomføring av prosjekter og tiltak. Det gjelder blant annet reglene for offentlige innkjøp og statsstøtte.


Nyttige lenker:

Oppdatert: 30.06.2006