Møte i Europapolitisk forskerforum 31. oktober 2006 - oppsummering

Utenriksdepartementet inviterte til møte i Europapolitisk forskerforum 31. oktober 2006. Møtet ble ledet av statssekretær Liv Monica Stubholt.

Norsk europapolitikk – stortingsmelding nr. 23

Innledning v/statssekretær Stubholt

Regjeringen ønsker å trekke kunnskapsmiljøer utenfor sentralforvaltningen inn i det politiske arbeidet, også i europaspørsmål. Regjeringen ønsker debatt og dialog om europaspørsmål. Forskerforum er en viktig arena for slik dialog. Offentlige myndigheter kan ha behov for den kompetanse som finnes utenfor sentralforvaltningen når nasjonale interesser skal analyseres og drøftes. Hun omtalte dette som aktørene i et kompetansekvadratur som utgjøres av 1) offentlige myndigheter, 2) utdannings- og forskningsmiljøer, 3) de frivillige organisasjoner og 4) det private næringslivet.

Når det gjelder Norges forhold til Europa sa Stubholt at bredden i vår kontakt med EU øker betydelig. Tradisjonelt har Kommisjonen en sentral rolle i EUs forhold til øvrige EØS- og 3. land. Vi ser i dag at Europaparlamentets får en viktigere rolle, samtidig som kontakt med formannskapslandet fortsatt er svært viktig.

I tillegg kommer de bilaterale relasjoner. Regjeringen vil satse mer på dialog med EUs medlemsland, også i hovedstedene. Det blir viktig for norske nasjonale myndigheter å koordinere seg internt. Vi må fremstå som en enhetlig aktør som taler med én stemme.
EØS-avtalen utgjør plattformen for regjeringens europapolitikk, ikke rammen. Det er regjeringens holdning av avtalen er god og velfungerende, men også at den har svakheter. Særlig gjelder dette mulighetene for innflytelse på regelutvikling. Stubholt viste til at Norge kan spille en rolle, i prosessen frem mot et vedtak. I dette påvirkningsarbeidet er det da særskilt viktig at norske synspunkter er godt begrunnet, relevante for regelutformingen, og at de kommer tidlig i prosessene.

Stortingsmelding nr. 23 er først og fremst et dokument om hvordan regjeringen vil arbeide i europapolitikken. Stubholt understreket at det foregår et betydelig europapolitisk arbeid, med mye EU-kompetanse, også på andre arenaer enn regjeringens. Hun trakk frem norske lokale og regionale myndigheters deltagelse i interregionale prosjekter og organisasjoner over hele Europa som eksempel.

I kommentarrunden ble det påpekt at norsk forskning har et tett samarbeid med EU. Norske forskere har 28 prosents suksessrate på innsendte prosjekter til EUs forskningsprogrammer, og p.t. deltar 400 norske forskere i tilsammen 830 europeiske prosjekter. Norsk forskning har bevisst satset internasjonalt, og det betaler seg eksempelvis i form av en kraftig forbedring på internasjonale statistikker. Norsk sitat-rate er i dag 20 prosent over verdensgjennomsnitt, opp fra 20 prosent under for bare noen år siden.

Prosjekt: "Norske interesser i en global verden"

Innledning v/Morten Aasland, Utenriksdepartementet

Aasland orienterte om prosjektet ”norske interesser i en global verden”, som utenriksministeren har tatt initiativ til. Prosjektet skal kartlegge hva globalisering og endrete internasjonale rammevilkår innebærer for utviklingen av norske interesser og norsk utenrikspolitikk, og foreslå prioriteringer og satsninger. Det er nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Aasland, og det tas sikte på å legge frem en Stortingsmelding høsten 2008.

Arbeidet er i begynnerfasen. Aasland understreket at prosjektet vil knytte til seg eksterne krefter, og ville gjerne gå inn i dialog med forskermiljøene.

Forskerne på sin side uttrykte ønske om å delta i en slik dialog. Det ble poengtert at det kan være mye å hente i den europaforskning som drives av norske og øvrige europeiske forskere, da Europa og EU spesielt er helt sentrale rammebetingelser for Norge.

Prosjektet "Unionsadministrasjon over flere styringsnivåer? Omformingen av den utøvende makt i Europa"

Innledning v/Morten Egeberg, ARENA

Professor Morten Egeberg orienterte om prosjektet ”Unionsadministrasjon over flere styringsnivåer? Omformingen av den utøvende makt i Europa”. Egeberg pekte på at det pågår viktige politisk-administrative endringer i EU. Den utøvende politikk i Europa blir omformet på en dyptgripende måte, og vi er vitne til utvikling av utøvende organer i EU som, for første gang i internasjonale organisasjoners historie, er i stand til å handle relativt uavhengig av medlemstaters regjeringer og ministerråd. I tråd med dette har utviklingen av Europakommisjonen og EU-byråer lagt føringer for hvordan nasjonale administrasjoner på direktorat-/tilsynsnivå arbeider. Disse tjener fortsatt nasjonale departementer, men deltar også direkte i utforming og gjennomføring av EU-politikk i nært samarbeid med Kommisjonen og EU-byråer. Denne virksomheten foregår relativt uavhengig av deres nasjonale departementer.

Egeberg viste til at utviklingen av Kommisjonen som organ er unik og historisk betinget. Det er flere myter om Kommisjonen, bl.a. at den er gjennomsyret av nasjonale interesser. Så enkelt er det ikke. Studier viser at Kommisjonen oppfører seg annerledes enn kun som gjenspeiling av medlemslandenes interesser. Samtidig er de nasjonale administrasjoner blitt mer segmenterte/fragmenterte, en prosess som er uavhengig av EU. Denne utviklingen i de nasjonale regjeringsapparater gjør at nasjonale forvaltningsorganer (direktorater og tilsyn) som nevnt finner hverandre i et nytt partnerdskap og direkte samarbeid. Nasjonale forvaltningsorganer er ”double-hatted”. De er koplet opp både mot sentrale nasjonale myndigheter og Kommisjonen.

Forskerforum fremover. Funksjon og format

Det var bred enighet blant deltagerne om at det var ønskelig med en videreføring av Europapolitisk forskerforum. Flere forslag til strukturering av forumet ble fremmet, blant annet at forskninginstitusjonene og Utenriksdepartementet inviterer til møtet 2. hver gang, slik at forskningsmiljøet gis et enda større eierskap til forumet. Det var ønskelig med politisk deltagelse fra Utenriksdepartementet. Det ble også foreslått at andre relevante departementer inviteres til forumets møter.

Utenriksdepartementet vil i dialog med forskningsmiljøet utarbeide forslag til forumets videre form og fremdrift.

Tilstede

Fra departementene: