EU ved halvårsskiftet sett fra Brussel

Hovedpunkter:

• Dyktig diplomatisk håndverk av tysk formannskap i Brussel har bidratt til god fremdrift i vanskelige EU-saker.
• Tyskland har vist en konstruktiv holdning til norske problemsaker og har bidratt til løsninger innenfor de begrensninger formannskapsrollen gir.
• På den utenrikspolitiske området har det internasjonale samarbeidsklimaet snevret inn tysk handlingsrom og ønske om å videreutvikle EUs forbindelser med USA og Russland. Det har også begrenset muligheten for å bringe andre utenrikspolitiske saker ut av dødvannet i EU.
• Gjennom å rydde seg en politisk teig innenfor klima/energi-området er Kommisjonen blitt en ”interlocteur valable” i forhold til stormaktene i globale spørsmål.
  Rapporten kan lastes ned i pdf her.

Når det ved avslutningen av første halvår 2007 kan rapporteres om en atskillig mer optimistisk stemning rundt EUs møtebord i Brussel, har det ikke minst sammenheng med det økonomiske oppsvinget og det momentum som er skapt etter to vellykkede toppmøter under tysk formannskap våren 2007.  Mye kan tilskrives en kompetent toppledelse i Berlin, men æren må også deles med særdeles erfarne tyske diplomater i Brussel som har ledet arbeidet på en direkte, men pragmatisk og løsningsorientert måte.

For Norge har det bidratt til at vi gjennom et konstruktivt samarbeid med Tyskland har fått forståelse for våre posisjoner i vanskelig saker og blitt holdt orientert om synspunkter fra andre medlemsland og Kommisjonen slik at vi kunne spille med i vanskelige prosesser. 

Kommisjonen har utnyttet muligheten for å profilere seg på fremtidsrettede saksfelt.

Det kan konstateres at Kommisjonen første halvår 2007 igjen har fått vinden i ryggen på noen få, men viktige saksfelt som klima/energi og teletjenester (”roaming”). Kommisjonen har utnyttet muligheten for å profilere seg på fremtidsrettede saksfelt i en erkjennelse av at man er nær ved å komme så langt det er mulig å gå på indre markedsområdet. Det har også gjort kommisjonspresident Barroso til ”interlocuteur valable” i forhold til de ”store”, og han kan ha en dialog både med Washington og Moskva om spørsmål av global betydning. Mange kommissærer setter klima og energi/miljø-saker på sin dagsorden med tredjeland – ikke bare Dimas og Piebalgs, men også Ferrero-Waldner tar nå disse sakene opp i møter med tredjeland.

Utenrikssamarbeid
Bildet av det tyske formannskapet på utenriksområdet er likevel noe blandet.  Noen av de store, prioriterte oppgavene ble ikke brakt i havn; som oppstart av nye forhandlinger med Russland om en samarbeidsavtale, åpning av flere forhandlingskapitler overfor Tyrkia, statusløsning i Kosovo og påfølgende lansering av EUs største sivile ESDP-operasjon.  Lite av dette kan sies å skyldes det tyske formannskapet, men ikke desto mindre betyr det at EU vil fortsette å slite med å ”levere” på områder hvor man har satt seg høye mål.  At det heller ikke dette halvår ble enighet på EU-siden om å starte forhandlingene om en ny samarbeidsavtale (PCA) med Russland, gjør det vanskelig å se hvilket formannskap som kan ta dette videre.  Til tross for dette er det faglige samarbeidet med Russland under PCA bygget videre ut under finsk og tysk formannskap gjennom etablering av de såkalte sektordialogene – nå på 13 fagområder.

Generelt kan det konstateres at det tyske formannskapet bidro til at EUs blikk var vendt hovedsaklig østover.

Samtidig klarte Tyskland å dra i land en Sentral-Asia-strategi som de har vært hoved-”demandeur” for, og det ble enighet om å gjenoppta forhandlinger med Serbia om en stabiliserings og assosiasjonsavtale (SAA). Tyskland maktet også å holde EU samlet i forhold til statusprosessen i Kosovo. Generelt kan det konstateres at det tyske formannskapet bidro til at EUs blikk var vendt hovedsaklig østover.

Forsvarssamarbeid
Også innenfor forsvarssamarbeidet (ESDP) har tyskerne jobbet målrettet. De har imidlertid ikke kommet helt i havn med alle prioriterte saker, ikke minst på grunn av relativt stor uenighet mellom sentrale medlemsland. Forholdet til NATO har stått høyt på agendaen for tyskerne, men der har de ikke lyktes.

Justis- og innnenriks
På justis-og innenriksfeltet er delegasjonens erfaring fra vår deltakelse i relevante rådsarbeidsgrupper i Schengen jevnt over positiv. Det er arbeidet målrettet og handlekraftig fra formannskapet som har konsentrert seg om noen få utvalgte mål – som de har lykkes godt med.

På politi- og grensekontrollsamarbeidsområdet er mye oppnådd, og Tyskland har slått alle forhåndstips.  Rabit-forordningen ble vedtatt, og det ble politisk enighet om overføringen av tredejesøyledelen av Prüm-avtalen til EUs regelverk. Man oppnådde også enighet med EP om sikkerhetsmyndighetenes tilgang til Visa Information System (VIS). Det tyske formannskapet har vært saklig, tungt faglig og har, når det har vært nødvendig, lagt tilstrekkelig press på "tvilende" land. Samtidig har man vært åpen for nødvendige kompromisser. Under tysk formannskap har man også holdt de oppsatte tidsplaner mht. utviklingen av SISone4all og for SIS II.  Det samme gjelder arbeidet med utvidelsen av Schengenområdet. De hadde også håpet å oppnå politisk enighet om rådsbeslutningen om Europols etablering (dvs. overføringen av rettsgrunnlaget for Europol fra en konvensjon til en rådsbeslutning), men her kom de ikke helt i mål.
 
Forslaget til rammebeslutning om personvern har formannskapet skjøvet kraftig på for å komme så langt som mulig før Portugal overtar. Dette er oppnådd gjennom å legge frem et helt nytt og mer overordnet forslag, og gjennom å kjøre forslaget intenst i relevante rådsarbeidsgrupper. Det er utarbeidet et kompromiss om anvendelsesområdet som det synes som man kan komme til enighet om til høsten 2007. En av konklusjonene fra toppmøtet i juni er at man skal komme til enighet om et samlet forslag innen utgangen av 2007.
 
På justisfeltet forøvrig er fremdriften variabel. Innenfor søyle tre klarte man for eksempel ikke å komme til enighet om en straffeprosessuell rettighetskatalog, noe Tyskland har ivret for i en årrekke. Man har imidlertid kommet til enighet om det meget omdiskuterte regelverket om kriminalisering av oppfordring til fremmedfrykt og rasisme. Enighet er også oppnådd om rammebeslutningen om soningsoverføring. Ingen av rammebeslutningene er Schengen-relevante. Innen det sivilrettslige feltet har det særlig vært gjort en stor innsats mht. spørsmål om lovvalg og gjensidig anerkjennelse av rettslige beslutninger, eksempelvis ble forordningen om lovvalg utenfor kontrakt (Roma II) formelt vedtatt 28. juni 2007.

Samferdsel
Det tyske formannskapet hadde høye ambisjoner på transportområdet og landet utestående spørsmål både i forhold til Open Skies og de sibirske overflygingsavgiftene. Tyskland har videreført det finske formannskapets initiativ om en logistikkhandlingsplan, men har ikke kommet så langt som forventet på luftfartssakene eller Galileo. Formannskapet må i første rekke berømmes for at arbeidet med et kompromiss om kollektivtransportforordningen og engasjementet i forliksprosedyren i forhold til jernbanepakke III. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om resultatene står helt i forhold til de høye ambisjoner som Tyskland hadde i utgangspunktet på transportområdet.

Tyskland rettet all sin energi mot en avklaring av "roaming" og ”TV uten grenser”

På kommunikasjonsområdet hadde Tyskland allerede før formannskapsperioden markert seg som en sterk tilhenger av sluttføring av det indre postmarkedet. Dette, det franske valget og ikke minst betydelig skepsis blant en rekke medlemsland, bidro til at man ikke fikk den fremdrift i saken som Tyskland hadde håpet. Kommisjonen valgte videre å utsette revisjonen av telekom-regelverket. Dette førte til at Tyskland rettet all sin energi mot en avklaring av "roaming" og ”TV uten grenser”. Her bidro Tyskland bl.a. til å oppnå et endelig resultat på "roaming" på rekordtid, dvs. kun ett år fra forslaget ble lagt frem av Kommisjonen. Formannskapet berømmes av alle for sin innsats i denne saken.

Utdanning
På utdanningsområdet har ikke det tyske formannskapet vært preget av stor aktivitet og handlekraft.  Muligens har Tyskland store nok hjemlige utfordringer på dette området, slik at det blir vanskelig å legge stor kraft i europeisk samarbeid. Den lave aktiviteten har nok også for en stor del sammenheng med at flere av de initiativer som Kommisjonen hadde tillyst på området er blitt utsatt/forsinket.  Det er først og fremst European Institute of Technology (EIT) som har hatt tyskernes oppmerksomhet.  Her har de måttet jobbe for å finne frem til akseptable kompromisser langt fra Kommisjonens opprinnelige ambisiøse mål. Selv om det ble politisk enighet på siste konkurranseevneråd, er Europaparlamentet kritisk til budsjettløsningen, og det er derfor fortsatt et godt stykke frem før prosjektet kan realiseres.

Det bør også nevnes at Tyskland dessuten fikk med seg de andre medlemslandene på sitt initiativ til et charter om immaterielle rettigheter hvor Kommisjonen er bedt om å konkretisere dette gjennom et formelt forslag.

Landbruk, helse og mat
På landbruksområdet har formannskapet prioritert forenkling og reform, og de har avsluttet med stil. Én felles markedsordning erstatter dagens 21, nytt regelverk for økologisk landbruk er klart, det ble oppnådd enighet om forenklinger av regelverket for tilleggsvilkår for støtte (cross-compliance) og det ble enighet om reformer av frukt- og grøntsektoren for å nevne noen saker som er avsluttet i løpet av første halvår 2007.

På landbruksområdet har formannskapet prioritert forenkling og reform, og de har avsluttet med stil.

På helse/mattrygghetsområdet har det tyske formannskapet hatt hovedfokus på helseforebygging knyttet opp mot målene i Lisboastrategien, utvikling på legemiddelområdet samt helsetjenestesamarbeid i EU.  På helseområdet har de fått landet flere viktige saker, og fokus på HIV/AIDS politikk i EU og nabolandene i øst har stått høyt på agendaen.  Det nye initiativet om helsetjenestesamarbeid i EU har naturlig nok tatt mye av den politiske oppmerksomheten. Det har likevel vært gitt plass til diskusjon av forebyggingsstrategier på ulike områder, først og fremst på ernærings- og alkoholområdet.

På det veterinære området hadde Tyskland som mål å få drevet fremover prosessene under "dyrevelferdsplattformen" samt få vedtatt økologiregelverket. På dyrevelferd ble det besluttet å vurdere alle aspekter vedrørende merking av matvarer for dyrevelferd. Det omstridte regelverket på fjærkre, som angir tillatt kilo levende vekt per m2 burinnredning og som har vært diskutert over flere formannskap, kom endelig på plass. Forbud mot import og salg av katt- og hundeskinn ble vedtatt.

Regionalpolitikk, offentlige anskaffelser og forbrukerbeskyttelse
Innenfor regionalpolitikken klarte formannskapet å få medlemslandene til å bli enige om den siste av forordningene for siste uken i juni å kunne implementere det europeiske naboskaps- og partnerskapsinstrumentet med den grenseoverskridende komponenten (ENPI Cross Border) som skal styrke samarbeidet med områder som grenser til EU.

På områdene for konkurranse, offentlig støtte, offentlige anskaffelser og forbrukerbeskyttelse har det vært få saker til behandling på rådsnivå under det tyske formannskapet- de aller fleste av dem er på et tidligere stadium i prosessen, det vil si til behandling i Kommisjonen.

I forhold til offentlige anskaffelser har formannskapet drevet frem en kompromisstekst om et nokså omstridt forslag til revisjon av de såkalte håndhevingsdirektivene. Formannskapet har hatt en fremtredende rolle i forhandlingene siden både Rådet og Parlamentet har vært meget kritiske til en rekke vesentlige punkter i Kommisjonens forslag. 
 
På forbrukerområdet har formannskapet prioritert høyt å få til politisk enighet om et forslag til direktiv om forbrukerkreditt som strandet under det finske formannskapet. De klarte høyst uventet å få medlemslandene til å bli enige om en kompromisstekst til tross for at synspunktene på forhånd sprikte voldsomt på sentrale spørsmål som førtidig tilbakebetaling og angrerett. Det er imidlertid fortsatt en ganske lang vei å gå til endelig avklaring, og Europaparlamentet har signalisert uenighet på en rekke områder.  

Ambassadør Oda Helen Sletnes