Historisk arkiv

Flexicurity – for flere og bedre arbeidsplasser

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Flexicurity har blitt viet mye oppmerksomhet de siste to årene. En meddelelse fra Kommisjonen danner grunnlag for diskusjoner som skal munne ut i felles rådskonklusjoner i desember. Konklusjonene vil oppfordre medlemslandene til å innrette sin nasjonale politikk i tråd med felles prinsipper. Formålet er å finne hvilke virkemidler er best egnet for at EU skal få flere og bedre jobber i en globalisert verden.


Les flexicurityrapporten fra arbeids- og sosialråd Gustav Solvang i pdf her.

Hovedpunktene i hans rapport er:

• Flexicurity skal øke både fleksibiliteten og sikkerheten i arbeidslivet
• Flexicurity utformes gjennom fire akser: fleksible og pålitelige arbeidskontrakter, livslang læring, aktiv arbeidsmarkedspolitikk og moderne trygdeordninger - alle fire komponenter henger nøye sammen
• Tiden med samme jobb for livet er forbi derimot blir sysselsettingssikkerhet den nye normen dvs. stadig utvikling av ny/annen kompetanse blir en forutsetning
• For streng arbeidsrett f.eks. strengt stillingsvern og høy arbeidsgiveravgift hindrer utsatte grupper å komme inn på arbeidsmarkedet som segmenteres i vinnere og tapere
• "Taperne" på arbeidsmarkedet må få økt sikkerhet og beskyttelse, mens de på innsiden kan få redusert stillingsvern
• Økte kostnader til opplæring, aktiv arbeidsmarkedspolitikk og dagpenger er en god investering som raskt vil betale seg i form av høyere sysselsettingsrate og lavere helseutgifter
• Rollen til arbeidslivets parter fremheves - nasjonal debatt og samarbeid en forutsetning  
• Ikke en enkelt modell for Europa - ikke snakk om en felles arbeidsmarkedspolitikk
• Flexicurity som beskrevet av Kommisjonen langt på vei en beskrivelse av nordisk arbeidsliv og velferdsmodell - uten at den nevnes eksplisitt
• Europeisk fagbevegelse skeptisk til å røre ved stillingsvernet

 

Flexicurity har blitt viet mye oppmerksomhet de siste to årene. En meddelelse fra Kommisjonen danner grunnlag for diskusjoner som skal munne ut i felles rådskonklusjoner i desember. Konklusjonene vil oppfordre medlemslandene til å innrette sin nasjonale politikk i tråd med felles prinsipper. Formålet er å finne hvilke virkemidler er best egnet for at EU skal få flere og bedre jobber i en globalisert verden.


Les flexicurityrapporten fra arbeids- og sosialråd Gustav Solvang i pdf her.

Hovedpunktene i hans rapport er:

• Flexicurity skal øke både fleksibiliteten og sikkerheten i arbeidslivet
• Flexicurity utformes gjennom fire akser: fleksible og pålitelige arbeidskontrakter, livslang læring, aktiv arbeidsmarkedspolitikk og moderne trygdeordninger - alle fire komponenter henger nøye sammen
• Tiden med samme jobb for livet er forbi derimot blir sysselsettingssikkerhet den nye normen dvs. stadig utvikling av ny/annen kompetanse blir en forutsetning
• For streng arbeidsrett f.eks. strengt stillingsvern og høy arbeidsgiveravgift hindrer utsatte grupper å komme inn på arbeidsmarkedet som segmenteres i vinnere og tapere
• "Taperne" på arbeidsmarkedet må få økt sikkerhet og beskyttelse, mens de på innsiden kan få redusert stillingsvern
• Økte kostnader til opplæring, aktiv arbeidsmarkedspolitikk og dagpenger er en god investering som raskt vil betale seg i form av høyere sysselsettingsrate og lavere helseutgifter
• Rollen til arbeidslivets parter fremheves - nasjonal debatt og samarbeid en forutsetning  
• Ikke en enkelt modell for Europa - ikke snakk om en felles arbeidsmarkedspolitikk
• Flexicurity som beskrevet av Kommisjonen langt på vei en beskrivelse av nordisk arbeidsliv og velferdsmodell - uten at den nevnes eksplisitt
• Europeisk fagbevegelse skeptisk til å røre ved stillingsvernet