Konkurranseforholdene i elektrisitets- og gassmarkedet

Konkurranseråd ved EU-delegasjonen, Ann-Kristin Hanssen, oppsummerer i denne rapporten de viktigste problemene som Kommisjonen har identifisert, samt de mulige tiltakene for å løse problemene. Til slutt ser hun på ESAs analyse av elektristetsmarkedet i Norge.

1. Kommisjonens sektoranalyserapport
 
1.1. Hovedpunkter
Den endelige rapporten bekrefter de problemene som ble identifisert i den foreløpige rapporten av februar 2006. Disse problemene relaterer seg til:
 
1.1.1. Høy grad av markedskonsentrasjon,
Store aktører (oftest de tidligere monopolistene) kontrollerer i stor grad grossistmarkedene for gass og elektrisitet og kan utøve markedsmakt. 
 
1.1.2. Vertikal integrasjon
Produsenter og distributører eier gassrørledninger og strømnett, noe som kan gi grunnlag for diskriminering når det gjelder tilgang til infrastrukturen.  Dette gir også få incentiver til å investere i utbygging av nettverkene. I tillegg er det store kapasitetsproblemer på gassrørledningene og strømnettene, og langtidskontrakter gjør det også vanskelig å få tilgang til nettverkene.
 
1.1.3. Mangel på markedsintegrasjon
Det er liten handel over landegrensene, og aktørene og prisene på de forskjellige nasjonale markedene blir derfor ikke utsatt for konkurransepress fra grensekryssende salg.
 
1.1.4. Mangel på åpenhet
Det er vanskelig å få informasjon om viktige markedsdata, som for eksempel tilgjengelig kapasitet på rørledninger og strømnett.
 
1.1.5. Mistro til prissettingen
Mangelen på åpenhet fører til at markedsaktørene har mistro til prismekanismene.  Prissettingen påvirkes i stor grad av andre faktorer enn markedsmekanismer.  Når markedet ikke reagerer på endringer i faktisk tilbud og etterspørsel vil dette kunne true leveringssikkerheten. 
 
I den endelige rapporten har man gått dypere inn i analysene og utvidet dem med hensyn til blant annet prissetting på kraftbørser, såkalte ”balancing-systemer”, LNG og langtidskontrakter nedstrøms.  Dette har gjort at man i tillegg har funnet at:
 
1.1.6. Unbundling
Den eksisterende formen for "unbundling" med hensyn til å skille mellom nettverk og produksjon/distribusjon har negative virkninger på hvordan markedet fungerer ved at nye aktører likevel hindres tilgang til markedet på grunn av den vertikale integrasjonen.  Den virker også negativt på investeringsincentiver. 
 
1.1.7. Langtidskontrakter
Kunder er bundet opp til sine forhandlere ved nedstrøms langtidskontrakter både når det gjelder kontrakter med lokale distributører og kontrakter med industrikunder. Dette kan ha betydelig innvirkning på alternative tilbyderes muligheter for å etablere seg på markedene for elektrisitet og gass. 
 
1.1.8  Balancing markets
Nåværende "balancing markets" og "small balancing zones" favoriserer tidligere monopolister.  Nettverksoperatører både når det gjelder gass og elektrisitet kan pålegge nettverksbrukerne å opprettholde en balanse mellom input og output og til å betale for den eventuelle ubalansen de måtte forårsake.  Disse forpliktelsene kan gjelde hele eller deler av nettverket, og det er disse områdene som betegnes "balancing zones".  Markedet for disse utjevningene kalles "balancing markets".  Utjevningskostnadene (balancing costs) øker med kompleksiteten av reglene og med antallet balancing zones med forskjellige regler som energien må passere gjennom.  Komplekse regler og små utjevningssoner medfører høyere kostnader og kan være en markedsadgangshindring for nye aktører.  De tidligere monopolistene har mindre problemer med dette på grunn av at de har store porteføljer og tilgang til fleksible leveringskilder. 
 
1.1.9. Liquefied Naturlal Gas (LNG)
LNG-forsyninger kan styrke konkurransen oppstrøms og leveringssikkerheten. 
 
 
1.2.  Tiltak som kan løse identifiserte problemer
Kommisjonen varsler at de i nært samarbeid med nasjonale konkurransemyndigheter vil fortsette å håndheve anti-trustreglene, fusjonsreglene og statsstøttereglene strengt for å løse de identifiserte problemene.  Dette må suppleres med reguleringstiltak innenfor indre markedslovgivningen.   
 
1.2.1. Håndheving av konkurransereglene

1.2.1.1. Markedskonsentrasjon
Grundige undersøkelser av foretakssammenslutninger er en forutsetning for at situasjonen med hensyn til markedskonsentrasjon ikke skal forverres ytterligere. Kommisjonen vil fortsette å vurdere og anvende strukturelle tiltak som vilkår for å godkjenne fusjoner. Det kan for eksempel være overdragelse av hele eller deler av en virksomhet og/eller pålegg om å gjøre gass/elektrisitet tilgjengelig for tredjeparter f.eks. i form av auksjoner (energy release programmes).  De vil også være spesielt oppmerksomme på virkningen av langtidskontrakter oppstrøms på konsentrasjon nedstrøms.  I saker som behandles etter anti-trustreglene er det også adgang til å pålegge slike vidtrekkende strukturelle tiltak. Statsstøttereglene vil dessuten anvendes strengt dersom offentlig støtte bidrar til å opprettholde konsentrasjon i markedene og forhindre liberalisering. 

1.2.1.2. Vertikal utestengning
Kommisjonen påpeker spesielt at langtidskontrakter nedstrøms er et prioritert vurderingstema i eksisterende og mulige nye enkeltsaker siden de kan ha utestengningseffekter i strid med konkurransereglene dersom de inngås av en dominerende aktør. Her poengteres det også at en konsentrasjon av gassimportkontrakter hos noen få aktører kan ha konkurransebegrensende virkninger på nedstrømsmarkedene.

1.2.1.3. Markedsintegrasjon
Når det gjelder mulighet til handel over landegrensene kan aktører stenges ute ved at tilgangen til infrastruktur som overførings- og distribusjonsnettverk og lagre hindres.  Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av langtidskontrakter. Kommisjonen antyder at man bør foreta en analyse av de konkurransemessige virkningene av slike kontrakter inngått før liberaliseringen. Manglende og forsinkede investeringer i infrastrukturen hos vertikalt integrerte selskaper er også noe som kan være i strid med konkurransereglene. Italienske konkurransemyndigheter grep nylig inn i en slik sak hvor de fant at en vertikalt integrert nettverksoperatør misbrukte sin dominerende stilling ved bevisst å stanse et investeringsprosjekt for å forhindre at konkurrenter fikk tilgang til mer kapasitet til skade for sitt eget distribusjonsselskap. 

1.2.2. Reguleringstiltak

1.2.2.1. Unbundling
Kommisjonen understreker at det er tvingende nødvendig å skape et klarere skille mellom nettverk og produksjon/distribusjon for å løse de identifiserte konkurranseproblemene med hensyn til vertikal integrasjon og integrerte markeder over landegrensene. De viser til at den mest effektive løsningen er full eierskapsoppløsning (full ownership unbundling). Investeringsbeslutninger med hensyn til infrastruktur vil da ikke påvirkes av egeninteresser. Man får da også et system som ikke krever en meget detaljert og kompleks regulering, som ikke er for kostbart, og ikke pålegger uproporsjonale administrative byrder. Det er i ”reguleringspakken” Strategic European Energy Review (SEER) også foreslått et annet alternativ som går ut på at eierskapet beholdes, men at driften av nettselskapet overtas av en uavhengig operatør (Independent System Operator – ISO). Denne løsningen vil ikke fjerne investeringsdisincentivene og den krever detaljert, dyr og komplisert regulering og konstant overvåkning. 

Konkurransekommissær Kroes påpekte under pressekonferansen onsdag at en samlet Kommisjon stiller seg bak og foretrekker det første alternativet om full eierskapsoppløsning som det mest effektive tiltaket. Det vil imidlertid være opp til Rådet å ta stilling til hvilken løsning de foretrekker når de skal behandle sektoranalyserapporten og SEER og legge rammene for en Action Plan for energipolitikken i mars.

1.2.2.2. Andre reguleringstiltak
Kommisjonen mener at de nasjonale regulatorers rolle og myndighet må styrkes betraktelig og at koordineringen mellom dem må forbedres.  Dette beskrives i detalj i SEER.  Dette er et hovedvilkår for å kunne få det transparente, stabile og ikke-diskriminerende rammeverket som er nødvendig for å skape effektiv konkurranse og for å skaffe til veie nødvendige investeringer. Hovedelementene er:
-         utvidet myndighet for uavhengige nasjonale energiregulatorer,
-         styrket koordinering mellom nasjonale regulatorer,
-         styrket samarbeid mellom Transmission System Operators (TSOs), og
-         betydelig forbedret konsistens mellom landene mht regulering av grenseoverskridende forhold. 

1.2.2.3. Kronisk mangel på likviditet
Regler om ytterligere unbundling og styrking av nasjonale regulatorers rolle og koordineringen mellom dem bør løse likviditetsproblemer på lang sikt, med det er fortsatt problemer på kort sikt som krever andre tiltak. Kommisjonen foreslår at nasjonale regulatorer analyserer de nasjonale markedsforholdene i samarbeid med konkurransemyndighetene og iverksetter passende tiltak. Eksempler på tiltak som en rekke medlemsstater allerede har tatt i bruk er energy release programmes, tak for eierskap i energiprodusenter, og kontroll med langtidskontrakter. 

1.2.2.4. Mangel på åpenhet
Retningslinjer, overvåkning og tilpasning av eksisterende lovgivning foreslås for å sørge for at nødvendig markedsinformasjon er tilgjengelig.  Detaljerte forslag om dette finnes i SEER. 

1.2.2.5. Andre viktige forhold
Regulerte tariffer kan ha svært konkurransebegrensende effekt, og det er ytterst nødvendig å vurdere virkningen av gjenværende nasjonale reguleringer i forhold til konkurransereglene og stoppe overtredelser. 

Unntak fra regler om tilgang til infrastruktur må brukes med forsiktighet og ikke hindre utviklingen av effektiv konkurranse. 

Markedsdesign må harmoniseres, spesielt hva gjelder metoder som påvirker handelen over landegrensene. Interconnectorkapasitet må skapes der dagens kapasitet er utilstrekkelig og gjøres til et nødvendig vilkår for å skape konkurranse og integrerte markeder.  Dette må gjøres ved økt samarbeid mellom nasjonale regulatorer, noe som igjen vil legge til rette for økt samarbeid mellom TSOer over landegrensene.

For å skaffe mer gassoverføringskapasitet må den juridiske statusen til langtidskontrakter inngått før liberaliseringen i forhold til det andre liberaliseringsdirektivet avklares. 

Metodene for å fordele begrenset interconnector-kapasitet må endres. 

Reglene om tredjepartsadgang til gasslagre må revideres for å sikre balanse mellom behovet for tilgang og behovet for å opprettholde incentiver til ny lagerutvikling. 

Et overvåkningssystem for handel på grossistmarkedene, for eksempel på kraftbørser, vil øke markedsaktørenes tiltro til markedet og begrense risikoen for markedsmanipuleringer. 

1.3. Inspeksjonene foretatt i 2006
Kommissær Kroes ga litt mer informasjon om hvilke typer overtredelser det var mistanke om i forbindelse med de inspeksjonene som ble foretatt i en rekke EU-land i løpet av 2006. Inspeksjonene som ble foretatt i mai er basert på mistanke om at tidligere monopolister utestenger potensielle konkurrenter fra grossistmarkedet og fra tilgangen til infrastruktur. I tillegg gjelder de mistanke om markedsdeling mellom de tidligere monopolistene. Inspeksjonene foretatt i desember i Tyskland gjelder hovedsaklig mistanke om misbruk av dominerende stilling på balancing markets. Her slår man altså ned på mulige overtredelser relatert til markedskonsentrasjon, vertikal integrasjon og markedsintegrasjon over landegrensene.
 
Kroes meddelte at hun håper å konkludere i disse sakene i løpet av 2007 (det er litt uklart om hun her mener at SO skal være utarbeidet eller om hun mener at vedtak skal være truffet).   


2. ESAs sektoranalyserapport
 
Når det gjelder det norske grossistmarkedet for elektrisitet (sektoranalysen omfatter kun elektrisitetsmarkedet) viser ESA til at konkurransen fungerer relativt bra i forhold til i EU.  De peker allikevel på enkelte problemområder. 
 
Høy grad av markedskonsentrasjon og den stadig sterkere markedsposisjonen som Statkraft har som produsent kan i betydelig grad virke konkurransebegrensende.  Markedskonsentrasjonen har økt i de senere år, og på grunn av strukturelle problemer med strømnettet har markedsseparasjon (unbundling) blitt et mer relevevant spørsmål.  De strukturelle problemene kan også forsterke markedskonsentrasjonen.  Problemene beskrives imidlertid ikke som akutte i dag, men det vises til at de kan bli det dersom overføringsnettverket ikke utvikles. 
 
ESA er også bekymret over uklar policy fra myndighetenes/regjeringens side med hensyn til nye investeringer i infrastruktur, regulering av offentlig eierskap i forbindelse med vannkraftproduksjon (hjemfallsretten) og spesielle ordninger for kraftkrevende industri. 
 
På detaljistmarkedene har ESA identifisert konkurransemessige problemer med hensyn til utilstrekkelig unbundling.  Problemene består særlig i at DSOs (Distribution System Operators) deler konfidensiell kundeinformasjon med "sine" (integrerte) tilbydere.  ESA viser imidlertid til at norske myndigheter har til hensikt å fremme lovforslag som skal løse disse problemene, og de uttaler at det gjenstår å se om slike tiltak vil løse unbundling-problemene dersom de gjennomføres. 
 

Kommisjonen la onsdag frem sin endelige analyse av konkurranseforholdene i gass- og elektrisitetssektorene i EU. Samtidig la ESA frem sin analyse av konkurranseforholdene i elektrisitetssektoren i EFTA-landene som er blitt utarbeidet parallelt med Kommisjonens rapport. Rapportene må ses i sammenheng med Kommisjonens Strategic European Energy Review (SEER) som ble offentliggjort samtidig.
 

Konkurranseråd ved EU-delegasjonen, Ann-Kristin Hanssen, oppsummerer i denne rapporten de viktigste problemene som Kommisjonen har identifisert, samt de mulige tiltakene for å løse problemene. Til slutt ser hun på ESAs analyse av elektristetsmarkedet i Norge.

1. Kommisjonens sektoranalyserapport
 
1.1. Hovedpunkter
Den endelige rapporten bekrefter de problemene som ble identifisert i den foreløpige rapporten av februar 2006. Disse problemene relaterer seg til:
 
1.1.1. Høy grad av markedskonsentrasjon,
Store aktører (oftest de tidligere monopolistene) kontrollerer i stor grad grossistmarkedene for gass og elektrisitet og kan utøve markedsmakt. 
 
1.1.2. Vertikal integrasjon
Produsenter og distributører eier gassrørledninger og strømnett, noe som kan gi grunnlag for diskriminering når det gjelder tilgang til infrastrukturen.  Dette gir også få incentiver til å investere i utbygging av nettverkene. I tillegg er det store kapasitetsproblemer på gassrørledningene og strømnettene, og langtidskontrakter gjør det også vanskelig å få tilgang til nettverkene.
 
1.1.3. Mangel på markedsintegrasjon
Det er liten handel over landegrensene, og aktørene og prisene på de forskjellige nasjonale markedene blir derfor ikke utsatt for konkurransepress fra grensekryssende salg.
 
1.1.4. Mangel på åpenhet
Det er vanskelig å få informasjon om viktige markedsdata, som for eksempel tilgjengelig kapasitet på rørledninger og strømnett.
 
1.1.5. Mistro til prissettingen
Mangelen på åpenhet fører til at markedsaktørene har mistro til prismekanismene.  Prissettingen påvirkes i stor grad av andre faktorer enn markedsmekanismer.  Når markedet ikke reagerer på endringer i faktisk tilbud og etterspørsel vil dette kunne true leveringssikkerheten. 
 
I den endelige rapporten har man gått dypere inn i analysene og utvidet dem med hensyn til blant annet prissetting på kraftbørser, såkalte ”balancing-systemer”, LNG og langtidskontrakter nedstrøms.  Dette har gjort at man i tillegg har funnet at:
 
1.1.6. Unbundling
Den eksisterende formen for "unbundling" med hensyn til å skille mellom nettverk og produksjon/distribusjon har negative virkninger på hvordan markedet fungerer ved at nye aktører likevel hindres tilgang til markedet på grunn av den vertikale integrasjonen.  Den virker også negativt på investeringsincentiver. 
 
1.1.7. Langtidskontrakter
Kunder er bundet opp til sine forhandlere ved nedstrøms langtidskontrakter både når det gjelder kontrakter med lokale distributører og kontrakter med industrikunder. Dette kan ha betydelig innvirkning på alternative tilbyderes muligheter for å etablere seg på markedene for elektrisitet og gass. 
 
1.1.8  Balancing markets
Nåværende "balancing markets" og "small balancing zones" favoriserer tidligere monopolister.  Nettverksoperatører både når det gjelder gass og elektrisitet kan pålegge nettverksbrukerne å opprettholde en balanse mellom input og output og til å betale for den eventuelle ubalansen de måtte forårsake.  Disse forpliktelsene kan gjelde hele eller deler av nettverket, og det er disse områdene som betegnes "balancing zones".  Markedet for disse utjevningene kalles "balancing markets".  Utjevningskostnadene (balancing costs) øker med kompleksiteten av reglene og med antallet balancing zones med forskjellige regler som energien må passere gjennom.  Komplekse regler og små utjevningssoner medfører høyere kostnader og kan være en markedsadgangshindring for nye aktører.  De tidligere monopolistene har mindre problemer med dette på grunn av at de har store porteføljer og tilgang til fleksible leveringskilder. 
 
1.1.9. Liquefied Naturlal Gas (LNG)
LNG-forsyninger kan styrke konkurransen oppstrøms og leveringssikkerheten. 
 
 
1.2.  Tiltak som kan løse identifiserte problemer
Kommisjonen varsler at de i nært samarbeid med nasjonale konkurransemyndigheter vil fortsette å håndheve anti-trustreglene, fusjonsreglene og statsstøttereglene strengt for å løse de identifiserte problemene.  Dette må suppleres med reguleringstiltak innenfor indre markedslovgivningen.   
 
1.2.1. Håndheving av konkurransereglene

1.2.1.1. Markedskonsentrasjon
Grundige undersøkelser av foretakssammenslutninger er en forutsetning for at situasjonen med hensyn til markedskonsentrasjon ikke skal forverres ytterligere. Kommisjonen vil fortsette å vurdere og anvende strukturelle tiltak som vilkår for å godkjenne fusjoner. Det kan for eksempel være overdragelse av hele eller deler av en virksomhet og/eller pålegg om å gjøre gass/elektrisitet tilgjengelig for tredjeparter f.eks. i form av auksjoner (energy release programmes).  De vil også være spesielt oppmerksomme på virkningen av langtidskontrakter oppstrøms på konsentrasjon nedstrøms.  I saker som behandles etter anti-trustreglene er det også adgang til å pålegge slike vidtrekkende strukturelle tiltak. Statsstøttereglene vil dessuten anvendes strengt dersom offentlig støtte bidrar til å opprettholde konsentrasjon i markedene og forhindre liberalisering. 

1.2.1.2. Vertikal utestengning
Kommisjonen påpeker spesielt at langtidskontrakter nedstrøms er et prioritert vurderingstema i eksisterende og mulige nye enkeltsaker siden de kan ha utestengningseffekter i strid med konkurransereglene dersom de inngås av en dominerende aktør. Her poengteres det også at en konsentrasjon av gassimportkontrakter hos noen få aktører kan ha konkurransebegrensende virkninger på nedstrømsmarkedene.

1.2.1.3. Markedsintegrasjon
Når det gjelder mulighet til handel over landegrensene kan aktører stenges ute ved at tilgangen til infrastruktur som overførings- og distribusjonsnettverk og lagre hindres.  Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av langtidskontrakter. Kommisjonen antyder at man bør foreta en analyse av de konkurransemessige virkningene av slike kontrakter inngått før liberaliseringen. Manglende og forsinkede investeringer i infrastrukturen hos vertikalt integrerte selskaper er også noe som kan være i strid med konkurransereglene. Italienske konkurransemyndigheter grep nylig inn i en slik sak hvor de fant at en vertikalt integrert nettverksoperatør misbrukte sin dominerende stilling ved bevisst å stanse et investeringsprosjekt for å forhindre at konkurrenter fikk tilgang til mer kapasitet til skade for sitt eget distribusjonsselskap. 

1.2.2. Reguleringstiltak

1.2.2.1. Unbundling
Kommisjonen understreker at det er tvingende nødvendig å skape et klarere skille mellom nettverk og produksjon/distribusjon for å løse de identifiserte konkurranseproblemene med hensyn til vertikal integrasjon og integrerte markeder over landegrensene. De viser til at den mest effektive løsningen er full eierskapsoppløsning (full ownership unbundling). Investeringsbeslutninger med hensyn til infrastruktur vil da ikke påvirkes av egeninteresser. Man får da også et system som ikke krever en meget detaljert og kompleks regulering, som ikke er for kostbart, og ikke pålegger uproporsjonale administrative byrder. Det er i ”reguleringspakken” Strategic European Energy Review (SEER) også foreslått et annet alternativ som går ut på at eierskapet beholdes, men at driften av nettselskapet overtas av en uavhengig operatør (Independent System Operator – ISO). Denne løsningen vil ikke fjerne investeringsdisincentivene og den krever detaljert, dyr og komplisert regulering og konstant overvåkning. 

Konkurransekommissær Kroes påpekte under pressekonferansen onsdag at en samlet Kommisjon stiller seg bak og foretrekker det første alternativet om full eierskapsoppløsning som det mest effektive tiltaket. Det vil imidlertid være opp til Rådet å ta stilling til hvilken løsning de foretrekker når de skal behandle sektoranalyserapporten og SEER og legge rammene for en Action Plan for energipolitikken i mars.

1.2.2.2. Andre reguleringstiltak
Kommisjonen mener at de nasjonale regulatorers rolle og myndighet må styrkes betraktelig og at koordineringen mellom dem må forbedres.  Dette beskrives i detalj i SEER.  Dette er et hovedvilkår for å kunne få det transparente, stabile og ikke-diskriminerende rammeverket som er nødvendig for å skape effektiv konkurranse og for å skaffe til veie nødvendige investeringer. Hovedelementene er:
-         utvidet myndighet for uavhengige nasjonale energiregulatorer,
-         styrket koordinering mellom nasjonale regulatorer,
-         styrket samarbeid mellom Transmission System Operators (TSOs), og
-         betydelig forbedret konsistens mellom landene mht regulering av grenseoverskridende forhold. 

1.2.2.3. Kronisk mangel på likviditet
Regler om ytterligere unbundling og styrking av nasjonale regulatorers rolle og koordineringen mellom dem bør løse likviditetsproblemer på lang sikt, med det er fortsatt problemer på kort sikt som krever andre tiltak. Kommisjonen foreslår at nasjonale regulatorer analyserer de nasjonale markedsforholdene i samarbeid med konkurransemyndighetene og iverksetter passende tiltak. Eksempler på tiltak som en rekke medlemsstater allerede har tatt i bruk er energy release programmes, tak for eierskap i energiprodusenter, og kontroll med langtidskontrakter. 

1.2.2.4. Mangel på åpenhet
Retningslinjer, overvåkning og tilpasning av eksisterende lovgivning foreslås for å sørge for at nødvendig markedsinformasjon er tilgjengelig.  Detaljerte forslag om dette finnes i SEER. 

1.2.2.5. Andre viktige forhold
Regulerte tariffer kan ha svært konkurransebegrensende effekt, og det er ytterst nødvendig å vurdere virkningen av gjenværende nasjonale reguleringer i forhold til konkurransereglene og stoppe overtredelser. 

Unntak fra regler om tilgang til infrastruktur må brukes med forsiktighet og ikke hindre utviklingen av effektiv konkurranse. 

Markedsdesign må harmoniseres, spesielt hva gjelder metoder som påvirker handelen over landegrensene. Interconnectorkapasitet må skapes der dagens kapasitet er utilstrekkelig og gjøres til et nødvendig vilkår for å skape konkurranse og integrerte markeder.  Dette må gjøres ved økt samarbeid mellom nasjonale regulatorer, noe som igjen vil legge til rette for økt samarbeid mellom TSOer over landegrensene.

For å skaffe mer gassoverføringskapasitet må den juridiske statusen til langtidskontrakter inngått før liberaliseringen i forhold til det andre liberaliseringsdirektivet avklares. 

Metodene for å fordele begrenset interconnector-kapasitet må endres. 

Reglene om tredjepartsadgang til gasslagre må revideres for å sikre balanse mellom behovet for tilgang og behovet for å opprettholde incentiver til ny lagerutvikling. 

Et overvåkningssystem for handel på grossistmarkedene, for eksempel på kraftbørser, vil øke markedsaktørenes tiltro til markedet og begrense risikoen for markedsmanipuleringer. 

1.3. Inspeksjonene foretatt i 2006
Kommissær Kroes ga litt mer informasjon om hvilke typer overtredelser det var mistanke om i forbindelse med de inspeksjonene som ble foretatt i en rekke EU-land i løpet av 2006. Inspeksjonene som ble foretatt i mai er basert på mistanke om at tidligere monopolister utestenger potensielle konkurrenter fra grossistmarkedet og fra tilgangen til infrastruktur. I tillegg gjelder de mistanke om markedsdeling mellom de tidligere monopolistene. Inspeksjonene foretatt i desember i Tyskland gjelder hovedsaklig mistanke om misbruk av dominerende stilling på balancing markets. Her slår man altså ned på mulige overtredelser relatert til markedskonsentrasjon, vertikal integrasjon og markedsintegrasjon over landegrensene.
 
Kroes meddelte at hun håper å konkludere i disse sakene i løpet av 2007 (det er litt uklart om hun her mener at SO skal være utarbeidet eller om hun mener at vedtak skal være truffet).   


2. ESAs sektoranalyserapport
 
Når det gjelder det norske grossistmarkedet for elektrisitet (sektoranalysen omfatter kun elektrisitetsmarkedet) viser ESA til at konkurransen fungerer relativt bra i forhold til i EU.  De peker allikevel på enkelte problemområder. 
 
Høy grad av markedskonsentrasjon og den stadig sterkere markedsposisjonen som Statkraft har som produsent kan i betydelig grad virke konkurransebegrensende.  Markedskonsentrasjonen har økt i de senere år, og på grunn av strukturelle problemer med strømnettet har markedsseparasjon (unbundling) blitt et mer relevevant spørsmål.  De strukturelle problemene kan også forsterke markedskonsentrasjonen.  Problemene beskrives imidlertid ikke som akutte i dag, men det vises til at de kan bli det dersom overføringsnettverket ikke utvikles. 
 
ESA er også bekymret over uklar policy fra myndighetenes/regjeringens side med hensyn til nye investeringer i infrastruktur, regulering av offentlig eierskap i forbindelse med vannkraftproduksjon (hjemfallsretten) og spesielle ordninger for kraftkrevende industri. 
 
På detaljistmarkedene har ESA identifisert konkurransemessige problemer med hensyn til utilstrekkelig unbundling.  Problemene består særlig i at DSOs (Distribution System Operators) deler konfidensiell kundeinformasjon med "sine" (integrerte) tilbydere.  ESA viser imidlertid til at norske myndigheter har til hensikt å fremme lovforslag som skal løse disse problemene, og de uttaler at det gjenstår å se om slike tiltak vil løse unbundling-problemene dersom de gjennomføres.