Mer eller mindre arbeidslovgivning på europeisk nivå?

KOMMISJONEN VEDTOK GRØNNBOK OM ARBEIDSRETT "Modernisering av arbeidsretten for å møte det 21. århundredets utfordringer"
INVITASJON TIL HØRING MED FRIST 31. MARS 2007
 
Bakgrunn:
Kommisjonen vedtok den 22. november en lenge varslet, og ofte utsatt, grønnbok om arbeidsrett på europeisk nivå. En grønnbok er et høringsnotat som varsler evt. ny eller endret lovgivning. Formålet er å få en bred debatt om hvordan arbeidsretten bør utvikles og kan bidra til større og mer bærekraftig økonomisk vekst og høyere sysselsetting med flere og bedre jobber.  EU har som mål å skape full sysselsetting, bedre produktivitet og større sosial samhørighet i en tid der globaliseringen øker og befolkningen eldes. Arbeidsmarkedet har de siste årene endret seg, der det å være i fast jobb ikke lenger nødvendigvis er normen, og der sosiale rettigheter og goder ikke alltid er tilfredsstillende i en jungel av ulike kontraktsforhold. Arbeidmarkedet må møte den doble utfordringen om større fleksibilitet kombineret med et visst nivå av både jobbsikkerhet og økonomisk og sosial sikkerhet. Spørsmålet er om dagens arbeidrett er tilpasset utviklingen på arbeidsmarkedet de siste 10-15 årene. Hvis arbeidsretten behøver oppdatering, er det ikke bare et spørsmål om hvordan - men også om dette skal skje på EU-nivå eller om mer skal overlates til det enkelte medlemsland.
 
Om innholdet:
Grønnboken må forstås i et flexicurity-perspektiv og i lys av målsettingene som ligger i Lisboastrategien "om å bli det mest konkurransdyktige området i verden med flere og bedre arbeidsplasser innen 2010". Den ser på hvordan arbeidsretten kan spille en rolle i utviklingen av flexicurity-konseptet slik at arbeidsmarkedet blir mer fleksibelt, men samtidig mer rettferdig, inkluderende og bidrar til å gjøre EU mer konkurransedyktig. Mer presist: hvordan fremme fleksibilitet kombinert med jobbsikkerhet, uavhengig av type arbeidsforhold eller arbeidskontrakt. Grønnboken skal følges opp av en melding fra Kommisjonen om flexicurity i juni 2007.
 
Grønnboken beskriver kort utviklingen på arbeidsmarkedet de siste årene ved å legge vekt på hvordan det kontraktuelle arbeidsforholdet har endret seg med et stadig større innslag av ikke-standardarbeidsforhold dvs. ikke fast jobb. Arbeidsretten på EU-nivå (mye er også nasjonalt) ble utviklet basert på at utgangspunktet skulle være fast ansettelse, at hver enkelt arbeidstaker hadde én arbeidskontrakt og at det var klart at man hadde kun én arbeidsgiver med det fulle og hele ansvar. Men arbeidsmarkedet har endret seg i en global verden med en rivende teknologisk utvikling og mangfoldet av ulike typer kontrakter og arbeidsforhold har økt.
 
I 2005 hadde 40% av arbeidstakere i EU et annet arbeidsforhold enn fast jobb. 18% hadde deltidsjobb og 14 % av arbeidsstyrken hadde tidsbegrensede arbeidskontrakter. Samtidig er det innenfor sektorer med deltidsjobber og midlertidige kontrakter at jobbskapingen har vært høyest. Antallet som defineres som selvstendig næringsdrivende har også økt - til 15% av arbeidsstyrken i dag (og de fleste av disse er enmannsforetak og har ingen ansatte). Hvordan har en stadig sterkere utvikling mot ikke-standard arbeidsforhold påvirket arbeidstakeres rett til beskyttelse, sosial sikkerhet, arbeidstid osv. spørres det i grønnboken. For selv om jobbskapingen har økt, viser det seg at mange arbeidstakere blir værende i dårlig betalte jobber, på stadig korte kontrakter og uten reell mulighet til å skaffe bedre jobber med lengre tidsvarighet. Snakker vi om et segmentert 2/3 arbeidsmarked der den siste 1/3 aldri kommer ut av uføret? Og der flere og flere arbeidstakere utenom standard-kontraktene ikke oppnår de samme sosiale rettighetene som de som har fast arbeid?
 
Samtidig settes det fokus på den økende bruk av vikarbyråer, utleie av arbeidskraft, utsendte medarbeidere og de såkalte arbeidstakere med økonomisk aktivitet (economically independent workers) som kan falle mellom to stoler juridisk sett - omfattes de av arbeidsrett eller selskapsrett? Det finnes heller ingen europeisk definisjon av begrepene arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende med de problemer det kan medføre i forståelsen av direktiver og ved flytting over landegrensene. Videre konstaterer man at svart arbeid øker i EU - og stiller spørsmål om hvordan og av hvem dette kan bedre bekjempes. Spørsmålet om en europeisk definisjon av arbeidstid og max. antall timer som kan jobbes gjennomsnittlig tas også opp etter at arbeidsministre i EU etter tre års diskusjon fortsatt ikke har blitt enige om dette spørsmålet.    
 
Spørsmål søker svar - og løsninger:
Denne grønnboken stiller en rekke spørsmål - 14 i alt. Blant de meste sentrale spørsmålene er:
 
- hva bør være prioriteringene for en evt. reform av arbeidsretten være?
- kan reform av arbeidsretten føre til økt flexicuritiy og mindre segmentering av arbeidsmarkedet?
- er det behov for klarere juridiske definisjoner av begrepene arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende?
- er det behov for et europeisk minimum av sosiale rettigheter og beskyttelse alle i et arbeidsforhold har krav på uavhengig av type arbeidsforhold og kontrakt og       hvordan vil dette evt. påvirke evne til jobbskaping?
- er det behov for å klargjøre den juridiske status for vikarbyråansatte?
- er det behov for å klargjøre plikter og rettigheter for ansatte i multiple arbeidsforhold og klargjøre underleverandørens ansvarsområde?
- hvilke deler av organisering og definisjon av arbeidstid bør behandles på EU-nivå?
- bør EU-nivået i større grad involveres i kampen mot svart arbeid?
 
Alle relevante aktører i EØS, myndigheter og arbeidslivets parter, oppfordres til å svare innen 31. mars 2007.
 
Observasjoner:
Flexicurity-modellen (opprinnelig en modell mellom partene i dansk arbeidsliv) synes her å legges til grunn som modellen for "det gode arbeidsliv" i EU dvs. et arbeidsmarked som kombinerer et visst (udefinert) fleksibelt arbeidsmarked med (udefinerte) innslag av sosial trygghet og rettigheter. Det snakkes om fleksibilitet kombinert med jobbsikkerhet. Men det er et stort spørsmålstegn om dette skal tolkes som jobbsikkerhet i den jobb man til enhver sitter i eller om det skal tolkes som sikkerhet til en (eller annen) jobb.
 
To tidligere versjoner av denne grønnboken vakte sterke reaksjoner særlig i arbeidsgiverkretser og fra enkelte medlemsland. Kritikken gikk på at Kommisjonen la opp til en harmonisering av arbeidsretten på europeisk nivå, og at atypisk arbeid dvs. ikke-faste ansettesforhold ble sett på som et onde. Kritikerne av de første versjonene (som aldri var offisielt publisert) viste til at økonomisk vekst og jobbskaping skjer hovedsaklig i sektorer der faste ansettelsesforhold ikke er normen. Denne grønnboken er slikt sett mer balansert, siden den ikke hevder at fast ansettelse bør være europeisk norm. Men den peker på at ikke-faste ansettelser sprer seg, at dette er positivt for jobbskaping, men kan være negativt mht. security-biten av flexicuritydelen.  
 
Grønnboken åpner store deler av arbeidsretten og stiller egentlig spørsmål om det er behov for mer eller mindre arbeidsrett på EU-nivå, altså en harmonisering av arbeidretten, eller om mer bør overlates til nasjonalstaten. Interessant er at den trekker også frem EUs "Better regulation" agenda altså EUs arbeid med sanering av direktiver og regler som man egt. ikke behøver eller som har vist seg unødvendige eller sovende.
 
I lys av det mislykkede arbeidsministermøtet i november; der ministrene etter tre år, ikke klarte å bli enige om definisjon av arbeidstid og et tak på gjennomsnittlig arbeidstid pr uke, reises spørsmålet på nytt i denne grønnboken. Hvilke regler trenger man egentlig på dette området på EU-nivå? Det reises også spørsmål om felles europeiske definisjoner av arbeidstakerbegrepet og selvstendig næringsdrivende/enmannsforetak samt hvilken status og rettigheter vikarbyråansatte skal ha. Dette har man forsøkt å bli enig om dengang EU bestod av 12 land - uten å lykkes.
 
Kommentar:
Den finske arbeidsministeren, representant for EUs formannskap, uttalte til Europaramentet denne uken (med referanse til arbeidstidsdirektivet): "at det har blitt langt vanskeligere å lage felles regler i et utvidet EU".  Det kan sies å være et understatement - for arbeidsrett både nasjonalt og på europeisk plan setter sterke følelser og krefter i sving.     
 
En omfattende og hektisk debatt forventes nå i hvert land om hvordan "det sosiale Europa" skal utformes - og om behovet for overnasjonale regler. Myndighetene og partene i arbeidslivet vil være helt sentrale aktører. Det knyttes stor spenning til Kommisjonens konklusjoner og evt. forslag til revisjon/ny/sanering av lovgivning på feltet.
 
En tilsvarende "overhaling" av EUs lovgivning er ikke hverdagskost. Det innbyr til de store ord og visjoner, til politikk og polemikk, men også til nitidig og juridiske analyser av eksisterende lover og regler, først nasjonalt så på europeisk plan.
 
Arbeidsretten går rett inn i hjertet av "det sosiale Europa" - det Europa som på en god måte kombinerer økonomisk vekst, jobbskaping, høy sysselsetting, sosiale rettigheter og beskyttelse i en globalisert hverdag. Slik sett angår denne grønnboken oss alle.
 

Kommisjonen har vedtatt en grønnbok - et slags høringsnotat - om arbeidsrett på europeisk nivå. Grønnboken stiller spørsmål om det er behov for mer eller mindre arbeidsrett på EU-nivå. Altså om arbeidretten bør harmoniseres i EU, eller om mer bør overlates til nasjonalstaten. En omfattende debatt forventes nå i hvert land om hvordan "det sosiale Europa" skal utformes - og om behovet for overnasjonale regler. Det skriver arbeids- og sosialråd Gustav Solvang i en rapport.

KOMMISJONEN VEDTOK GRØNNBOK OM ARBEIDSRETT "Modernisering av arbeidsretten for å møte det 21. århundredets utfordringer"
INVITASJON TIL HØRING MED FRIST 31. MARS 2007
 
Bakgrunn:
Kommisjonen vedtok den 22. november en lenge varslet, og ofte utsatt, grønnbok om arbeidsrett på europeisk nivå. En grønnbok er et høringsnotat som varsler evt. ny eller endret lovgivning. Formålet er å få en bred debatt om hvordan arbeidsretten bør utvikles og kan bidra til større og mer bærekraftig økonomisk vekst og høyere sysselsetting med flere og bedre jobber.  EU har som mål å skape full sysselsetting, bedre produktivitet og større sosial samhørighet i en tid der globaliseringen øker og befolkningen eldes. Arbeidsmarkedet har de siste årene endret seg, der det å være i fast jobb ikke lenger nødvendigvis er normen, og der sosiale rettigheter og goder ikke alltid er tilfredsstillende i en jungel av ulike kontraktsforhold. Arbeidmarkedet må møte den doble utfordringen om større fleksibilitet kombineret med et visst nivå av både jobbsikkerhet og økonomisk og sosial sikkerhet. Spørsmålet er om dagens arbeidrett er tilpasset utviklingen på arbeidsmarkedet de siste 10-15 årene. Hvis arbeidsretten behøver oppdatering, er det ikke bare et spørsmål om hvordan - men også om dette skal skje på EU-nivå eller om mer skal overlates til det enkelte medlemsland.
 
Om innholdet:
Grønnboken må forstås i et flexicurity-perspektiv og i lys av målsettingene som ligger i Lisboastrategien "om å bli det mest konkurransdyktige området i verden med flere og bedre arbeidsplasser innen 2010". Den ser på hvordan arbeidsretten kan spille en rolle i utviklingen av flexicurity-konseptet slik at arbeidsmarkedet blir mer fleksibelt, men samtidig mer rettferdig, inkluderende og bidrar til å gjøre EU mer konkurransedyktig. Mer presist: hvordan fremme fleksibilitet kombinert med jobbsikkerhet, uavhengig av type arbeidsforhold eller arbeidskontrakt. Grønnboken skal følges opp av en melding fra Kommisjonen om flexicurity i juni 2007.
 
Grønnboken beskriver kort utviklingen på arbeidsmarkedet de siste årene ved å legge vekt på hvordan det kontraktuelle arbeidsforholdet har endret seg med et stadig større innslag av ikke-standardarbeidsforhold dvs. ikke fast jobb. Arbeidsretten på EU-nivå (mye er også nasjonalt) ble utviklet basert på at utgangspunktet skulle være fast ansettelse, at hver enkelt arbeidstaker hadde én arbeidskontrakt og at det var klart at man hadde kun én arbeidsgiver med det fulle og hele ansvar. Men arbeidsmarkedet har endret seg i en global verden med en rivende teknologisk utvikling og mangfoldet av ulike typer kontrakter og arbeidsforhold har økt.
 
I 2005 hadde 40% av arbeidstakere i EU et annet arbeidsforhold enn fast jobb. 18% hadde deltidsjobb og 14 % av arbeidsstyrken hadde tidsbegrensede arbeidskontrakter. Samtidig er det innenfor sektorer med deltidsjobber og midlertidige kontrakter at jobbskapingen har vært høyest. Antallet som defineres som selvstendig næringsdrivende har også økt - til 15% av arbeidsstyrken i dag (og de fleste av disse er enmannsforetak og har ingen ansatte). Hvordan har en stadig sterkere utvikling mot ikke-standard arbeidsforhold påvirket arbeidstakeres rett til beskyttelse, sosial sikkerhet, arbeidstid osv. spørres det i grønnboken. For selv om jobbskapingen har økt, viser det seg at mange arbeidstakere blir værende i dårlig betalte jobber, på stadig korte kontrakter og uten reell mulighet til å skaffe bedre jobber med lengre tidsvarighet. Snakker vi om et segmentert 2/3 arbeidsmarked der den siste 1/3 aldri kommer ut av uføret? Og der flere og flere arbeidstakere utenom standard-kontraktene ikke oppnår de samme sosiale rettighetene som de som har fast arbeid?
 
Samtidig settes det fokus på den økende bruk av vikarbyråer, utleie av arbeidskraft, utsendte medarbeidere og de såkalte arbeidstakere med økonomisk aktivitet (economically independent workers) som kan falle mellom to stoler juridisk sett - omfattes de av arbeidsrett eller selskapsrett? Det finnes heller ingen europeisk definisjon av begrepene arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende med de problemer det kan medføre i forståelsen av direktiver og ved flytting over landegrensene. Videre konstaterer man at svart arbeid øker i EU - og stiller spørsmål om hvordan og av hvem dette kan bedre bekjempes. Spørsmålet om en europeisk definisjon av arbeidstid og max. antall timer som kan jobbes gjennomsnittlig tas også opp etter at arbeidsministre i EU etter tre års diskusjon fortsatt ikke har blitt enige om dette spørsmålet.    
 
Spørsmål søker svar - og løsninger:
Denne grønnboken stiller en rekke spørsmål - 14 i alt. Blant de meste sentrale spørsmålene er:
 
- hva bør være prioriteringene for en evt. reform av arbeidsretten være?
- kan reform av arbeidsretten føre til økt flexicuritiy og mindre segmentering av arbeidsmarkedet?
- er det behov for klarere juridiske definisjoner av begrepene arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende?
- er det behov for et europeisk minimum av sosiale rettigheter og beskyttelse alle i et arbeidsforhold har krav på uavhengig av type arbeidsforhold og kontrakt og       hvordan vil dette evt. påvirke evne til jobbskaping?
- er det behov for å klargjøre den juridiske status for vikarbyråansatte?
- er det behov for å klargjøre plikter og rettigheter for ansatte i multiple arbeidsforhold og klargjøre underleverandørens ansvarsområde?
- hvilke deler av organisering og definisjon av arbeidstid bør behandles på EU-nivå?
- bør EU-nivået i større grad involveres i kampen mot svart arbeid?
 
Alle relevante aktører i EØS, myndigheter og arbeidslivets parter, oppfordres til å svare innen 31. mars 2007.
 
Observasjoner:
Flexicurity-modellen (opprinnelig en modell mellom partene i dansk arbeidsliv) synes her å legges til grunn som modellen for "det gode arbeidsliv" i EU dvs. et arbeidsmarked som kombinerer et visst (udefinert) fleksibelt arbeidsmarked med (udefinerte) innslag av sosial trygghet og rettigheter. Det snakkes om fleksibilitet kombinert med jobbsikkerhet. Men det er et stort spørsmålstegn om dette skal tolkes som jobbsikkerhet i den jobb man til enhver sitter i eller om det skal tolkes som sikkerhet til en (eller annen) jobb.
 
To tidligere versjoner av denne grønnboken vakte sterke reaksjoner særlig i arbeidsgiverkretser og fra enkelte medlemsland. Kritikken gikk på at Kommisjonen la opp til en harmonisering av arbeidsretten på europeisk nivå, og at atypisk arbeid dvs. ikke-faste ansettesforhold ble sett på som et onde. Kritikerne av de første versjonene (som aldri var offisielt publisert) viste til at økonomisk vekst og jobbskaping skjer hovedsaklig i sektorer der faste ansettelsesforhold ikke er normen. Denne grønnboken er slikt sett mer balansert, siden den ikke hevder at fast ansettelse bør være europeisk norm. Men den peker på at ikke-faste ansettelser sprer seg, at dette er positivt for jobbskaping, men kan være negativt mht. security-biten av flexicuritydelen.  
 
Grønnboken åpner store deler av arbeidsretten og stiller egentlig spørsmål om det er behov for mer eller mindre arbeidsrett på EU-nivå, altså en harmonisering av arbeidretten, eller om mer bør overlates til nasjonalstaten. Interessant er at den trekker også frem EUs "Better regulation" agenda altså EUs arbeid med sanering av direktiver og regler som man egt. ikke behøver eller som har vist seg unødvendige eller sovende.
 
I lys av det mislykkede arbeidsministermøtet i november; der ministrene etter tre år, ikke klarte å bli enige om definisjon av arbeidstid og et tak på gjennomsnittlig arbeidstid pr uke, reises spørsmålet på nytt i denne grønnboken. Hvilke regler trenger man egentlig på dette området på EU-nivå? Det reises også spørsmål om felles europeiske definisjoner av arbeidstakerbegrepet og selvstendig næringsdrivende/enmannsforetak samt hvilken status og rettigheter vikarbyråansatte skal ha. Dette har man forsøkt å bli enig om dengang EU bestod av 12 land - uten å lykkes.
 
Kommentar:
Den finske arbeidsministeren, representant for EUs formannskap, uttalte til Europaramentet denne uken (med referanse til arbeidstidsdirektivet): "at det har blitt langt vanskeligere å lage felles regler i et utvidet EU".  Det kan sies å være et understatement - for arbeidsrett både nasjonalt og på europeisk plan setter sterke følelser og krefter i sving.     
 
En omfattende og hektisk debatt forventes nå i hvert land om hvordan "det sosiale Europa" skal utformes - og om behovet for overnasjonale regler. Myndighetene og partene i arbeidslivet vil være helt sentrale aktører. Det knyttes stor spenning til Kommisjonens konklusjoner og evt. forslag til revisjon/ny/sanering av lovgivning på feltet.
 
En tilsvarende "overhaling" av EUs lovgivning er ikke hverdagskost. Det innbyr til de store ord og visjoner, til politikk og polemikk, men også til nitidig og juridiske analyser av eksisterende lover og regler, først nasjonalt så på europeisk plan.
 
Arbeidsretten går rett inn i hjertet av "det sosiale Europa" - det Europa som på en god måte kombinerer økonomisk vekst, jobbskaping, høy sysselsetting, sosiale rettigheter og beskyttelse i en globalisert hverdag. Slik sett angår denne grønnboken oss alle.