Ingen enighet om arbeidstid

Bakgrunn
Arbeidsministrene i EU møttes i Brussel 7. november i et ekstraordniært rådsmøte for å søke politisk enighet om revisjon av arbeidstidsdirektivet. Direktivet, fra 1993, fastsetter visse minimumskrav til bl.a. daglig og ukentlig hvile og pauser, og begrenser den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden til 48 timer. Storbritannia benytter seg av opt-out mht. 48-timersregelen, dvs. at 48-timersuken gjelder ikke i Storbritannia. Alle land kan benytte seg av samme type opt-out, men det har lenge vært et politisk krav fra de fleste EU-land at opt-out'en må fases ut. Unntaket fra 48-timers gjennomsnittlig arbeidsuke anses å være i strid med verdiene i det "sosiale Europa".  Direktivet har fått ny aktualitet fordi EF-domstolen har fastslått at passiv arbeidstid (hviletid -særlig relevant for leger, sykepleiere, brannmenn) ogå skal regnes som arbeidstid dvs. dette telles inn under 48-timersregelen. Direktivet skulle på denne bakgrunn revideres. 5 formannskap har søkt en løsning på det reviderte arbeidstidsdirektivet, uten å lykkes. Storbritannia har i alle disse årene nektet å fase ut opt-out'en.  
 
Hovedpunkter
Det finske formannskapet hadde utarbeidet et nytt kompromissforslag til revidert direktiv som bl.a. satte et tak på 60 timers arbeidsuke under visse forutsetninger og med en rekke krav til helse/miljø/sikkerhet, og som la opp til mer fleksibilitet mht. regulering av passivt arbeid. Dette mente formannskapet kunne få støtte både fra Storbritannia (og deres "allierte" som bl.a. Irland og de fleste av de sentral-og øst-europeiske landene) og fra Frankrike og Spania (og deres sør-europeiske "allierte") som har det som et absolutt krav at opt-out måtte fases ut - og at en klar sluttdato måtte settes.
 
Det viste seg umulig å komme til enighet om det finske forslaget. Spania, Frankrike, Italia, Hellas og Kypros signaliserte at de ikke under noen omstendighet kunne støtte det finske kompromissforslaget fordi det ikke fantes en klar dato for når opt-out'en i skulle fases ut. Tilsammen hadde de fem landene nok stemmer til å blokkere forslaget. Møtet ble dermed avlyst allerede ved 17-tiden, selv om man hadde regnet med å holde på til langt på natt.
 
Dette betyr at direktivet anno 1993 fortsatt er gyldig, dvs. at britene får beholde sitt unntak fra 48-timersregelen. Det kan også føre til at flere land vil benytte seg av en tilsvarende opt-out. For problemet er at mange andre land i praksis heller ikke respekterer 48-timersregelen i lys av de to dommene fra EF-domstolen som har avgjort at passiv arbeidstid (hviletid) skal regnes som arbeidstid. I følge Kommisjonen er det bare 2 eller 3 land som etterlever disse to dommene. I Norge (arbeidsmiljøloven) regnes passiv arbeidstid som arbeidstid.
 
Veien videre
Skuffelsen i Brussel er stor. Det finske formannskapet hadde satset "alt" for å få til en løsning på et av de mest kontroversielle direktiver innenfor arbeidsrettsfeltet. Kommisjonen hadde før møtet i rådet varslet at de ville trekke forslaget til et revidert direktiv dersom det ikke kom til enighet. Dette gjenstår å se. Kommisjonen hadde også varslet at den ville ta juridiske skritt mot 22 eller 23 medlemsland som de mener bryter arbeidstidsdirektivet dvs. fordi hviletid ikke regnes som arbeidstid. Kommissær Spidla gjentok etter rådsmøtet at han nå så seg nødt til å gå til sak mot alle disse medlemslandene. De landene som ser ut til å unngå juridisk oppgjør er Luxembourg og Italia, og muligens Tyskland. Dermed kan landene bli tvunget til å regne hviletid som arbeidstid, men de store økonomiske kostnadene dette vil få (særlig i helsesektoren). Britene har anslått at det vil koste landet 250 mill pund årlig å etterleve 48-timersregelen.
 
Tyskland, som overtar formannskapet i EU fra 1. januar, har allerede signalisert at de ikke vil gripe fatt i arbeidstidsdirektivet - det måtte løses nå, eller utsettes på helt ubestemt tid. Ballen ligger nå igjen i Kommisjonens hender.
 
Kommentar
De eneste som har grunn til å "juble" i dag er først og fremst britene som får beholde "sitt" unntak fra 48-timersregelen (men britisk fagbevegelse beklager utfallet). De fem blokkerende landene er nok også fornøyde, for de har som den franske arbeidsministeren uttalte " ivaretatt europeiske arbeidstakeres grunnleggende krav og rett til beskyttelse og sikkerhet". Han minnet også om at Frankrike stemte "nei" til EUs grunnlovstraktat i 2004 fordi den var "for liberal". Men det ironiske er at, i følge Kommisjonen, bryter Frankrike, Spania, Hellas og Kypros 48-timersregelen fordi de ikke regner passiv arbeidstid (hviletid) som arbeidstid. Slik sett benytter de seg allerede av en opt-out de politisk sett er i mot.
 
Møtet har, igjen, illustrert hvor politisk følsomt arbeidsrett er. Det britene mener er "bad for business" og en svekking av deres konkurranseevne mener franskmenn og spanjoler handler om grunnleggende prinsipper for det "sosiale Europa" og menneskeverd. Spørsmålet er om hvordan man kan bli enig om evt. ny lovgivning på europeisk nivå innenfor dette feltet når man ikke klarer å bli enig om revisjon av allerede eksisterende lovgivning. Det knyttes derfor stor spenning til den lenge varslede, men stadig utsatte, grønnbok på arbeidsrett. En grønnbok er et konsultasjonsdokument som varsler mulig ny lovgvining på europeisk nivå.  Grønnboken på arbeidsrett har allerde vekket sterke reaksjoner før den i det hele tatt har blitt offisielt lansert.  Kommisjonen har nå sagt at grønnbok på arbeisrett skal komme 22. november.