EU kan hente inspirasjon fra Norge

DEMOGRAFISKE UTFORDRINGER - FRA UTFORDRING TIL MULIGHETER - NY MELDING FRA KOMMISJONEN
 
Bakgrunn:
Kommisjonen vedtok forrige uke en melding (communication) med tittelen Europas demografiske fremtid - fra utfordring til mulighet. Bakgrunnen er Europas aldrende befolkning, lave fødselsrate og spørsmålet om hvordan velferdsgoder og pensjoner skal sikres og finansieres i lys av de demografiske trendene. Meldingen er en oppfølging av fjorårets grønnbok på demografi og EU toppmøtet i Hampton Court i oktober 2005 der spørsmålene sto høyt på agendaen.
 
Hovedpunkter:
Kommisjonen identifiserer fem hovedområder der medlemslandene bes gjennomføre nasjonale grep og politikkutforming for å møte de demografiske utfordringene. Dette er og betyr i praksis:
 
- oppmuntre til demografisk fornying, les: legge til rette for at det fødes flere barn i Europa gjennom et bedre barnehagetilbud og utvidet foreldrepermisjon.
- mer jobbskaping og lengre arbeidsliv, les: høyere pensjonsalder, pensjonsreformer og egen seniorpolitikk.
- mer produktivitet og et mer konkurransedyktig Europa, les: oppfylle målsettingene i Lisboastrategien og et mer fleksibelt arbeidsliv.
- mer migrasjon og integrasjon av migranter, les: Europa vil trenge mer arbeidskraft fra ikke-EU land i årene som kommer, og ikke-vestlige innvandrere må bedre           integreres i arbeidsmarkedet
- bærekraftige offentlige finanser, les: ansvarlig økonomisk politikk, budsjettbalanse.    
 
Om innholdet:
EUs fødselsrate pr. i dag er lav - på 1.5 barn pr. kvinne. 2.1 barn pr. kvinne vil være nødvendig for å beholde befolkningstallet stabilt (Norges tall i dag: 1.8). I 2030 vil fødselsraten øke til 1.6. Samtidig vil det snart bli langt større andel eldre i befolkningen når etterkrigsgenerasjonens "baby boomere" pensjoneres med de velferds-og pensjonsutgifter dette medfører. I tillegg forventes de som fyller 65 år i 2050 å leve 4-5 år lenger enn dagens 65-åringer. I 2050 vil EUs befolkning ha sunket og den vil være eldre. Arbeidsstyrken mellom 15 og 64 år vil i 2050 ha sunket med 48 mill. Avhengighetsraten (dvs. de over 64 år relatert til de som vil være i arbeidsdyktig alder fra 15 til 64 år) vil fordobles til å nå 51% i 2050. I sum: EU vil gå fra å ha fire personer i arbeidsdyktig alder pr innbygger over 65 år til bare to personer mellom 15 og 64 pr. eldre innbygger i 2050. Hva betyr dette? Hva ser Kommisjonen som løsninger?
 
Flere kvinner, men spesielt eldre arbeidstakere, må ut i arbeidslivet - og de som allerede er i jobb, må jobbe lenger. Kommisjonen spår at sysselsettingsraten vil øke frem til 2017, særlig fordi flere kvinner vil gå ut i arbeidslivet. Etter den tid, vil fokus spesielt ligge på eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Kommisjonen peker på at forskning viser at eldre arbeidstakere ikke er mindre produktive eller mindre innovative enn sine yngre kolleger.
 
Kommisjonen oppfordrerer medlemslandene (og dette er et nasjonalt ansvar) til å legge forholdene bedre til rette for at kvinner kan delta mer aktivt i yrkeslivet (EU snitt: 55%) gjennom bedre barnehagedekning, bedre tilpasset og mer fleksibel arbeidstid for småbarnsforeldre og utvidet foreldrepermisjon. Kommisjonen vil konsultere arbeidslivets parter på europeisk nivå, nedsette en ekspertgruppe bestående av regjeringsrepresentanter og avholde et europeisk demografisk forum for å belyse tiltak og løsninger.
 
I tråd med Lisboastrategien må EUs sysselsettingsrate (på rundt 64%) økes. Målet er 70% i 2010. I denne sammenheng trekker Kommisjonen frem flexicurity også i kampen mot den demografiske eldrebølgen. Økt fleksibilitet, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, livslang læring og tilpassede sosiale ordninger vil lette overgangen mellom ulike faser av livsløpet, mener Kommisjonen. Aktiv alderdom, utforming av seniorpolitikk, fokus på ikke-diskriminering av eldre arbeidstakere, innvandrere og kvinner i arbeidslivet, må få større oppmerksomhet på nasjonalt plan. I tillegg legger Kommisjonen vekt på en preventiv helsepolitikk (eks. mht. røyking, alkohol, fedme, ernæring) som et virkemiddel for å beholde/skaffe flere eldre arbeidstakere.
 
Utgiftene til velferd/sosiale tjenester/trygd og pensjoner har suksessivt økt med ca. 10%.  Presset på offentlige utgifter vil være størst mellom 2020 og 2040, spår Kommisjonen. Dette setter selvfølgelig fokus på trygde-og pensjonssystemer og deres fremtidige finansiering. Kommisjonen observerer at mange land har/er i ferd med å reformere sine trygde- og pensjonssystemer for å møte eldrebølgen. Samtidig observeres at mer ansvar flyttes fra det offentlige til den enkelte borger som må ta en mer aktiv rolle i finanseringen av sin egen alderdom dvs. gjennom frivillig sparing av tilleggspensjoner og individuelt valg av pensjonsalder (dvs. at det skal oppfordres til og lønne seg å jobbe lenger en den offisielle pensjonsalderen). 
 
Et annet aspekt ved den demografiske utviklingen gjelder det indre markedet og økt konkurransedyktighet. Et indre marked av varer og tjenester som bedre fungerer på de eldres premisser og behov, fremheves. Her nevnes innovasjon innen IKT-sektoren, finansielle tjenester, transport, energi, turisme og omsorg.
 
Nok et aspekt ved den demografiske utviklingen gjelder immigrasjon. Nettoinnvandringen til EU vil fortsette de neste 15 til 20 årene. Dette vil møte arbeidsmarkedets behov for arbeidskraft, både mht. kvalifiserte og ufaglærte arbeidstakere, i følge Kommisjonen. Men de økende problemene innvandrere har mht. økonomisk og sosial integrering fremheves som en hindring. Dette er en uakseptabel utvikling som bl.a. kan forstyrre balansen i arbeidsmarkedet. EU ønsker å utvikle en felles plan for lovlig immigrasjon (Policy plan on legal immigration COM 2005 - 669) som særlig skal fokusere på arbeidsimmigrasjon i utsatte sektorer i arbeidsmarkedet. Kommisjonen vil videre ta initiativ til å stimulere til bedre integrering av innvandrere gjennom dialog med medlemslandene der fokus skal settes på hindringer for integrering. I 2009 kan Kommisjonen foreslå nye tiltak mht. økonomisk immigrasjon.
 
Kommisjonen konkluderer med at reformer vil være nødvendig for å møte dagens/morgendagens eldrebølge og synkende fødselstall. Den nåværende politikken vil ikke være bærekraftig i fremtiden. Mange av reformene innenfor arbeids/sosial/finans/helse/immigrasjon/famile/barnepolitikk må skje nasjonalt. Men Kommisjonen vil lansere en europeisk koordineringsprosess og et rammeverk der de fem hovedområdene (se avsnitt: Hovedpunkter) diskuteres. Kommisjonen synes her å varsle "soft law" eller målstyring også på dette området. Hvert år skal et kapittel i Kommisjonens fremdriftsrapport (progress report) på landenes gjennomføring av målene for sysselsetting, velferd og økonomisk vekst vies demografiske utfordringer og løsninger. I tillegg vil Kommisjonen også "mainstreame" demografien dvs. at effekten av demografiske utfordringer skal tas hensyn til ved all annen politikkutforming.
 
Kommentar:
Meldingen viser godt at svaret på Europas demografiske fremtid er svært sammensatt. Politikkområder som spenner over en rekke departementer - fra arbeid, sosial og familiepolitikk til næring og finans - viser at en helhetlig og sammenhengende politikkutforming må til for å møte utfordringene. Mange av virkemidlene er nasjonale selv om målstyring/åpne koordinerinsmetoden brukes på en rekke av disse politikkområdene. En del av den nødvendige medisinen kan være vond å svelge - som pensjonsreformer, mer fleksibilitet i arbeidsmarkedet og prioritering av nasjonale utgifter. Likevel er reformarbeidet godt i gang i mange land - særlig på pensjonssiden. På andre områder - som forståelsen av aktiv arbeidsmarkedspolitikk, utvidelse av foreldrepermisjon, bedre barnehagedekning og arbeidstid bedre tilpasset småbarnsforeldre - gjenstår store omstillingsprosesser i mange EU-land.
 
Også Norge står foran en demografisk utfordring. Likevel vil nok mange EU-land kunne hente inspirasjon fra Norge på en rekke områder innenfor arbeids/sosial/famile/helse/øknomisk politikk. Spørsmålet i disse tider av målstyring og spredning av "best practise" er også om hvordan vi evt. kan bidra til mulige løsninger og gode eksempler.
 

Selv om også Norge står foran en demografisk utfordring, kan nok mange EU-land på flere områder hente inspirasjon fra hvordan Norge håndterer eldrebølgen og kombinasjonen mellom jobb og familieliv. Kommisjonens melding om Europas demografiske framtid viser at løsningen er svært sammensatt, skriver arbeids- og sosialråd Gustav Solvang i en rapport.

DEMOGRAFISKE UTFORDRINGER - FRA UTFORDRING TIL MULIGHETER - NY MELDING FRA KOMMISJONEN
 
Bakgrunn:
Kommisjonen vedtok forrige uke en melding (communication) med tittelen Europas demografiske fremtid - fra utfordring til mulighet. Bakgrunnen er Europas aldrende befolkning, lave fødselsrate og spørsmålet om hvordan velferdsgoder og pensjoner skal sikres og finansieres i lys av de demografiske trendene. Meldingen er en oppfølging av fjorårets grønnbok på demografi og EU toppmøtet i Hampton Court i oktober 2005 der spørsmålene sto høyt på agendaen.
 
Hovedpunkter:
Kommisjonen identifiserer fem hovedområder der medlemslandene bes gjennomføre nasjonale grep og politikkutforming for å møte de demografiske utfordringene. Dette er og betyr i praksis:
 
- oppmuntre til demografisk fornying, les: legge til rette for at det fødes flere barn i Europa gjennom et bedre barnehagetilbud og utvidet foreldrepermisjon.
- mer jobbskaping og lengre arbeidsliv, les: høyere pensjonsalder, pensjonsreformer og egen seniorpolitikk.
- mer produktivitet og et mer konkurransedyktig Europa, les: oppfylle målsettingene i Lisboastrategien og et mer fleksibelt arbeidsliv.
- mer migrasjon og integrasjon av migranter, les: Europa vil trenge mer arbeidskraft fra ikke-EU land i årene som kommer, og ikke-vestlige innvandrere må bedre           integreres i arbeidsmarkedet
- bærekraftige offentlige finanser, les: ansvarlig økonomisk politikk, budsjettbalanse.    
 
Om innholdet:
EUs fødselsrate pr. i dag er lav - på 1.5 barn pr. kvinne. 2.1 barn pr. kvinne vil være nødvendig for å beholde befolkningstallet stabilt (Norges tall i dag: 1.8). I 2030 vil fødselsraten øke til 1.6. Samtidig vil det snart bli langt større andel eldre i befolkningen når etterkrigsgenerasjonens "baby boomere" pensjoneres med de velferds-og pensjonsutgifter dette medfører. I tillegg forventes de som fyller 65 år i 2050 å leve 4-5 år lenger enn dagens 65-åringer. I 2050 vil EUs befolkning ha sunket og den vil være eldre. Arbeidsstyrken mellom 15 og 64 år vil i 2050 ha sunket med 48 mill. Avhengighetsraten (dvs. de over 64 år relatert til de som vil være i arbeidsdyktig alder fra 15 til 64 år) vil fordobles til å nå 51% i 2050. I sum: EU vil gå fra å ha fire personer i arbeidsdyktig alder pr innbygger over 65 år til bare to personer mellom 15 og 64 pr. eldre innbygger i 2050. Hva betyr dette? Hva ser Kommisjonen som løsninger?
 
Flere kvinner, men spesielt eldre arbeidstakere, må ut i arbeidslivet - og de som allerede er i jobb, må jobbe lenger. Kommisjonen spår at sysselsettingsraten vil øke frem til 2017, særlig fordi flere kvinner vil gå ut i arbeidslivet. Etter den tid, vil fokus spesielt ligge på eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Kommisjonen peker på at forskning viser at eldre arbeidstakere ikke er mindre produktive eller mindre innovative enn sine yngre kolleger.
 
Kommisjonen oppfordrerer medlemslandene (og dette er et nasjonalt ansvar) til å legge forholdene bedre til rette for at kvinner kan delta mer aktivt i yrkeslivet (EU snitt: 55%) gjennom bedre barnehagedekning, bedre tilpasset og mer fleksibel arbeidstid for småbarnsforeldre og utvidet foreldrepermisjon. Kommisjonen vil konsultere arbeidslivets parter på europeisk nivå, nedsette en ekspertgruppe bestående av regjeringsrepresentanter og avholde et europeisk demografisk forum for å belyse tiltak og løsninger.
 
I tråd med Lisboastrategien må EUs sysselsettingsrate (på rundt 64%) økes. Målet er 70% i 2010. I denne sammenheng trekker Kommisjonen frem flexicurity også i kampen mot den demografiske eldrebølgen. Økt fleksibilitet, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, livslang læring og tilpassede sosiale ordninger vil lette overgangen mellom ulike faser av livsløpet, mener Kommisjonen. Aktiv alderdom, utforming av seniorpolitikk, fokus på ikke-diskriminering av eldre arbeidstakere, innvandrere og kvinner i arbeidslivet, må få større oppmerksomhet på nasjonalt plan. I tillegg legger Kommisjonen vekt på en preventiv helsepolitikk (eks. mht. røyking, alkohol, fedme, ernæring) som et virkemiddel for å beholde/skaffe flere eldre arbeidstakere.
 
Utgiftene til velferd/sosiale tjenester/trygd og pensjoner har suksessivt økt med ca. 10%.  Presset på offentlige utgifter vil være størst mellom 2020 og 2040, spår Kommisjonen. Dette setter selvfølgelig fokus på trygde-og pensjonssystemer og deres fremtidige finansiering. Kommisjonen observerer at mange land har/er i ferd med å reformere sine trygde- og pensjonssystemer for å møte eldrebølgen. Samtidig observeres at mer ansvar flyttes fra det offentlige til den enkelte borger som må ta en mer aktiv rolle i finanseringen av sin egen alderdom dvs. gjennom frivillig sparing av tilleggspensjoner og individuelt valg av pensjonsalder (dvs. at det skal oppfordres til og lønne seg å jobbe lenger en den offisielle pensjonsalderen). 
 
Et annet aspekt ved den demografiske utviklingen gjelder det indre markedet og økt konkurransedyktighet. Et indre marked av varer og tjenester som bedre fungerer på de eldres premisser og behov, fremheves. Her nevnes innovasjon innen IKT-sektoren, finansielle tjenester, transport, energi, turisme og omsorg.
 
Nok et aspekt ved den demografiske utviklingen gjelder immigrasjon. Nettoinnvandringen til EU vil fortsette de neste 15 til 20 årene. Dette vil møte arbeidsmarkedets behov for arbeidskraft, både mht. kvalifiserte og ufaglærte arbeidstakere, i følge Kommisjonen. Men de økende problemene innvandrere har mht. økonomisk og sosial integrering fremheves som en hindring. Dette er en uakseptabel utvikling som bl.a. kan forstyrre balansen i arbeidsmarkedet. EU ønsker å utvikle en felles plan for lovlig immigrasjon (Policy plan on legal immigration COM 2005 - 669) som særlig skal fokusere på arbeidsimmigrasjon i utsatte sektorer i arbeidsmarkedet. Kommisjonen vil videre ta initiativ til å stimulere til bedre integrering av innvandrere gjennom dialog med medlemslandene der fokus skal settes på hindringer for integrering. I 2009 kan Kommisjonen foreslå nye tiltak mht. økonomisk immigrasjon.
 
Kommisjonen konkluderer med at reformer vil være nødvendig for å møte dagens/morgendagens eldrebølge og synkende fødselstall. Den nåværende politikken vil ikke være bærekraftig i fremtiden. Mange av reformene innenfor arbeids/sosial/finans/helse/immigrasjon/famile/barnepolitikk må skje nasjonalt. Men Kommisjonen vil lansere en europeisk koordineringsprosess og et rammeverk der de fem hovedområdene (se avsnitt: Hovedpunkter) diskuteres. Kommisjonen synes her å varsle "soft law" eller målstyring også på dette området. Hvert år skal et kapittel i Kommisjonens fremdriftsrapport (progress report) på landenes gjennomføring av målene for sysselsetting, velferd og økonomisk vekst vies demografiske utfordringer og løsninger. I tillegg vil Kommisjonen også "mainstreame" demografien dvs. at effekten av demografiske utfordringer skal tas hensyn til ved all annen politikkutforming.
 
Kommentar:
Meldingen viser godt at svaret på Europas demografiske fremtid er svært sammensatt. Politikkområder som spenner over en rekke departementer - fra arbeid, sosial og familiepolitikk til næring og finans - viser at en helhetlig og sammenhengende politikkutforming må til for å møte utfordringene. Mange av virkemidlene er nasjonale selv om målstyring/åpne koordinerinsmetoden brukes på en rekke av disse politikkområdene. En del av den nødvendige medisinen kan være vond å svelge - som pensjonsreformer, mer fleksibilitet i arbeidsmarkedet og prioritering av nasjonale utgifter. Likevel er reformarbeidet godt i gang i mange land - særlig på pensjonssiden. På andre områder - som forståelsen av aktiv arbeidsmarkedspolitikk, utvidelse av foreldrepermisjon, bedre barnehagedekning og arbeidstid bedre tilpasset småbarnsforeldre - gjenstår store omstillingsprosesser i mange EU-land.
 
Også Norge står foran en demografisk utfordring. Likevel vil nok mange EU-land kunne hente inspirasjon fra Norge på en rekke områder innenfor arbeids/sosial/famile/helse/øknomisk politikk. Spørsmålet i disse tider av målstyring og spredning av "best practise" er også om hvordan vi evt. kan bidra til mulige løsninger og gode eksempler.