Toppmøtet i havn

KOM I MÅL: Enigheten på toppmøtet er en personlig og politisk seier for Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som her gratuleres av Europakommisjonens president José Manuel Barroso. Foto: Formannskapet

Med helgens enighet vil ratifikasjonsprosessen kunne være gjennomført forut for valgene til Europaparlamentet i 2009. Det tyske formannskapet og forbundskansler Merkel får stor anerkjennelse for at EU nå er i ferd med å legge forfatningskrisen bak seg. Den institusjonelle pakken fra Forfatningstraktaten er intakt. Selv om det gjenstår arbeide, er grunnlaget lagt for at et utvidet EU kan fremskaffe et traktatgrunnlag som er nødvendig for å fungere effektivt.

EU-toppmøtet har utelukkende dreiet seg om å løse traktatspørsmålet. Nedenfor følger en kort oppsummering. 

Det er en betydelig triumf for Merkel og det tyske formannskapet at man (kl. 05.00 – etter å ha forhandlet hele natten) ble enige om et mandat for å innkalle en regjeringskonferanse (IGC) som skal ferdigstille et nytt traktatgrunnlag som gjør det mulig for EU å fungere effektivt innen rammen av 27 medlemsland, og samtidig legge grunnlag for videre utvidelse. Regjeringskonferansen sammenkalles under portugisisk formannskap allerede i juli, og skal avslutte sitt arbeide innen utgangen av oktober eller senest innen utgangen av året. Ettersom alle de politiske spørsmålene allerede er avklart, vil IGC få en mer teknisk karakter.

Mens Forfatningstraktaten konsoliderte EUs fem eksisterende traktater i én tekst, er det nå nedfelt i rammene for kommende IGC at veien videre går gjennom en tradisjonell endringstraktat som bygger på det eksisterende traktatgrunnlaget. Symboler som henspeiler på overnasjonal statsdannelse er luket bort. Derved vil man kunne unngå å utløse krav om folkeavstemning i enkelte medlemsland hvor det forventes å kunne være vanskelig å få flertall for mer omfattende endringer. Stats- og regjeringssjefene har på dette møtet besluttet at reformtraktaten skal endre Unionstraktaten (TEU) og EF-traktaten – som omdøpes til å hete ”Treaty on the Functioning of the EU (TFEU)”. Forhandlingene har i substans dreiet seg om hvor mye – eller hvilke deler – av Forfatningstraktaten som skal integreres i EUs nye traktatgrunnlag. Med andre ord er det snakk om en del avvik fra IGC 2004, og resultatet er pakket sammen på en ny måte. Den institusjonelle pakken er intakt, og et viktig aspekt som videreføres fra forfatningstraktaten er at Det europeiske råd fra andre halvår 2009 vil ha en valgt president for perioder av 2 ½ år av gangen. Dette tidspunktet sammenfaller for øvrig med starten på den svenske formannskapet, noe som antakelig vil medføre at Sverige ikke vil lede Det europeiske råd under sin formannskapsperiode.

Som forventet var det vanskeligst å finne løsninger i forhold til Storbritannia og Polen. Også Frankrike, Nederland og Tsjekkia hadde behov for betydelige endringer i forhold til Forfatningstraktaten, men likevel mindre kontroversielle forslag enn de to førstnevnte. Så sent som etter midnatt oppstod det også betydelige problemer med Belgia. Nedenfor er landene som var sterkest assosiert med de aktuelle problemstillingene angitt. De viktigste resultatene er følgende: 

Stemmevekting (Polen): Når det gjelder stemmevekting ble det enighet om en overgangsordning der Nice-traktatens bestemmelser vil gjelde inntil 2014. Deretter, i perioden 2014 til 31. mars 2017, vil hvert medlemsland kunne velge i hver enkelt sak om de vil anvende Nice-traktatens bestemmelser eller dobbelt flertallssystem for eget vedkommende. Fra 31. mars 2017 vil imidlertid kun det doble flertallssystemet gjelde. Fra 2017, når Nice-traktatens bestemmelser altså ikke lenger kan anvendes, vil det i tillegg være en forsterkning av mulighetene til å benytte den såkalte greske protokollen, Ioannina, som gir ekstra beskyttelse for små medlemsland ved at disse kan utsette en beslutning. Denne bestemmelsen skal i EUs historie hittil bare ha vært anvendt én gang.

Charteret om grunnleggende rettigheter (Storbritannia): Charteret vil ikke inngå i selve traktaten, men en artikkel vil inneholde en kryssreferanse. Vil være rettslig bindende, men med unntak for Storbritannia. Blair la i forhandlingene sterk vekt på at det var utelukket å akseptere charteret i en form som kunne utløse krav om endring av britisk lovgivning. Dette ville kunne være aktuelt i forhold til arbeidstakeres sosiale rettigheter.

FUSP-reform (Storbritannia): Inntil britene tok et skritt tilbake få dager forut for toppmøtet, lå det an til at FUSP-reformene skulle få tilslutning (med unntak av tittelen utenriksminister). Storbritannia har nå tilsynelatende kommet de øvrige noe i møte. Det vil bli lagt til rette for å øke EUs innflytelse på den internasjonale arena. Funksjonen som i Forfatningstraktaten ble benevnt utenriksminister, skal nå hete ”High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy”. Høyrepresentanten får imidlertid de funksjoner han var tiltenkt i Forfatningstraktaten; ”tohattet” gjennom å ivareta både Solanas og Ferrero-Waldners nåværende funksjoner, visepresident i Kommisjonen, fast leder for GAERC (Utenriksrådet) og støttet av en fellesskaplig utenrikstjeneste.

Britene har på dette området måttet gi noen konsesjoner. Dette er likevel balansert med en erklæring som presiserer medlemslands rett til å føre en egen utenrikspolitikk og ha egen utenrikstjeneste. Videre nedfelles de samme nasjonale rettigheter mht. tredjelandsforbindelser og deltagelse i internasjonale organisasjoner, inkludert medlemskap i FNs sikkerhetsråd.

Politi- og rettslig samarbeide (Storbritannia): Det åpnes for at medlemsland kan etablere tettere samarbeide mens andre blir stående utenfor. En særlig protokolltilpasning vil ivareta Storbritannias behov for opt-out, på samme måte som for asyl- og immigrasjonspolitikk.

Nasjonale parlamenters rolle (Nederland): Nasjonale parlamenter får en mer aktiv rolle i regelverksprosessen. De skal passe på at Kommisjonen overholder nærhetsprinsippet når nytt regelverk initieres. Det er snakk om en styrket kontrollmekanisme i forhold til praktiseringen av nærhetsprinsippet. Dersom et (simpelt) flertall av nasjonale parlamenter bestrider at et forslag til rettsakt er i samsvar med nærhetsprinsippet, utløses særskilte prosedyrer for å evt. revurdere Kommisjonens forslag.

Fjerning av formålsbestemmelse om konkurranse (Frankrike): Når det gjelder konkurranse, fikk Frankrike medhold i å fjerne den delen av formålsbestemmelsen i traktaten som hittil har referert til fri og uhindret ("free and undistorted") konkurranse. Etter en lengre diskusjon under lunsjen torsdag, var  stats- og regjeringslederne av den mening at dette ikke vil få negative effekter i forhold til det indre markedet.  For å kunne enes på dette punktet ble det imidlertid utarbeidet en tilleggsprotokoll som det er meningen skal sikre at dette ikke får noen betydning for anvendelsen av konkurransereglene.  Protokollen fastslår at det indre markedet omfatter et system som sikrer fri og uhindret konkurranse.  Det ble også vist til at begrepet fri og uhindret konkurranse er nevnt et titalls ganger i øvrige deler av traktaten. EF-domstolene har imidlertid i sine avgjørelser på konkurranseområdet i utstrakt grad referert til formålsbestemmelsen i traktaten for underbygge sine resonnementer basert på de eksplisitte materielle konkurransebestemmelsene. Når denne nå fjernes, kan det ikke utelukkes at dette vil få følger for hvordan EF-domstolene tolker traktatens konkurransebestemmmelser og vurderer konkurransesaker.

Referanse til "god moral" (Polen): Denne referansen som Polen insisterte på å få inn i teksten, oppnådde ikke støtte fra noen, heller sterk motstand fra flere, særlig fra Spania, som mente at Polen med en slik henvisning ville kunne hatt grunnlag for å for eksempel ekskludere homoseksuelle fra arbeidslivet. Den forelåtte teksten ble strøket til fordel for en unilateral erklæring fra Polen, som ikke vil ha noen som helst rettslig verdi.

Energi og klima: Ettersom det synes å ha vært liten strid om energi og klima, har det foreløpig i liten grad blitt kjent hvordan disse områdene vil bli omtalt, men det er bekreftet at det vil bli referanser til klima, jf. målsettingene fra EUs toppmøte i mars. Det skal også være lagt inn to referanser til energisolidaritet.

Det vil bli en traktatartikkel som nedfeller en juridisk person for Unionen. Dette vil bl.a. ha betydning for forenklet inngåelse av tredjelandsavtaler. En særskilt protokoll vil omhandle tjenester av allmenn interesse.

EU-delegasjonen, 23. juni 2007