Bindende klima-vedtak på toppmøtet

Hovedpunkter

• Toppmøtet ble en suksess. Klimaspørsmål slo for første gang igjennom som politisk tema på stats- og regjeringssjefsnivå i EU og dominerte toppmøtet fullstendig. Klima koples direkte til energi. Formannskapet maktet - mot manges formodning - å gjøre 20%-målet for bruk av fornybare energikilder på EU-nivå innen 2020 bindende. Dette var en prestasjon som manifesterte kansler Merkels stilling som EUs fremste politiske leder i øyeblikket. Toppmøtet var president Chiracs siste.
• EU vil frem mot junitoppmøtet arbeide videre med skritt i retning av et bedre fungerende indre energimarked. Ingen ytterligere avklaring av spørsmålet om eiermessig skille mellom energiprodusenter og netteiere. 
• Kort orientering om jubileumserklæringen og arbeidet med forfatningstraktaten fra kansler Merkel. Som ventet ingen konkrete tekstforslag fra formannskapet, som nå har fått relativt frie hender med utformingen av teksten. Denne skal kun undertegnes av Merkel, Barroso og Pöttering.
• Lisboa-strategien bredt omtalt i toppmøtekonklusjonene, men ikke viet mye oppmerksomhet verken av lederne eller media. Veksten i EU27 må gi sosial sikkerhet og sikre konkurranseevnen. Mer satsing på F&U og innovasjon. Bedre regulering med bl.a. 25% reduksjon i kostnader forbundet med EU-reguleringer innen 2012.
• FUSP-spørsmål ikke drøftet av topplederne denne gangen. Libanon ble nevnt, og Irak, Somalia og Libanon ble diskutert av utenriksministrene. Den rettslige oppfølgingen av Hariri-saken viktigste enkelttema. HR Solana hadde vellykket frokostmøte med president Jusjtsjenko i forkant av toppmøtet. 
• Den tyske visjonen om "a New Transatlantic Economic Partnership" drøftet fredag formiddag som ledd i forberedelsene til EU/USA-toppmøtet i april. Hensikten er å fokusere på konvergerende standarder samt energi- og miljøspørmål.

Fra pressekonferansen etter toppmøtet fredag. Foto: The council of the European Union.

Klima og energi
 
Det vises til delegasjonens og ambassadens forhåndsinnberetninger samt toppmøtekonklusjonene, jfr. http://www.consilium.europa.eu/ueDocs/cms_Data/docs/pressData/en/ec/93135.pdf.
 
Alle statsledere var enige om at den nye koplingen av energi og klima er nødvendig. Man måtte "raise to the occasion", som kommisjonspresident Barroso uttrykte det. President Hans-Gerd Pöttering (EPP/BRD/CDU) i Europaparlamentet (som deltok for første gang) var også meget tydelig på dette. Det store spørmålet, som foranlediget mest diskusjon under EUs vårtoppmøte, dreide seg om målet om 20% fornybar energi i EUs totale energimiks innen 2020 skulle gjøres bindende. Motstanden var såpass kompakt at enighet om denne målsettingen først kom mot slutten av toppmøtet.

Kommisjonen hadde forberedt et 17-punkts forslag til energihandlingsplan som i det store og hele fikk bred oppslutning og er gitt i oppdrag å fremme et direktivforslag i år om bruk av alle fornybare energiressurser. Det ble gjort et markant poeng av at nettopp fornybar energi er den varianten som er mest innovativ og dermed er egnet til å skape arbeidsplasser.
 
Formannskapet med kansler Merkel i spissen tok kraftig til orde for å gjøre EUs målsetting om 20% fornybar energi i EUs energimiks bindende. Statsminister Blair beskrev sluttresultatet som "a major step forward" for EU på klimaområdet. Chirac brukte uttrykket "une étape décésive", og Merkel snakket om et kvalitativt gjennombrudd. Barroso omtalte møtet som det mest signifikante toppmøtet som han hadde deltatt i mht. konklusjoner.

Enkelte medlemsland er bekymret fordi de vil stilles overfor atskillig høyere krav enn 20% for at EU i gjennomsnitt skal kunne nå dette målet. Finlands nasjonale andel ligger allerede på 27 %, mens våre andre naboer ligger ulikt an når det gjelder nivået på fornybar energi i den totale nasjonale sammensetningen: Sverige ligger på 30%, Danmark på 21%, Latvia på 36%, Tyskland på 5% og Storbritannia på snaue 2%. Latvias høye tall (høyest i EU27) fremkommer dersom man regner med energileveranser fra Ignalina i Litauen.
 
Når det gjelder andelen bioenergi er målet 10% av all drivstofftrelatert energi, avhengig av tekonologiutvikling. Her ligger EU p.t. på snaue 5.75%, og målsettingen representerer dermed et stort fremskritt. Det er viktig å huske at reformene i EUs felles landbrukspolitikk her spiller kraftig inn, særlig om man blir i stand til å frigjøre betydelige midler til forskning på bioenergi.

Flere mente at kjernekraft ikke representerer noen fornybar energikilde til tross for at den ikke genererer CO2-utslipp. Samtidig er det tatt til orde for at disse landene i det minste bør kunne tilgodeses når Kommisjonen skal fordele byrdene mellom medlemslandene på bioenergisiden og for å oppnå målsettingen om 20% andel av fornybar energi. Dette er en bindende forpliktelse på EU-nivå. Kommisjonen vil i tredje kvartal foreslå nasjonal byrdefordeling mellom landene i EU27. I beregningene som legges til grunn for denne byrdefordelingen mellom medlemslandene knesatte toppmøtet visse kriterier avhengig av nasjonale særtrekk og startpunkt, relevante beregningsår (f.eks. før eller etter Murens fall og storindustrikollapsen i øst), energimiks, full transparens og "fairness". Hvilke eventuelle sanksjonmuligheter man vil etablere på EU-nivå om medlemslandene ikke følger opp målsettingene er ennå uklart, bortsett fra at Kommisjonen er rede til å benytte alle allerede tilgjengelige acquis-midler.

Toppmøtet bekreftet EUs unilaterale målsetting om 20% reduksjon i CO2-utslipp innen 2020 og at man ville øke dette til 30% reduksjon innen 2020 dersom andre store utslippssyndere forplikter seg tilsvarende.
 
Formannskapet så EU-toppmøtet som et skritt på veien mot G8-toppmøtet i Heiligendamm 6. - 8. juni. Jo strengere og mer ambisiøse tiltak EU kunne enes om, desto sterkere står det parallelle tyske G8-formannskapet overfor de øvrige aktører globalt. EU-topplederne konkluderte med at EU må spille en foregangsrolle i klimaspørsmål. Mot slutten av toppmøtet kunne man sågar enes om at FNs internasjonale klimakonferanse, som begynner mot slutten av inneværende år, bør avsluttes i 2009 - altså i god tid før 2012. Man bør bygge videre på og utvide styringsmekanismene i Kyoto-avtalen. EUs eget kvotesystem for handel med utslipp ("Emission Trading Scheme") skal revideres og styrkes.
 
Et annet meget sentralt spørsmål er gjennomføringen av et liberalisert indre energimarked i EU. Kommisjonen og formannskapet gjorde det klart at bare et fungerende indre energimarked vil kunne åpne for investeringer og fremdrift til beste for både industrien og folk flest. Toppmøtekonklusjonene viser tydelig at "a fully functioning and interconnected internal market for gas and electricity" er viktig for EUs konkurranseevne. Det er interessant å merke seg at handlingsplanen for den europeiske energipolitikken, som er vedlagt toppmøtekonklusjonene, inneholder en formulering der toppmøtet gir energiministrene i Rådet mandat til å bidra med klargjøringer. I Rådet kreves det på dette fagområdet nemlig ikke enstemmighet slik som det gjøres på toppmøtet i DER.
 
Lisboa-strategien. Det sosiale Europa.
 
Det obligatoriske halvannen times lange troikamøtet med de sosiale partnerne fant sted i en atmosfære preget av lysere utsikter med god økonomisk vekst i EU27. I tider med oppgang og økonomisk reduksjon i antall arbeidsledige var Merkel opptatt av å glede seg over at EUs "flexicurity"-tilnærming gir resultater. Reformene virker - sakte, men sikkert. Topplederne satte et nytt mål med reduksjon på 25% i kostnadene knyttet til EUs lovgivning innen 2012. Dette gjøres for å verne om vekstmotoren i EU; nemlig de små og mellomstore bedriftene i innovative næringer. Det gjenstående spørsmål i denne sammenhengen knytter seg til hvorvidt dette kravet også skal gjelde nasjonal lovgivning. Dette er bevisst tvetydig formulert i konklusjonene, der det heter at medlemslandene inviteres til å vedta nasjonale målsettinger "of comparable ambition".
 
Fortsetter denne utviklingen, regner arbeidsgiverorganisasjonene på europeisk nivå med ca. åtte millioner nye arbeidsplasser i perioden 2006-09. De samme arbeidsgiverne advarte mot for sterk lut i EUs klimapolitikk. Klimaspørsmålene henger også sammen med Lisboa-strategien. Høye krav kan ifølge dem resultere i at arbeidsplasser kommer i fare. Dette ble tilbakevist fra flere hold, bl.a. av Merkel, under henvisning til at klimatiltak bare blir dyrere med tiden. Man bør følgelig starte nå. Det blir dyrt i begynnelsen, men man sparer på lang sikt. Europa har ansvaret for 15% av CO2-utslippene, men bør tidlig gå foran med et godt eksempel globalt.
 
Lisboa-strategiens målsettinger synes ikke lenger like urealistiske som for et par år siden. Det vil dessuten komme en omfattende og ambisiøs gjennomgang av det indre marked i regi av Kommisjonen til høsten. Merkel fortsatte med å oppfordre de sosiale partnerne til å levere omforente analyser av hvilke typer tiltak som behøves på arbeidsmarkedet. Erfaringen viser tydelig at de land som har nærmest samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, har både høyest vekst og velferdsnivå.

Formuleringen om en "allianse for familier" og likestilling møtte skepsis fra tradisjonelt hold, men formannskapet trumfet den gjennom med en understrekning av at like vilkår for kvinner og menn er viktig for et godt arbeidsmarked og videre økonomisk utvikling i EU. Dette kan også ses som et uttrykk for de omfattende debatter og reformer vedrørende tiltak mot "tidsklemma" og for økt yrkesdeltakelse som for tiden gjennomføres i full bredde i formannskapslandet Tyskland.
 
Formannskapets satsning på bedre lovgivning ("better regulation") og byråkratiavvikling fikk unison oppslutning og foranlediget ingen debatt. Det opprettes en (omdiskutert) uavhengig ekspertkomité med ansvar for oppfølging av handlingsplanen for reduksjon av administrative byrder.
 
Hovedsignalet fra vårtoppmøtet for Lisboa-strategiens vedkommende er at en velfungerende trekant mellom næringsliv, økologi og velferdsordninger er svaret på Europas utfordringer på de fleste samfunnsområder.
 
Forfatningstraktaten og jubileumserklæringen
 
Det var på forhånd åpent/usikkert om man ville ønske å inkludere en formulering om forfatningstraktaten i toppmøtekonklusjonene. Enkelte mente at en tekst på dette punkt var meget viktig og nødvendig. Andre viste til at en traktats virketid på anslagsvis femti år er et for langt perspektiv til å nedfelle i en enkelt toppmøtetekst. Noen ville ikke engang kunne forsvare overfor sitt hjemmepublikum skrivelser om at prosessen bør sluttføres før europavalgene i 2009. For å sikre handlefrihet og ikke binde de lederne som er europapolitisk presset på hjemmebane, valgte man å unngå konkrete konklusjoner om arbeidet med forfatningstraktaten.
 
Kansler Merkel viste til at den korte meningsutvekslingen under middagen om EUs kommende 50-årsjubileumserklæring, den såkalte Berlin-erklæringen, hadde vært "offen und gut". Siden franskmennene stemte ned forfatningstraktaten, er det verdt å merke seg at president Chirac eksplisitt signaliserte at Frankrike ønsker en ambisiøs Berlin-erklæring på veien mot en avklaring av forfatningstraktatens videre skjebne. Formannskapet har nå fått "eine freie Hand zur Arbeit". Det innebærer i realiteten at kanslerkontoret så å si på egen hånd kan føre erklæringen i pennen selv om selvsagt også presidentene for hhv. Europaparlamentet og Kommisjonen skal undertegne den sammen med Merkel på vegne av formannskapet. At ikke samtlige stats- og regjeringssjefer i hele EU27 skal signere, gir formannskapet betydelig mer frihet i utformingen og avlaster de andre for eventuelt vanskelig innerikspolitisk ansvar. Det legges opp til lettfattelige formuleringer og folkelig språk. Teksten skal handle om EUs suksessbidrag vedrørende etablering og fastholding av felles europeiske verdier, demokrati, fred og velferd. Tema som EU-utvidelse og dyp integrasjon er mer omstridt.
 
FUSP-spørsmål
 
EU er glad for det engasjementet som flere land og organisasjoner i Midtøsten, herunder Saudi-Arabia og Den arabiske liga, utviser for å bidra til stabilisering av situasjonen i Libanon og de palestinske områdene. Den kommende Irak-konferansen i Istanbul i neste måned, der USA og ventelig også EU vil delta, ble tillagt vekt, men er ikke nevnt i konklusjonene. Oppfølgingen av Hariri-tribunalet sto også sentralt blant de få FUSP-sakene som ble drøftet.

En økonomisk revitalisering av de transatlantiske forbindelser ble kort behandlet i den ordinære sesjonen fredag formiddag. De første signalene før jul om et omfattende transatlantisk fellesmarked er nå kraftig nedtonet. Man ønsker å fokusere mer moderat på fremvekst av felles standarder, snarere enn tolltariffer o.l. Hovedhensikten er å skape en ny giv før EU/USA-toppmøtet i Washington 30. april.
 
Det planlagte EU/Afrika-toppmøtet i Lisboa under det kommende portugisiske EU-formannskapet til høsten er nevnt i konklusjonene fra toppmøtet.
 
HR Solanas frokostmøte med president Jusjtsjenko bragte intet nytt. Den ukrainske presidenten fremholdt at samarbeidet med EU var godt og at Ukrainas europapolitikk lå fast også med statsminister Janukovitsj ved roret. Jusjtsjenko nevnte i en etterfølgende samtale med media at han så for seg at spørsmålet om ukrainsk EU-kandidatur kunne bringes på bane igjen, men tiden var åpenbart ikke moden ennå.
 
Afghanistan ble ikke drøftet drøftet verken på toppledernes eller utenriksministrenes middager torsdag kveld. Det kan imidlertid nevnes at Forbundsdagen d.d. fatter det formelle vedtaket om deployering av seks - åtte Tornadoer i Mazar-i-Sharif.
 

 

nfDER09mars07.jpg" border="0" />
Fra pressekonferansen etter toppmøtet fredag. Foto: The council of the European Union.

Klima og energi
 
Det vises til delegasjonens og ambassadens forhåndsinnberetninger samt toppmøtekonklusjonene, jfr. http://www.consilium.europa.eu/ueDocs/cms_Data/docs/pressData/en/ec/93135.pdf.
 
Alle statsledere var enige om at den nye koplingen av energi og klima er nødvendig. Man måtte "raise to the occasion", som kommisjonspresident Barroso uttrykte det. President Hans-Gerd Pöttering (EPP/BRD/CDU) i Europaparlamentet (som deltok for første gang) var også meget tydelig på dette. Det store spørmålet, som foranlediget mest diskusjon under EUs vårtoppmøte, dreide seg om målet om 20% fornybar energi i EUs totale energimiks innen 2020 skulle gjøres bindende. Motstanden var såpass kompakt at enighet om denne målsettingen først kom mot slutten av toppmøtet.

Kommisjonen hadde forberedt et 17-punkts forslag til energihandlingsplan som i det store og hele fikk bred oppslutning og er gitt i oppdrag å fremme et direktivforslag i år om bruk av alle fornybare energiressurser. Det ble gjort et markant poeng av at nettopp fornybar energi er den varianten som er mest innovativ og dermed er egnet til å skape arbeidsplasser.
 
Formannskapet med kansler Merkel i spissen tok kraftig til orde for å gjøre EUs målsetting om 20% fornybar energi i EUs energimiks bindende. Statsminister Blair beskrev sluttresultatet som "a major step forward" for EU på klimaområdet. Chirac brukte uttrykket "une étape décésive", og Merkel snakket om et kvalitativt gjennombrudd. Barroso omtalte møtet som det mest signifikante toppmøtet som han hadde deltatt i mht. konklusjoner.

Enkelte medlemsland er bekymret fordi de vil stilles overfor atskillig høyere krav enn 20% for at EU i gjennomsnitt skal kunne nå dette målet. Finlands nasjonale andel ligger allerede på 27 %, mens våre andre naboer ligger ulikt an når det gjelder nivået på fornybar energi i den totale nasjonale sammensetningen: Sverige ligger på 30%, Danmark på 21%, Latvia på 36%, Tyskland på 5% og Storbritannia på snaue 2%. Latvias høye tall (høyest i EU27) fremkommer dersom man regner med energileveranser fra Ignalina i Litauen.
 
Når det gjelder andelen bioenergi er målet 10% av all drivstofftrelatert energi, avhengig av tekonologiutvikling. Her ligger EU p.t. på snaue 5.75%, og målsettingen representerer dermed et stort fremskritt. Det er viktig å huske at reformene i EUs felles landbrukspolitikk her spiller kraftig inn, særlig om man blir i stand til å frigjøre betydelige midler til forskning på bioenergi.

Flere mente at kjernekraft ikke representerer noen fornybar energikilde til tross for at den ikke genererer CO2-utslipp. Samtidig er det tatt til orde for at disse landene i det minste bør kunne tilgodeses når Kommisjonen skal fordele byrdene mellom medlemslandene på bioenergisiden og for å oppnå målsettingen om 20% andel av fornybar energi. Dette er en bindende forpliktelse på EU-nivå. Kommisjonen vil i tredje kvartal foreslå nasjonal byrdefordeling mellom landene i EU27. I beregningene som legges til grunn for denne byrdefordelingen mellom medlemslandene knesatte toppmøtet visse kriterier avhengig av nasjonale særtrekk og startpunkt, relevante beregningsår (f.eks. før eller etter Murens fall og storindustrikollapsen i øst), energimiks, full transparens og "fairness". Hvilke eventuelle sanksjonmuligheter man vil etablere på EU-nivå om medlemslandene ikke følger opp målsettingene er ennå uklart, bortsett fra at Kommisjonen er rede til å benytte alle allerede tilgjengelige acquis-midler.

Toppmøtet bekreftet EUs unilaterale målsetting om 20% reduksjon i CO2-utslipp innen 2020 og at man ville øke dette til 30% reduksjon innen 2020 dersom andre store utslippssyndere forplikter seg tilsvarende.
 
Formannskapet så EU-toppmøtet som et skritt på veien mot G8-toppmøtet i Heiligendamm 6. - 8. juni. Jo strengere og mer ambisiøse tiltak EU kunne enes om, desto sterkere står det parallelle tyske G8-formannskapet overfor de øvrige aktører globalt. EU-topplederne konkluderte med at EU må spille en foregangsrolle i klimaspørsmål. Mot slutten av toppmøtet kunne man sågar enes om at FNs internasjonale klimakonferanse, som begynner mot slutten av inneværende år, bør avsluttes i 2009 - altså i god tid før 2012. Man bør bygge videre på og utvide styringsmekanismene i Kyoto-avtalen. EUs eget kvotesystem for handel med utslipp ("Emission Trading Scheme") skal revideres og styrkes.
 
Et annet meget sentralt spørsmål er gjennomføringen av et liberalisert indre energimarked i EU. Kommisjonen og formannskapet gjorde det klart at bare et fungerende indre energimarked vil kunne åpne for investeringer og fremdrift til beste for både industrien og folk flest. Toppmøtekonklusjonene viser tydelig at "a fully functioning and interconnected internal market for gas and electricity" er viktig for EUs konkurranseevne. Det er interessant å merke seg at handlingsplanen for den europeiske energipolitikken, som er vedlagt toppmøtekonklusjonene, inneholder en formulering der toppmøtet gir energiministrene i Rådet mandat til å bidra med klargjøringer. I Rådet kreves det på dette fagområdet nemlig ikke enstemmighet slik som det gjøres på toppmøtet i DER.
 
Lisboa-strategien. Det sosiale Europa.
 
Det obligatoriske halvannen times lange troikamøtet med de sosiale partnerne fant sted i en atmosfære preget av lysere utsikter med god økonomisk vekst i EU27. I tider med oppgang og økonomisk reduksjon i antall arbeidsledige var Merkel opptatt av å glede seg over at EUs "flexicurity"-tilnærming gir resultater. Reformene virker - sakte, men sikkert. Topplederne satte et nytt mål med reduksjon på 25% i kostnadene knyttet til EUs lovgivning innen 2012. Dette gjøres for å verne om vekstmotoren i EU; nemlig de små og mellomstore bedriftene i innovative næringer. Det gjenstående spørsmål i denne sammenhengen knytter seg til hvorvidt dette kravet også skal gjelde nasjonal lovgivning. Dette er bevisst tvetydig formulert i konklusjonene, der det heter at medlemslandene inviteres til å vedta nasjonale målsettinger "of comparable ambition".
 
Fortsetter denne utviklingen, regner arbeidsgiverorganisasjonene på europeisk nivå med ca. åtte millioner nye arbeidsplasser i perioden 2006-09. De samme arbeidsgiverne advarte mot for sterk lut i EUs klimapolitikk. Klimaspørsmålene henger også sammen med Lisboa-strategien. Høye krav kan ifølge dem resultere i at arbeidsplasser kommer i fare. Dette ble tilbakevist fra flere hold, bl.a. av Merkel, under henvisning til at klimatiltak bare blir dyrere med tiden. Man bør følgelig starte nå. Det blir dyrt i begynnelsen, men man sparer på lang sikt. Europa har ansvaret for 15% av CO2-utslippene, men bør tidlig gå foran med et godt eksempel globalt.
 
Lisboa-strategiens målsettinger synes ikke lenger like urealistiske som for et par år siden. Det vil dessuten komme en omfattende og ambisiøs gjennomgang av det indre marked i regi av Kommisjonen til høsten. Merkel fortsatte med å oppfordre de sosiale partnerne til å levere omforente analyser av hvilke typer tiltak som behøves på arbeidsmarkedet. Erfaringen viser tydelig at de land som har nærmest samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, har både høyest vekst og velferdsnivå.

Formuleringen om en "allianse for familier" og likestilling møtte skepsis fra tradisjonelt hold, men formannskapet trumfet den gjennom med en understrekning av at like vilkår for kvinner og menn er viktig for et godt arbeidsmarked og videre økonomisk utvikling i EU. Dette kan også ses som et uttrykk for de omfattende debatter og reformer vedrørende tiltak mot "tidsklemma" og for økt yrkesdeltakelse som for tiden gjennomføres i full bredde i formannskapslandet Tyskland.
 
Formannskapets satsning på bedre lovgivning ("better regulation") og byråkratiavvikling fikk unison oppslutning og foranlediget ingen debatt. Det opprettes en (omdiskutert) uavhengig ekspertkomité med ansvar for oppfølging av handlingsplanen for reduksjon av administrative byrder.
 
Hovedsignalet fra vårtoppmøtet for Lisboa-strategiens vedkommende er at en velfungerende trekant mellom næringsliv, økologi og velferdsordninger er svaret på Europas utfordringer på de fleste samfunnsområder.
 
Forfatningstraktaten og jubileumserklæringen
 
Det var på forhånd åpent/usikkert om man ville ønske å inkludere en formulering om forfatningstraktaten i toppmøtekonklusjonene. Enkelte mente at en tekst på dette punkt var meget viktig og nødvendig. Andre viste til at en traktats virketid på anslagsvis femti år er et for langt perspektiv til å nedfelle i en enkelt toppmøtetekst. Noen ville ikke engang kunne forsvare overfor sitt hjemmepublikum skrivelser om at prosessen bør sluttføres før europavalgene i 2009. For å sikre handlefrihet og ikke binde de lederne som er europapolitisk presset på hjemmebane, valgte man å unngå konkrete konklusjoner om arbeidet med forfatningstraktaten.
 
Kansler Merkel viste til at den korte meningsutvekslingen under middagen om EUs kommende 50-årsjubileumserklæring, den såkalte Berlin-erklæringen, hadde vært "offen und gut". Siden franskmennene stemte ned forfatningstraktaten, er det verdt å merke seg at president Chirac eksplisitt signaliserte at Frankrike ønsker en ambisiøs Berlin-erklæring på veien mot en avklaring av forfatningstraktatens videre skjebne. Formannskapet har nå fått "eine freie Hand zur Arbeit". Det innebærer i realiteten at kanslerkontoret så å si på egen hånd kan føre erklæringen i pennen selv om selvsagt også presidentene for hhv. Europaparlamentet og Kommisjonen skal undertegne den sammen med Merkel på vegne av formannskapet. At ikke samtlige stats- og regjeringssjefer i hele EU27 skal signere, gir formannskapet betydelig mer frihet i utformingen og avlaster de andre for eventuelt vanskelig innerikspolitisk ansvar. Det legges opp til lettfattelige formuleringer og folkelig språk. Teksten skal handle om EUs suksessbidrag vedrørende etablering og fastholding av felles europeiske verdier, demokrati, fred og velferd. Tema som EU-utvidelse og dyp integrasjon er mer omstridt.
 
FUSP-spørsmål
 
EU er glad for det engasjementet som flere land og organisasjoner i Midtøsten, herunder Saudi-Arabia og Den arabiske liga, utviser for å bidra til stabilisering av situasjonen i Libanon og de palestinske områdene. Den kommende Irak-konferansen i Istanbul i neste måned, der USA og ventelig også EU vil delta, ble tillagt vekt, men er ikke nevnt i konklusjonene. Oppfølgingen av Hariri-tribunalet sto også sentralt blant de få FUSP-sakene som ble drøftet.

En økonomisk revitalisering av de transatlantiske forbindelser ble kort behandlet i den ordinære sesjonen fredag formiddag. De første signalene før jul om et omfattende transatlantisk fellesmarked er nå kraftig nedtonet. Man ønsker å fokusere mer moderat på fremvekst av felles standarder, snarere enn tolltariffer o.l. Hovedhensikten er å skape en ny giv før EU/USA-toppmøtet i Washington 30. april.
 
Det planlagte EU/Afrika-toppmøtet i Lisboa under det kommende portugisiske EU-formannskapet til høsten er nevnt i konklusjonene fra toppmøtet.
 
HR Solanas frokostmøte med president Jusjtsjenko bragte intet nytt. Den ukrainske presidenten fremholdt at samarbeidet med EU var godt og at Ukrainas europapolitikk lå fast også med statsminister Janukovitsj ved roret. Jusjtsjenko nevnte i en etterfølgende samtale med media at han så for seg at spørsmålet om ukrainsk EU-kandidatur kunne bringes på bane igjen, men tiden var åpenbart ikke moden ennå.
 
Afghanistan ble ikke drøftet drøftet verken på toppledernes eller utenriksministrenes middager torsdag kveld. Det kan imidlertid nevnes at Forbundsdagen d.d. fatter det formelle vedtaket om deployering av seks - åtte Tornadoer i Mazar-i-Sharif.