Foreslår European Institute of Technology

Kommisjonen har allerede lagt frem to meldinger om etableringen av EIT. Ingen av disse meldingene inneholder et konkret og detaljert forslag om å etablere EIT, men har vært foreløpige vurderinger for å strukturere videre debatt og konsultasjonsprosessen rundt etableringen. Forslaget har hittil blitt møtt med skepsis fra flere hold - senest i et utkast til rapport fra industri-, energi- og forskningskomiteen i Europaparlamentet.

 

Kommisjonen la onsdag 18. oktober frem det endelige forslaget på en pressekonferanse hvor både kommisjonspresident Barroso, utdanningskommisær Figel og forskningskommisær Potocnik var tilstede. Forslaget var på agendaen til det uformelle toppmøtet i Helsinki den påfølgende fredagen.
 
Bakgrunn for forslaget
Både på pressekonferansen og i andre sammenhenger har bakgrunnen for forslaget blitt særlig trukket frem. Det er blitt vist til at Europa ligger bak bl.a. USA når det gjelder å få til god kobling mellom industri/næringsliv, forskning og utdanning for å fremme innovasjon og nye bedrifter. EIT vil være et av flere grep for å møte denne utfordringen. Koblingen akademia, næringsliv og utdanning synes derfor å være sentral for EIT. Blant annet av den grunn foreslås det at det rettsgrunnlaget for EIT burde være Traktatens Art 157 omhandlende forskning, industri og teknologi og ikke artiklene 149 og 150 om utdanning og yrkesopplæring, som en tidligere har antatt ville være det formelle grunnlaget.

EITs struktur
Det endelige forslaget holder fast ved den struktur som ble antydet i de tidligere meldingene. EIT skal ikke etableres som noe stort selvstendig forskningsinstitutt, men skal ha en lett struktur på toppen av et fleksibelt nettverk. Kjernen i EIT skal være et Governing Board på i alt 15 personer som skal utpekes av Kommisjonen etter forslag fra en "Identification Committee". Styremedlemmene skal være personer fra næringsliv og forskning/akademia, og de skal utnevnes på bakgrunn av kompetanse for tre år med mulighet for forlengelse en gang.
 
Styret vil ha i oppgave å utvikle EITs strategi, arbeidsprogram og budsjett. I tillegg skal det definere de fagområder som er aktuelle, velge ut og etablere såkalte "Knowledge and Innovation Communities (KICs)" etter en åpen søknadsprosess, og tegne kontrakt med og fastsette mål for disse. Styret skal også overvåke utviklingen av EIT m.m.
 
Det blir altså styret som - innenfor rammen teknologi - nærmere skal fastsette hva som skal være EITs særlige satsingsområder. På pressekonferansen fremholdt imidlertid Barroso at han regnet med at klimaproblemet og teknologiutfordringer knyttet til dette - som grønn energi etc. - vil kunne være et aktuelt område.
 
Under styret skal det etableres en Executive Committee som skal forberede saker for styret og ta beslutninger mellom styremøter, en Audit committee, samt en direktør.
 
Tildeling til kunnskaps- og innovasjonssamfunn
Under her igjen skal det som sagt etableres såkalte Knowledge and Innovation Communities (KIC) som vil være grupper av universiteter/forskningsinstitusjoner, bedrifter e.l. som søker om midler til prosjekter på bakgrunn av en åpen søknadsrunde.
 
Hovedvurderingen i tildeling vil være kvalitet, men det vil også bli stilt krav om at søknadene inneholder alle de tre elementer som skal være sentrale - nemlig forskning, innovasjon og utdanning. Deretter vil EIT ved styret forhandle og undertegne kontrakter med utvalgte søkere hvor overordnede mål og strategier, økonomiske og andre ressurser, tildeling av grader og oppfølgning vil være blant de ting som må reguleres.
 
Det framgår av forslaget at en ser for seg etableringen av maksimalt 6 KIC i den første perioden fra 2008-2013 med totalt 1000 personer - vitenskapelige og teknisk/administrative involvert. Det er med andre ord ganske store prosjekter en her ser for seg. Ifølge forslaget til vedtekter vil en KIC normalt ha en tidsramme på mellom 7 og 15 år.
 
Om personalet ved EIT
Tidligere meldinger fra Kommisjonen har som nevnt blitt møtt med skepsis, blant annet fordi de har vært uklare når det gjelder en rekke praktiske spørsmål, så som ansettelsesforhold. Forslaget som nå er lagt fram, holder fast ved at det skal være fleksibilitet på dette området, og at en kan se for seg en rekke ulike tilknytningsformer fra full ansettelse for en periode, til deltidsansettelse, delte stillinger og andre tilknytningsforhold. Dette må vurderes i tilknytning til den enkelte kontrakt.
 
I forslaget heter det at en ser for seg at EIT i seg selv vil ha maksimalt 60 personer ansatt når det er i ordinær drift.
 
Andre forhold
Når det gjelder håndteringen av intellektuelle rettigheter (IPR) som tidligere har vært stilt spørsmål ved, foreslås det at styret skal fastsette retningslinjer for dette, men at den mer detaljerte reguleringen av dette må ligge i den enkelte kontrakt.
 
Angående grader, synes det klart at EIT ikke selvstendig skal tildele Master eller PhD grader, men at de skal gjøres av universitetene som inngår i samarbeidet - f.eks. i form av doble eller fellesgrader. På den måten ville EIT også støtte opp under det samarbeidet som foregår mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. EIT skal imidlertid også sette sitt stempel på graden, og en legger til grunn at dette vil øke gradenes reelle, om enn ikke formelle, status.
 
Budsjett
I forslaget ligger det budsjett i størrelsesorden 2.4 mrd. € i perioden 2008-2013. I og med at det neppe vil bli store utgifter de første årene, vil det være fra 2009 2010 hvor de første KIC er etablert at de største utgiftene kommer. Pengene skal komme dels gjennom EU midler, dels ved finansiering fra medlemsstatene, og dels gjennom midler fra private industripartnere. Kommisjonen skal i prosessen ha vært i kontakt med en rekke store industriforetak som i utgangspunktet var positive til ideen og som så etter områder hvor innsatsen i forskning/innovasjon var mest mulig effektiv.
 
Det foreslås at EIT i første omgang får en grunnfinansiering på € 308 millioner, som tas fra foreløpig udisponerte midler. Videre ser en for seg at disse KIC på konkurransemessig basis vil kunne trekke til seg midler fra fellesskapsprogrammer som rammeprogrammet fra forskning, utdanningsprogrammene osv.

asbourgaccep1.jpg" border="0" />

Kommisjonen la onsdag 18. oktober frem det endelige forslaget på en pressekonferanse hvor både kommisjonspresident Barroso, utdanningskommisær Figel og forskningskommisær Potocnik var tilstede. Forslaget var på agendaen til det uformelle toppmøtet i Helsinki den påfølgende fredagen.
 
Bakgrunn for forslaget
Både på pressekonferansen og i andre sammenhenger har bakgrunnen for forslaget blitt særlig trukket frem. Det er blitt vist til at Europa ligger bak bl.a. USA når det gjelder å få til god kobling mellom industri/næringsliv, forskning og utdanning for å fremme innovasjon og nye bedrifter. EIT vil være et av flere grep for å møte denne utfordringen. Koblingen akademia, næringsliv og utdanning synes derfor å være sentral for EIT. Blant annet av den grunn foreslås det at det rettsgrunnlaget for EIT burde være Traktatens Art 157 omhandlende forskning, industri og teknologi og ikke artiklene 149 og 150 om utdanning og yrkesopplæring, som en tidligere har antatt ville være det formelle grunnlaget.

EITs struktur
Det endelige forslaget holder fast ved den struktur som ble antydet i de tidligere meldingene. EIT skal ikke etableres som noe stort selvstendig forskningsinstitutt, men skal ha en lett struktur på toppen av et fleksibelt nettverk. Kjernen i EIT skal være et Governing Board på i alt 15 personer som skal utpekes av Kommisjonen etter forslag fra en "Identification Committee". Styremedlemmene skal være personer fra næringsliv og forskning/akademia, og de skal utnevnes på bakgrunn av kompetanse for tre år med mulighet for forlengelse en gang.
 
Styret vil ha i oppgave å utvikle EITs strategi, arbeidsprogram og budsjett. I tillegg skal det definere de fagområder som er aktuelle, velge ut og etablere såkalte "Knowledge and Innovation Communities (KICs)" etter en åpen søknadsprosess, og tegne kontrakt med og fastsette mål for disse. Styret skal også overvåke utviklingen av EIT m.m.
 
Det blir altså styret som - innenfor rammen teknologi - nærmere skal fastsette hva som skal være EITs særlige satsingsområder. På pressekonferansen fremholdt imidlertid Barroso at han regnet med at klimaproblemet og teknologiutfordringer knyttet til dette - som grønn energi etc. - vil kunne være et aktuelt område.
 
Under styret skal det etableres en Executive Committee som skal forberede saker for styret og ta beslutninger mellom styremøter, en Audit committee, samt en direktør.
 
Tildeling til kunnskaps- og innovasjonssamfunn
Under her igjen skal det som sagt etableres såkalte Knowledge and Innovation Communities (KIC) som vil være grupper av universiteter/forskningsinstitusjoner, bedrifter e.l. som søker om midler til prosjekter på bakgrunn av en åpen søknadsrunde.
 
Hovedvurderingen i tildeling vil være kvalitet, men det vil også bli stilt krav om at søknadene inneholder alle de tre elementer som skal være sentrale - nemlig forskning, innovasjon og utdanning. Deretter vil EIT ved styret forhandle og undertegne kontrakter med utvalgte søkere hvor overordnede mål og strategier, økonomiske og andre ressurser, tildeling av grader og oppfølgning vil være blant de ting som må reguleres.
 
Det framgår av forslaget at en ser for seg etableringen av maksimalt 6 KIC i den første perioden fra 2008-2013 med totalt 1000 personer - vitenskapelige og teknisk/administrative involvert. Det er med andre ord ganske store prosjekter en her ser for seg. Ifølge forslaget til vedtekter vil en KIC normalt ha en tidsramme på mellom 7 og 15 år.
 
Om personalet ved EIT
Tidligere meldinger fra Kommisjonen har som nevnt blitt møtt med skepsis, blant annet fordi de har vært uklare når det gjelder en rekke praktiske spørsmål, så som ansettelsesforhold. Forslaget som nå er lagt fram, holder fast ved at det skal være fleksibilitet på dette området, og at en kan se for seg en rekke ulike tilknytningsformer fra full ansettelse for en periode, til deltidsansettelse, delte stillinger og andre tilknytningsforhold. Dette må vurderes i tilknytning til den enkelte kontrakt.
 
I forslaget heter det at en ser for seg at EIT i seg selv vil ha maksimalt 60 personer ansatt når det er i ordinær drift.
 
Andre forhold
Når det gjelder håndteringen av intellektuelle rettigheter (IPR) som tidligere har vært stilt spørsmål ved, foreslås det at styret skal fastsette retningslinjer for dette, men at den mer detaljerte reguleringen av dette må ligge i den enkelte kontrakt.
 
Angående grader, synes det klart at EIT ikke selvstendig skal tildele Master eller PhD grader, men at de skal gjøres av universitetene som inngår i samarbeidet - f.eks. i form av doble eller fellesgrader. På den måten ville EIT også støtte opp under det samarbeidet som foregår mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. EIT skal imidlertid også sette sitt stempel på graden, og en legger til grunn at dette vil øke gradenes reelle, om enn ikke formelle, status.
 
Budsjett
I forslaget ligger det budsjett i størrelsesorden 2.4 mrd. € i perioden 2008-2013. I og med at det neppe vil bli store utgifter de første årene, vil det være fra 2009 2010 hvor de første KIC er etablert at de største utgiftene kommer. Pengene skal komme dels gjennom EU midler, dels ved finansiering fra medlemsstatene, og dels gjennom midler fra private industripartnere. Kommisjonen skal i prosessen ha vært i kontakt med en rekke store industriforetak som i utgangspunktet var positive til ideen og som så etter områder hvor innsatsen i forskning/innovasjon var mest mulig effektiv.
 
Det foreslås at EIT i første omgang får en grunnfinansiering på € 308 millioner, som tas fra foreløpig udisponerte midler. Videre ser en for seg at disse KIC på konkurransemessig basis vil kunne trekke til seg midler fra fellesskapsprogrammer som rammeprogrammet fra forskning, utdanningsprogrammene osv.