Tjenestedirektivet hovedsak i Europaparlamentet

Novembersesjonen i Europaparlamentet ble avholdt i Strasbourg i tidsrommet 13.-16. november.
 
Hovedsak – Vedtakelse av tjenestedirektivet:
 
Parlamentets 2. behandling – og vedtakelse – av tjenestedirektivet var helt klart hovedsaken under sesjonen. Ministerrådets tekst fra behandlingen i juli ble vedtatt uforandret, med stort flertall. Unntaket var tre mindre endringer vedrørende Europaparlamentets rolle i den nye komitologiprosessen, som ble vedtatt med Kommisjonens og Rådets velsignelse. Som følge av disse tre små endringene vil endelig vedtak av tjenestedirektivet bli foretatt av det relevante ministerråd i begynnelsen av desember. Med dette er en lang prosess rundt et av de mest kontroversielle forslagene til nytt EU-regelverk endelig brakt i havn.
 
De viktigste innvendingene mot det aktuelle kompromisset har vært at det er så vidt uklart at man har vanskelig for å forutse hva konsekvensene i realiteten vil bli.
 
Det som imidlertid er klart er at parlamentet selv oppfatter utfallet i saken som en stor seier, ved at man for første gang har opplevd at parlamentet i en så vidt omstridt og komplisert sak har lagt premissene for det endelige kompromissutfallet. Gjennom konstruktiv kompromissvilje og kreativ tenking har man nådd frem til et akseptabelt resultat i en situasjon hvor Kommisjonen viste seg å være handlingslammet og posisjonene i Rådet var fullstendig fastlåst (noe som fort vil kunne skje igjen i et organ hvor med så vidt mange medlemsland som er opptatt av å beskytte nasjonale interesser).
 
Nøkkelen til løsning i parlamentet lå i et bredt samarbeid mellom høyre- og venstresiden (PES og EPP), og resultatet var at man, i typisk EU-stil, endte et sted i midt mellom de to utgangspunktene. Det kan tenkes at dette kan varsle en utvikling hvor muligheten, og viljen, til å finne en løsning på viktige spørsmål hvor ulike nasjonale interesser stå mot hverandre, vil være større i Europaparlamentet enn i Rådet. Resultatet ble også fremstilt som en viktig seier for sosialistpartiet (PES), da man der i gården oppfattet seg selv som den avgjørende aktør i kampen for å sikre sosiale og faglige rettigheter i medlemslandene og unngå sosial dumping, ved at tjenesteytere fra lavtlønnsland ikke skal kunne tilby tjenester basert på lønns- og arbeidsvilkår fra hjemlandet.

Andre viktige saker som kort kan nevnes var:
 
• Debatten om EUs utvidelsesstrategi – i etterkant av Kommisjonens meddelelse:
To ulike rapportforslag ble behandlet i komitemøter i marginen av sesjonen. Dette gjaldt Alexander Stubbs rapport om EUs integrasjonskapasitet, som ble behandlet i konstitusjonskomiteen og Elmar Broks utkast til rapport om Kommisjonens meddelelse om utvidelsesstrategien. I begge disse rapportutkastene knyttes mulighetene til videre utvidelser av unionen opp mot forfatningstraktatens fremtid, og både Brok og Stubb utmerker seg ved å være klare motstandere av ”cherry-picking”, noe som innebærer at de anser det nødvendig å innføre forfatningstrakteten mer eller mindre i sin helhet. Stubb understreker også at spørsmålet om inegrasjonskapasitet omhandler EUs evne til å ta opp nye medlemmer, ikke hva situasjonen er i kanditatlandet. Han viser også til at det utover forfatningstraktaten vil være finansielle og budsjettmessige spørsmål som må avklares før videre utvidelser. Broks rapportutkast er som ventet kritisk i sin holdning til forhandlingene med Tyrkia, og han ber Kommisjonen og Rådet om å klargjøre hva konsekvensene av et mulig forhandlingsbrudd i desember vil være. Han gjentar også sitt standpunkt/ide om at man fra EUs side bør søke å tilby kandidatlandene et mulig ”multilateralt rammeverk” på veien mot – eller som alternativ til – fullt medlemskap.
 
• Besøk av den georgiske presidenten Mikhail Saakashvili:
Den georgiske presidenten var invitert som statsleder til å holde en halvtimes tale til parlamentet i plenum. I tillegg gjennomførte han et møte med utenrikskomiteen. Saakashvili understreket at Georgia er å regne som en gammel europeisk kulturnasjon, med sterke historiske bånd vestover. Han sa at EU-medlemskap foreløpig ikke sto på den politiske dagsorden for Georgia (”a distant goal”), men la til at det var de europeiske idealer og prinsipper som ligger til grunn for landets utvikling, og som han ber om støtte til fra Den europeiske union. Presidenten vektla videre den fremgang man har opplevd i Georgia siden ”roserevolusjonen”, og understreket særlig resultatene i kampen mot korrupsjon og styrking av politi- og rettsvesen, men også på det økonomiske området. Han etterlyste også en sterkere og mer aktiv demokratisk opposisjon i landet. Når det gjaldt Georgias forhold til russland tok Saakashvili utgangspunkt i uttalelsen fra EU-toppmøtet i Finland, hvor det ble uttalt at ”innflytelsessfærens tid er over”. Han viste til hendelsene i 1938 og 1956, og uttrykte håp om at Europa denne gang ville ta den lille part mer i forsvar, og takket EU generelt, og Europaparlamentet spesielt, for den støtte som til nå var uttrykt. Han viste til de tiltak Russland har gjennomført mot Georgia, og georgiere i Russland, og mente dette i realiteten innebærer full økonomiske blokade av landet. Han understreket likevel at Georgia fullt ut var rede til dialog med Russland for å løse alle uoverensstemmelser. Til sist avviste presidenten de avholdte folkeavstemmingene i Abkhasia og Sør-Ossetia som latterlige og fullstendig udemokratiske. Også her understreket han imidlertid at Georgias vilje til forhandlinger og kompromiss, hvor de aktuelle minoritetene vil få tilkjent nødvendig autonomi og beskyttelse.
 
• Situasjonen i Gaza: Europaparlamentet vedtok også en resolusjon om situasjonen på Gazastripen.
Opprinnelig hadde seks ulike partigrupper lagt fram hvert sitt forslag til tekst, men før voteringen klarte fem av disse å samle seg om en felles tekst. I resolusjonen uttrykker Parlamentet sympati for familiene til ofrene for bombingen i Beit Hanoun og alle andre sivile ofre. De uttrykker videre dyp indignasjon over Israels militære operasjon i Beit Hanoun og Gaza, og fordømmer Israels bruk av uforholdsmessige tiltak, som underminerer forsøk på å få i gang fredsprosessen. Den israelske regjeringen anmodes om å umiddelbart stanse de militære operasjonene på Gazastripen. Parlamentet gir uttrykk for at det er "extremely concerned" over ødeleggelsen av offentlig infrastruktur og private hjem, mangelen på tilgang til vann, mat og elektrisitet, ødeleggelsen av dyrkbar jord og den totale blokaden av Gazastripen. Det slås fast at forholdsmessige angrep på sivilbefolkningen representerer et brudd på grunnleggende rettigheter nedfelt i internasjonal rett og i Geneve-konvensjonen. Det blir også uttalt at voldsspiralen truer de palestinske selvstyremyndighetenes innsats for å danne en ny samlingsregjering. Mangelen på en sterk og klar holdning fra det internasjonale samfunn til den pågående krisen beklages, og USAs blokkering av FNs sikkerhetsråd påpekes. Det vises også bl.a. til at den flernasjonale styrken i Libanon bør være et eksempel for hvordan man kan beskytte begge parters sivilbefolkning. Resolusjonsvedtaket fulgte etter en engasjert debatt i Parlamentet onsdag, der en rekke parlamentsmedlemmer fra hele det politiske spekteret kom med hard kritikk av Israel. Lederen for den konservative gruppen, EPP, Hans-Gert Pottering - som vanligvis holder seg til meget moderate uttalelser når det er snakk om Midtøsten - kritiserte USAs veto av Qatars forslag til en fordømmelse fra Sikkerhetsrådet av aksjonen i Beit Hanoun.
 
• Nordlig Dimensjon – Krav om egen strategi for Østersjøen:
Parlamentet vedtok en rapport fra den finske MEP Alexander Stubb, hvor hovedpoenget er at man ber om økt fokus på – og mer penger til – østersjøområdet. Det peker særlig på de store miljøutfordringene, samt på behovet for særlige tiltak i forhold til Kaliningrad-enklaven og generelt i forholdet til Russland. Økt fokus på den nordlige transportkorridor (innenfor rammene av transeuropeiske transportnettverk) blir også nevnt. Et endringsforslag fra ALDE (de liberale), ved bl.a. Diana Wallis, om at rapporten kort skulle vise til at Nordlig Dimensjon også omfatter andre geografiske områder, som Barentsområdet og generelle arktiske strøk, så vel som partnerlandene Norge, Island og Russland, ble vedtatt, og følgelig tatt inn i rapporten.
 
• Presentasjon av Kommisjonens arbeidsprogram for 2007:
Kommisjonspresident Barroso presenterte arbeidsprogrammet, etterfulgt av en relativt kort debatt. Programmet inneholder totalt 21 strategiske initiativ, samt ytterligere enkelte (sekundære) prioriterte områder. Forenklet lovgiving vil fremdeles være et prioritert satsingsområde, og målsettingen er å redusere de totale administrative kostnadene med 25% innen 2012. Av de viktigste politikkområdene kan kort nevnes: Videreføring av arbeidet med å etablere en felles energipolitikk, miljø, herunder tiltak mot klimaendringer, demografi og immigrasjonsspørsmål, det indre marked, med spesiell fokus på forsvarsindustrien og sikkerhet og kampen mot terrorisme. Reaksjonene fra de politiske gruppene var i hovedsak forsiktig positive, særlig ved at Kommisjonen har valgt å fokusere på noen færre prioriterte områder, og for at man intensiverer arbeidet med å redusere byråkratiske hindringer.

Neste (mini)sesjon i Europaparlamentet finner sted i Brussel 29. og 30. november.